Roald Amundsens aeroplan på Kjeller
Bjørn Hafsten har stilt denne artikkelen til disposisjon for Kjellerhistorien. Den ble første gang publisert i bladet "Flyhistorie" nr. 59, mars 2021, utgitt av Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.
Finansiering
Vinteren 1913-1914 gjennomførte Roald Amundsen en svært omfattende foredragsturne i store deler av Europa. For eksempel ble han i København 19. januar 1914, mottatt av over 1200 begeistrede tilhørere. Da foredragets siste lysbilde i farger som viste det norske flagg plantet på Sydpolen, ville jubelen ingen ende ta. Foredragene skulle skaffe penger til Amundsens neste ekspedisjon med Nordpolen som mål. I tillegg var andre av Sydpolekspedisjonens medlemmer og holdt foredrag i Norge for å reise nok midler. De resterende utgiftene til Sydpolsekspedisjonen samt en ny ekspedisjon til Nordpolen, ble av Amundsen anslått til å koste ikke mindre enn en million norske kroner, eller nesten 1,4 milliarder kroner omregnet til dagens pengeverdi. Til denne nye ekspedisjonen ønsket Amundsen å bruke fly til rekognosering. Han hadde derfor bestilt to fly i USA og hyret inn den amerikanske flygeren McGregor Stephenson. Planen var å la polarskuta «Fram» seile fra Sør-Amerika til San Francisco, som skulle være ekspedisjonens utgangspunkt. Nå ble «Fram» så kraftig forsinket på denne turen at hele ekspedisjonen måtte utsettes til våren 1915. Dette ga Amundsen litt tid til selv å utdanne seg som flyger. Etter å ha kommet hjem til Norge 16. mars 1914, kontaktet han derfor sin gode venn kaptein Einar Sem-Jacobsen, i hans egenskap som sjef for Hærens Flyvevæsens tekniske avdeling, det som senere ble flyfabrikken på Kjeller.
Prøvetur til Lillehammer
Lørdag 4. april var alt klart for Amundsens første prøvetur. Flyet som ble brukt ved denne anledningen var aeroplan nummer 3, en norsk-bygget Farman MF 7 Longhorn som var prøvefløyet for første gang 27. juli 1913. Med Sem-Jacobsen bak spaken tok de to av fra Kjeller ved 12-tiden. Det var lavt skydekke så flyhøyden ble deretter. På første del av turen hadde de følge av premierløytnant Fredrik Chr. Sejersted i aeroplan nummer 2, men på høyde med Nannestad snudde han og herfra var de alene. Sem-Jacobsen fulgte stort sett jernbanelinjen nordover langs Mjøsa. Flyhøyden på turen var omkring 200 meter. Alt fungerte normalt og etter å ha fått Lillehammer i sikte, bestemte Sem-Jacobsen at det fikk være nok. Han tok flyet i en sving over byen før han satte det ned på Lysgårdsjordet. På jordet lå det ganske dyp og våt snø, så det var ren flaks at de kom fra det uten større uhell. Farmann nr. 3 var nemlig utstyrt med hjulunderstell, noe som ikke gjorde saken bedre. Heldigvis slapp de unna med et par løsnede barduner og mekanikerhjelp ble telegrafisk rekvirert fra Kjeller. Returen måtte derfor utsettes til dagen etter og de tok derfor inn på Victoria hotell.
Returferden til Kjeller
Søndag 5. april, som også var starten på påskeuken i 1914, opprant med skyet vær og en god del vind. Sem-Jacobsen valgte likevel å ta sjansen på å fly tilbake til Kjeller. Han fikk ordnet med tråkking av en slags startbane i snøen på Lysgårdsjordet. Et par tusen ivrige tilskuere var møtt fram for å bevitne denne enestående hendelsen. Ikke bare fikk de se et fly, men i tillegg selveste Roald Amundsen. Omkring klokka halv ett var aeroplan nr. 3 igjen i luften og kursen ble denne gang satt mot Gjøvik. Herfra fortsatte de mot Røykenvik, Hønefoss og Nittedal før de landet på Kjeller klokka kvart på tre. Kastevinder hadde vært et problem under størstedelen av turen, men de to om bord klarte seg bra. Amundsen var svært fornøyd med Sem-Jacobsens egenskaper som pilot og selv var han blitt fullstendig overbevist at han skulle utdanne seg til flyger.
Flytrening og flykjøp
Allerede 15. april begynte Amundsen på opplæringen med Sem-Jacobsen som lærer. Aeroplan nr. 3 var for anledningen utstyrt med dobbelt styre slik at både lærer og elev kunne kontrollere flyet. Etter bare et par dager fikk Amundsen lov å prøve seg på enkle manøvre. Samtidig med flygingen på Kjeller forsøkte Amundsen å få solgt de to flyene han hadde bestilt i USA. Han ville nå erstatte dem med fly av Farman-typen. Det lyktes ham å få annullert kontrakten og 2. mai dro han og Sem-Jacobsen med toget til Berlin og Johannisthal flyplass. Her var en annen flyger, den tyske løytnant Wilhelm Filchner, som skulle være med på den planlagte Nordpol-ekspedisjonen. Amundsen ville bare sjekke ut hvordan treningen hans gikk og fikk seg samtidig en liten flytur, men bare som passasjer. Etter noen dager i Tyskland gikk turen videre til Frankrike og Paris, eller nærmere bestemt Farman-fabrikkens flyskole i Buc, litt utenfor selve byen. Her kjøpte Amundsen et fly, trolig en Farman MF 8 med 19 meters vingespenn og beregnet for bruk med flottører. Flyets motor var en 100 hk Renault. Amundsen returnerte straks til Kristiania mens Sem-Jacobsen ble igjen for å overta flyet samt å fly det hjem til Norge. Onsdag 20. mai ble flyet formelt overtatt og samme ettermiddag kunne Sem-Jacobsen sette kurs for Kristiania og Kjeller. Med seg om bord hadde han flymekaniker sersjant Johannes Nielsen som var kommet etter til Frankrike.
Hjemturen fra Frankrike
Turen nordover gikk i små etapper, først omkring 100 kilometer til Amiens og så videre til byen Fourmies ved grensen til Belgia. Under landingen her ble flyet noe skadd og måtte repareres. Dette ble raskt effektuert og reisen fortsatte til den lille belgiske byen Ans nær Liege. Her ble været dårlig med sterk vind, og et forsøk på å fly videre til Tyskland måtte avbrytes med retur til Ans. Nå dukket det opp andre problemer. Sem-Jacobsens permisjon var utløpet og han fikk telegrafisk beskjed om å melde seg til tjeneste så snart som mulig. Han så derfor ingen annen mulighet enn å avbryte hele flyturen og tok første tog hjemover. Mekaniker Nielsen ble igjen i Ans for å demontere flyet samt å få det transportert hjemover. Det ble først med jernbane til Antwerpen og derfra med Fred. Olsen-skuta «Brabant» til Kristiania, hvor båt og fly ankom den 17. juni. Dagen etter ble flyet fraktet fra Lillestrøm stasjon og inn på selve Kjeller flyplass. På Kjeller var det plassproblemer og Amundsens fly måtte midlertidig lagres umontert.
Dramatisk sertifikatprøve
Etter Sem-Jacobsens hjemkomst fortsatte flytreningen for Roald Amundsen. De to utførte en rekke turer, trolig alle med aeroplan nr. 3. Amundsens sertifikatprøve ble fastsatt til torsdag 11. juni 1914 og den skulle finne sted på Gardermoen ekserserplass. Her var det laget en slags bane hvor Amundsen skulle fly en rekke 8-tall mellom peler på bakken, i tillegg til start og landinger. Til stede var det dommere som skulle avgjøre resultatet av prøven. Fra Kjeller deltok foruten Sem-Jacobsen og Amundsen i aeroplan nummer 3, også Rittmester Henrik Thaulow som sjef for Hærens Flyvevæsens taktiske avdeling, i aeroplan nummer 2. På Gardermoen og områdene rundt hadde ryktene gått om Amundsens sertifikatprøve. Over tusen soldater, offiserer og sivile hadde møtt fram og jubelen sto i taket da de to flyene viste seg over plassen. Amundsen ville straks i gang med prøven og han og Sem-Jacobsen tok av. Fra bakken ble det sett at flyet hadde visse problemer med å komme opp, og fra en høyde på 60-70 meter gjorde flyet en skarp sving før motoren ble slått av. Tilskuerne trodde nesten ikke det de så da flyet styrtet i bakken med gondolen først. Stor var derfor lettelsen da Amundsen hoppet ut, tilsynelatende uskadd. Sem-Jacobsen var blitt klemt mot rattet og måtte ha hjelp for å komme løs. Det viste seg at begge hadde sluppet fra det nesten uten en skramme. Verre var det med flyet som nærmest ble slått til pinneved. Havariårsaken viste seg å være en feil på et beslag på aktre høyderor.
Amundsen var ikke den som lot et «lite» havari hindre ham fra å avlegge sertifikatprøven. Han fikk låne Thaulows fly og gjennomførte en nærmest prikkfri prøve, igjen til enda mer jubel fra de frammøtte. Det hele ble avsluttet med en improvisert festlighet i Akershus Dragonoffiserers messe.
Verdenskrigen bryter ut
Begivenhetene ute i Europa overskygget straks hendelsene her hjemme. Skuddene i Sarajevo den 28. juni som drepte den østerrikske tronarvingen Franz Ferdinand og hans kone, var en utløsende faktor for utbruddet av det som ble den første verdenskrigen. Den 4. august invaderte tyske styrker Belgia og krigen var et faktum. Norge erklærte seg som nøytral part i krigen og Marinen ble mobilisert for å bevokte den norske kyst mot de krigførende partene. Dette inkluderte også Marinens Flyvevæsen som var i sin svært spede begynnelse med bare ett eneste fly til rådighet.
Forsvarsdepartementet viste interesse for å kjøpe både Amundsens Farman og Tryggve Grans Bleriot som Gran hadde krysset Nordsjøen med bare kort tid tidligere. Den 3. august meddelte Amundsen at han ga sitt fly gratis til Staten uten forbehold, og at han stilte seg til rådighet som flyger. Departementet bestemte noen dager senere at Amundsens fly, som kunne utstyres med flottører, skulle lånes ut til Marinen for å avhjelpe situasjonen der. Kaptein Halfdan Gyth Dehli i Marinens Flyvevæsen hentet Amundsens Farman på Kjeller og fløy det til Horten hvor flottører ble montert. Turen fant sted om kvelden 6. august og tok en time og fem minutter. I Horten inngikk flyet i 1. Flyvegruppe underlagt Marinens Tønsbergavdeling med ansvar for kontroll av skipstrafikken i ytre Kristianiafjord mellom Jomfruland og Hvalerøyene. Sammen med Marinens Rumpler Taube «Start» i helt ny og gjenoppbygget versjon, utgjorde de to flyene den operative delen av Norges luftforsvar i nesten et helt år fram til sommeren og høsten 1915. Den offensive del av flyenes utrustning besto av en Colt pistol til piloten og et Krag-Jørgensen gevær til observatøren. Sekundært skulle flyene brukes til opplæring av nye flygere og observatører. Fra sommeren 1915 fikk Marinen levert de første norskbyggede sjøflyene av typen M.F.1 basert på tegninger fra Kjeller av Farman MF.7 «Longhorn». Roald Amundsens fly kunne derfor leveres tilbake til Hæren, en oppgave som ble overlatt til Marineflygeren premierløytnant Thomas Juel Thommessen. Han valgte å fly med flottører fra Horten til Lindøya utenfor Kristiania. Her ble flyet trukket på land og påsatt hjulunderstell for den siste turen opp til Kjeller. Det var premierløytnant Leiv Holmsen som var tildelt oppdraget. Etter en tur på omkring 20 minutter, landet han og flyet på Kjeller i god behold like før klokken ni på kvelden 6. august 1915.
Nytt havari
Roald Amundsens fly inngikk fra nå av i Flyvevæsenets taktiske avdeling. Den 19 meter lange øvre vingen ble erstattet med en av samme type som på de øvrige Farman-typene. Flyet fikk i Hærens Flyvevæsen nummer 3 og gitt navnet «Roald Amundsen». Noen lang karriere i Hæren fikk Amundsens fly ikke. Allerede den 27. juli 1916 styrtet sersjant Nils Monsen Herland i bakken da siderorene hadde låst seg. Herland slapp uskadd fra havariet men flyet var totalvrak. Deler av flyet skal ha blitt brukt under produksjon av flyfabrikkens byggenummer 17, som med Hærens nummer 13 var en Farman-type uten høyderor foran. Amundsen-flyet hadde i Hærens tjeneste vært i luften i 54 timer og to minutter, fordelt på ikke mindre enn 391 flyginger.
Polferden utsettes
I likhet med Tryggve Gran, tilbød Amundsen seg å gå inn i Hærens Flyvevæsen, men hans alder ble nok et uoverstigelig hinder. Han var født den 16. juli 1872 og var nesten 42 år gammel da han tok flysertifikatet. Kort tid etter ga Amundsen også avkall på de penger Staten skulle bevilget for en fremtidig Nordpolsekspedisjon. Polarskuta "Fram" var ankommet Norge og var nå på Marineverftet i Horten for en grundig overhaling. Verdenskrigens omfang gjorde det umulig å tidfeste en ny Polferd og det meste ble lagt på is.
Kilder
- Nasjonalbiblioteket avisdatabase på nb.no.
- Hærens flyvåpens arkiv 1912-1940 ved Riksarkivet i Oslo.
- Illustrasjoner fra Digitaltmuseum.no
- Illustrasjoner fra eget arkiv.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |