Sør-Troms yrkesskole

Sør-Troms yrkesskole ble etablert 1. november 1950 av Andørja kommune, Astafjord kommune, Bjarkøy kommune, Gratangen kommune, Harstad kommune, Ibestad kommune, Kvæfjord kommune, Torsken kommune, Trondenes kommune, Sandtorg kommune, og Salangen kommune. Senere kom også Lavangen kommune med.

Sør-Troms yrkesskoles bygninger 1962. Den nær kvadratiske, fire etasjes betongblokka inneholdt administrasjonsfløy med lærerværelse og teoriundervisningslokaler. I den blå hallen nedenfor var det sveise- og plateverksted inklusive en avdeling for blikkarbeid. I de lange røde brakkene var det rørleggerverksted, smie, maskinverksted og annet. I den gule bygningen til venstre for hovedbygget var det søm. Mens de to betngbyggene bak hovedbygget inneholdt skolekantine, internat og vaktmesterbolig.

Foto: Fjellanger Widweøe/Sør-Troms museum.

Sør-Troms yrkesskoles skoleskip D/S H. Angel Olsen. I bakgrunnen ses litt av Harstad Automobilforretnings verksted og BPs bensinstasjon, som var eid og driftet av drosjene i Harstad - mellom Rasch-Tellefsen-bygget og Grand hotell.

Foto: Sør-Troms museum.

Yrkesopplæringen hadde tidligere skjedd enten individuelt eller ved noe spredt organisert virksomhet. Blant annet ble det utdannet sveisere i det gamle støperiet, «Støpeskjeen», ved KMV i Sigurds gate.

Formålet var å drive teoretisk og praktisk opplæring innen håndverk- og industrifag. Etter hvert ble det også avdeling for kjole- og draktsøm samt handels-og kontorfag.

I begynnelsen fant undervisningen sted i til sammen 500 kvm leide lokaler hos Sigvart Bachs Verksted AS i Harstadhamn. Men høsten 1953 kunne skolen ta i bruk nytt skoleanlegg i Harstadbotn med teoribygg, verkstedbygg og internatbygg. Utbyggingen foregikk i fere byggetrinn, og mye av arbeidet ble utført som praktisk elevarbeid. Antall elever som fullførte skolen de ti første årene steg fra 129 i 1950 til 289 i 1960.

I 1952 ble byggingen av Sør-Troms Yrkesskole satt i gang like i nærheten av Mathiassens Mek.Verksted i Harstadbotn. Da første byggetrinn stod ferdig i 1953–1954, var det en flott skole med høy standard også i nasjonal sammenheng. Fra 1958 fikk skolen eget skoleskip. Det var en gave fra Hans Angel Olsen og ble pusset opp ved KMV før det ble tatt i bruk. Fra 1959 ble det holdt forkurs til teknisk skole i Harstad. Da det var fullført, kunne man for eksempel reise til Narvik, Trondheim eller Bergen for å studere ved de tekniske skolene der. Narvik tekniske skole var lenge landsdelens fremste tekniske læreinstitusjon fra den startet i 1955. Fra 1954 var det i tillegg mulig å reise over Kvæfjordeidet til Borkenes for å begynne på Statens Hage-bruksskole, Rå eller til Bodø, Honningsvåg eller Vadsø for å gå på fiskerifagskole.

I 1963 overtok Troms fylkeskommune skolen samtidig som privatskolen J. Mehus' handelsskole ble innlemmet i skolen med Jetmund Mehus som undervisningsleder. I 1968 gikk denne undervisningen under navnet Harstad Handelsskole med Mehus som rektor.

Ti år etter innvielsen var yrkesskolen i Harstad blitt for liten, og kun halvparten av søkerne kom inn. Det ble snart enighet om at man hadde behov for et større område enn det som var tilgjengelig i Harstadbotn. Stangnes videregående skole stod ferdig i 1978, sju år etter at arbeidet ble satt i gang.

I 1974 kom Lov om videregånde skole og dermed et stort behov for nye skolebygg. Skolen fikk nå navnet navnet Harstadbotn videregående skole, og etter hvert ble deler av undervisninger overført til Stangnes videregående skole, som fikk nytt skolebygg i 1978. 1. august 2003 ble de to skolene fusjonert og all undervisning lagt til Stangnes.

Skolens rektorer:

1952: Sigurd Gjevik
1952: Johan Kvikstad
1961: Dagfinn Arntzen
1967 Jon Hovrud

Kilder

Ulf Mathiassen: «Fra lærlingeskole til videregånde skole – En kort reise i Sør-Troms yrkesskoles historie». Årbok for Harstad 2009.
Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.