Ravnsborg (Asker gnr 28)

Ravnsborg er gårdsnr. 28 i Asker kommune, Ravnsborgveien 9, rett nord for Holmenkrysset. Gården het opprinnelig Jøssi, et gårdsnavn med endelsen -vin. Betydning av forstavelsen er ukjent. Gården hadde to bruk i middelalderen.

Ravnsborg
Tunet på Ravnsborg. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Alt. navn:	Jøssi
Fylke:	Viken
Kommune:	Asker
Gnr.:	28
Adresse:	Ravnsborgveien 9

Jøssi var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eiere var kongen (staten) og Nesøygodset med like store parter, og brukeren het Gunder. Eiendomsregistre på 1700-tallet oppfører «Jøssi med Holmen og Ravnsborg» som én gård. Knut Hanssøn Ravn som bodde på Jøssi til 1686, oppførte en bygning der, kalt «huset Ravnsborg». Ved takst i 1715 hadde Jøssi et stort stuehus, drengestue, vedskjul, stall, fjøs, stabbur, låve og kjone (korntørke).

Huset Ravnsborg lå for seg, antakelig ved den nye Kongeveien. Våren 1716 brukte svenske styrker gården som hovedkvarter under forsøkene på å nedkjempe de norske stillingene ved Gjellebekk. Da gårdstunet senere ble flyttet til veien, ble navnet Jøssi fortrengt av Ravnsborg. Eieren, sogneprest Frantz Vogelius, skilte ut Holmen som eget bruk i 1748. Der var det gjestgiveri fra midten av 1600-tallet. Ved delingen fulgte gjestgiverbevillingen Jøssi/Ravnsborg. Gjestgiveriet var eneste skysstasjon mellom Christiania og Bragernes inntil Gjellebekk ble åpnet i 1779. Skysstasjonen ble flyttet til Asker i 1862, mens gjestgiveriet ble drevet av gårdens eiere til ca. 1905. Det var landhandel i en lav sidebygning, som ennå står tett inntil Kongeveien, som gikk forbi fra ca. 1665. Ravnsborg var fast sted for møter i bygdetinget fra 1740-tallet til 1890-årene og et samlingssted i bygda. Malere som Christian Krohg, Frits Thaulow og C.A. Lorentzen har foreviget gården i sine malerier.

Gårdens eier i annen halvdel av 1600-tallet var Morten Nielsen Leuch gift med Eva Mortensdotter, datter av sorenskriver og rådmann Morten Lauritssøn Ugla. Gården kom siden ofte på salg, og ingen gårdbrukerslekt etablerte seg på gården før Rikvold Larssøn fra Vøyen i Asker kjøpte den i 1769. Hans etterslekt har siden hatt gården med et lite avbrudd på sju år. 1920–50 ble store deler utbygd med boliger. Gårdstunet og et mindre jordbruksareal fikk bruksnr. 28/54 i 1928 og produksjonen ble frukt, bær og grønnsaker. Nå dyrkes urter i veksthus. Eier fra 1996 er Jan Tore Andersen.

I 1826 hadde gården 210 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 40 dekar dyrket jord, 2 hester, 1 storfe.

Husmannsplasser

Fjellstad (første gang registrert 1825), Gata (1865), Brusetsvingen, også kalt Haugen og Skomakerstua (1865).