Sørkedalsveien
Sørkedalsveien i Oslo går fra Majorstua til Sørkedalen. Den begynner som en fortsettelse av Bogstadveiens løp og går fram til en snuplass ved Skansebakken i Sørkedalen. Veien er svært gammel, men navnet ble offisielt først i 1917. Fram til 1879 ble navnet brukt på den nåværende Bogstadveien.
Begynnelsen av Sørkedalsveien: nr. 1, 3, 5 fra 1936–1938 på høyre side, og nr. 2, Kinopaleet fra 1924 til venstre.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1939).
Sett vestover fra veiens første del.
Foto: Roy Olsen (2009).
Sett mot øst fra rundkjøringa i krysset med Fridtjof Nansens vei og Thaulows vei.
Foto: Roy Olsen (2011).
På Røa med nr. 187 til venstre.
Foto: Roy Olsen (2009).
Sett sørover med nr. 537, Bogstadskolen (Strømskolen).
Foto: Roy Olsen (2011).
Sett sørover med nr. 821, Nedre Solberg.
Foto: Roy Olsen (2011).
Sett mot sør ved nr. 963, Stubberud.
Foto: Roy Olsen (2011).
Litt vestenfor landhandlen og skolen.
Foto: Roy Olsen (2011).
Sett mot øst ved nr. 1049, Norddal.
Foto: Roy Olsen (2011).
Sørkedalsveiens ende på Skansebakken. Her er også endeholdeplassen for bussruten gjennom dalen.
Foto: Roy Olsen (2011).
Veiløpet i nederste del har blitt noe endra. Det gikk opprinnelig der man nå finner Fridtjof Nansens vei og fikk dagens trasé tidlig på 1900-tallet.
Fra Makrellbekken og USAs ambassade og til Huseby leir dannes veien den nordlige avgrensningen av Husebyskogen.
Veien er nummerert fram til Voksen. Etter dette er det så spredt bebyggelse at man i stedet bruker Sørkedalsnumre, for eksempel Sørkedalen 1014 for Sørkedalen landhandel og kafé.
Brukene Strøm, Årnes, Holtet og Storbråtan inngår i en større eiendom, gnr. 13/36, som ble skilt ut fra Bogstad gård i 1955.
Eiendommer
Nummerert del
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1936–1938 | Bygård | Sjuetasjes leiegård med næringslokaler i første etasje. Arkitekt I. Suphammer. Restaurant Larsen holder til her. Adkomst til Majorstuen stasjon gjennom åpning i bygningen. | 
|
| 2 | 1924 | Kinobygning | Kinopaleet, arkitekt Lorentz Harboe Ree og Carl Buch, Revet i 1964, tomten ubebygget. | 
|
| 3 | 1936–1938 | Bygård | Sjuetasjes leiegård med næringslokaler i første etasje. Arkitekt I. Suphammer. |
|
| 5 | 1936–1938 | Bygård | Sjuetasjes leiegård med næringslokaler i første etasje. Arkitekt I. Suphammer. | |
| 6 | 2000–2001 | Kontorbygg | KPMG-bygningen, arkitekt Lund & Slaatto v/ Pål Bjørnstad. 70 meter høyt med atten etasjer. Tidligere Philipsbygget fra 1956–1958, arkitekt Frithjof Stoud Platou, revet i kontrollert sprengning 2000. | 
|
| 7–13 | 2005–2009 | Boligkompleks | Nye Major, arkitekt Arcasa Arkitekter. 300 leiligheter, kontorer og næringslokaler. | |
| 8 | 1988 | Kontorbygg | Statoilgården, oppr. Norolgården. Arkitekt Arki-Forum. Administrasjonsbygning for Statoil. Under krigen rekvirert til Lager Sørkedalsveien 8 und 11. | |
| 10 | 1954–1959 | Forretningsbygg | Arkitekt Odd Nansen og Vilhelm Reinhardt. Oppført for bl.a. Aas & Wahls Boktrykkeri og Ernst G. Mortensens forlag. Ombygd til kjøpesenteret Colosseum senter. | |
| 11 | 2005–2009 | Boligkompleks | Se ovenfor 7–13. Tidligere lå denne adressen litt lenger oppe i veien i dagens nr 15–17, hvor det tidligere var gartnerier, nå boligblokker oppført for Holmenkolbanens funksjonærer 1949-1950. Til 1939 gikk Røabanen her og krysset Sørkedalsveien. Under krigen rekvirert til Lager Sørkedalsveien 8 und 11. | |
| 15 | 1949–1950 | Boligblokk | Boliger for Holmenkollbanens funksjonærer. Arkitekt Kristofer Lange. | |
| 17 | 1949–1950 | Boligblokk | Boliger for Holmenkollbanens funksjonærer. Arkitekt Kristofer Lange. | |
| 21 | 1949–1950 | Boligblokk | Boliger for Holmenkollbanens funksjonærer. Arkitekt Kristofer Lange. | |
| 23 | 1949–1950 | Boligblokk | Boliger for Holmenkollbanens funksjonærer. Arkitekt Kristofer Lange. | |
| 24 | Bolig | 
| ||
| 27 | 1993 | Politistasjon | Majorstua politistasjon. Sjuetasjers bygning med celleavdeling i kjelleren. | 
|
| 31 | 1860-åra | Villa | Solbakken, villa i sveitserstil. Lagt til apoteker Harald Conrad Thaulows eiendom Volvat i 1874 og brukt som gjestehus. Senere bebodd av høyesterettsadvokat og politiker Christian Ludvig Jensen (1885–1973), ordfører i Aker 1935–45, stortingsrepresentant 1937–45 og midlertidig fylkesmann i Oslo og Akershus mai–sept. 1945. Idag kontorer. | |
| 32 | 1919 | Villa | Nybarokk villa med innslag av empire og ny-louis seize. Arkitekt Olaf Boye. | |
| 33 | 1965 | Kontorbygg | Ring-huset, rund bygning oppført for firma Gustav A. Ring A/S. Ring medisinske senter fra 1985 til 1992; flytta på andre siden av Diakonveien til Borgenveien 2A (ref. nr 37) og heter nå Volvat medisinske senter. Nå møbelkjeden Skeidar. | 
|
| 35 | 1859 | Skole | Her lå Frøen skole, oppført i 1859 i sveitserstil, lagt ned i 1905, og senere brukt som pleiehjem for epileptikere, deretter lærerbolig for Vinderen skole. Revet i 1962 og inngår nå i nr. 33. | 
|
| 37 | 1933–1934 | Kontorbygg | Oppført som administrasjonsbygning i to etasjer for Aker Elektrisitetsverk, kommunearkitekt Georg Greve. I tillegg var det en lagerbygning ved siden av mot Borgenveien og en frittliggende funksjonærbolig. Senere andre kommunale kontorer, fra 1992 Ring medisinske senter, nå Volvat medisinske senter og adresse Borgenveien 2A. | 
|
| 41 | 1924 | Villa | «Villa Tabor» nybarokk murvilla oppført for murmester Karl W. Johnsen (Brødrene Johnsen) (arkitekt F. W. Schultz) | 
|
| 43 | 1920-tallet | Villa | Nybarokk murvilla | 
|
| 64 | 1909/1930 | Krematorium | Vestre krematorium. Arkitekt Oscar Hoff. | 
|
| 66 | Gravlund | Vestre gravlund | 
| |
| 81 | 1933–1934 | Forretningsgård | Buet fasade i typisk funksjonalisme ut mot Smestadkrysset, arkitekt Peter Daniel Hofflund. Ca. 850 m². Restauranten Bakkekroen i andre etasje. Forskjellige småbutikker i første etasje samt begravelsebyrå. | 
|
| 86 | 1914 | Villa | Ekelund, arkitekt Ivar Næss (1878–1936) | |
| 88 | Villa | 
| ||
| 91 | Villa | Villaen «Rosenhøi», stor nybarokk villa, nå med adresse Smestadhagan 6, med stor eplehage ned mot Sørkedalsveien. I hagen, ved siden og på baksiden av huset er det fra 2000 bygget 14, hovedsakelig småhus. | ||
| 93 | Opprinnelig hotell | Her lå tidligere Smestad Hotell og restaurant, åpnet i 1953, opprinnelig en stor nybarokk villa, med tilbygg fra 1963. Lagt ned i 2000, revet og erstattet med boligsameiet Smestadhagan 22A og 22B med adresse dit. | 
| |
| 106 | Idrettshall | Her lå tidligere husmannsplassen Trasop, revet september 1958. Idag Njårdhallen (1958–1960), arkitekter Frode Rinnan og Roar Wik. | 
| |
| 110 | Ca 1800 | Husmannsplass | Gjetebråten under Nordre Huseby. Idag bolig. | 
|
| 127 | 1947–1950 | Bolig, tidl. husmannsplass | Her lå tidligere husmannsplassen Hellerud. Idag horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda. | 
|
| 129 | 1947–1950 | Bolig | Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda. | |
| 131 | 1947–1950 | Bolig | Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda. | |
| 133 | 1947–1950 | Bolig | Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda. | |
| 134 | Ca 1850 | Husmannsplass | Her lå tidligere husmannsplassen Teigen, en etasjes hus i panelt tømmer. Flyttet i 1982 til nr. 148, Huseby leir. | |
| 135 | 1947–1950 | Bolig | Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda. | |
| 137 | 1947–1950 | Bolig | Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del avHusebygrenda. | |
| 139 | 1947–1950 | Bolig | Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda. | |
| 143 | Ca 1750 | Husmannsplass | Persbråten under Nedre Smestad. | |
| 148 | Militærleir | Opprinnelig Nordre Huseby gård. Idag Huseby leir, brukes av H.M. Kongens Garde, tidligere også Forsvarets overkommando (nedlagt 2003) hvor husmannsplassen England under Nordre Huseby lå. Våningshuset fra denne er bevart. | 
| |
| 167 | 1909/1948 | Skole | Huseby skole, arkitekt Oluf Nicolai Roll (trebygning 1860–1861), Harald Bødtker (murbygg 1910), Georg Greve (utvidelse 1935) | 
|
| 208 | 
| |||
| 220 | 1930-tallet | Enebolig | Bolig og atelier for Nic Schiøll (1901–1984) fra 1937 | 
|
| 230 | Boligblokk | Butikk i første etasje, tidligere Røa-Kvikk kolonialforretning. | ||
| 238 | Boligblokk | Forretningslokaler i første etasje. Tidligere blant annet Egil Spærens kjøttforretning og Woxen kolonial og kjøkkenutstyr. | ||
| 243 | Bolig | Blant beboere var Torolv Herstad, tennisspiller og skihopper. Han anla i 1950-åra en 20-meters hoppbakke i skråningen mot Voksens jorde. Hoppbakken ble revet omkring 1980 fordi det skulle bygges en enebolig i unnarennet. | ||
| 246/248 | Bolig/smie | Opprinnelig smie til Voksentåje, ombygd til bolighus. | ||
| 254 | Låve | Tilhørende Voksen vestre og østre. | ||
| 256A–M, 258A–H, 260A–K | Tomannsboliger | 15 parvis kjedede eneboliger, også benevnt vertikaldelte tomannsboliger, oppført i 2002 i den tidligere eplehagen til Vestre Voksen gård. Eiendommen skrår mot sørvest og grenser i nord mot Ankerveien og Bogstad golfbane. | 
| |
| 257 | Industribygg | Tidligere renserier: Ultra-Renseriet, Møbel- og Tepperenseriet / Zoric Kjemisk renseri. Senere forskjellige virksomheter, blant annet sykkelverksted. | ||
| 264A | 1939 | Bolig | ||
| 301–305 | Gård | Voksen østre og vestre. | 
| |
| 331 | 1913 | Skole | Bogstadskolen (Strømskolen). Rehabilitert 1998. | 
|
Unummerert del
Etter Voksen har eiendommene Sørkedalsnumre, ikke veinumre til Sørkedalsveien. Et stort antall lokalveier i Sørkedalen ble navnsatt på 2000-tallet, og i den forbindelse ble 36 gårdsbruk overført fra Sørkedalsveien til disse veiene. Samtidig ble også selve Sørkedalsveien omnummerert nord for Voksen.
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 446–450 | Museumsanlegg | Bogstad gård | 
| |
| 537, 539 | Strøm, opprinnelig plass under Bogstad. | 
| ||
| 617 | ||||
| 640, 642 | Årnes, opprinnelig plass under Bogstad. Tidl. nr. 996 | |||
| 648 | ||||
| 684 | ||||
| 703 | ||||
| 705 | ||||
| 711, 713 | Bakk Tidl. nr. 804 | |||
| 720 | Storbråtan, opprinnelig plass under Bogstad. Tidl. nr. 951 | 
| ||
| 724 | Gårdsbruk | Holtet, opprinnelig plass under Bogstad. Tidl. nr. 871 | 
| |
| 725 | ||||
| 736 | ||||
| 740 | ||||
| 779 | Østre Solberg Tidl. nr. 946 | |||
| 787 | ||||
| 789 | ||||
| 791 | ||||
| 797 | Gårdsbruk | Søndre Solberg Tidl. nr. 944 | ||
| 821 | Gårdsbruk | Nedre Solberg, med samme bruksnummer som Nordre Solberg. Tidl. nr. 940 | 
| |
| 880-888 | Gårdsbruk | Nordre Solberg Tidl. nr. 939 | 
| |
| 950 | Gårdsbruk | Harehaugen Tidl. nr. 955 | ||
| 955 | Enebolig | Tidligere Sørkedalen bad, senere omgjort til bolig. Ligger på Stubberud gårds grunn. | 
| |
| 961, 963 | Gårdsbruk | Stubberud (Tidl. 379-381) | 
| |
| 966 | Bekken | |||
| 989, 991 | Kirke | Sørkedalen kirke | 
| |
| 1007, 1009 | Skole | Sørkedalen skole | 
| |
| 1014 | Sørkedalen landhandel og kafé. Nedlagt i 2007, men gjenåpnet i 2020 etter et massivt krav fra både lokalbefolkning og tilreisende. | 
| ||
| 1016 | ||||
| 1026A-L | 2008 | Rekkehus | Oppført for Sørkedalen boligstiftelse for eldre | 
|
| 1047, 1049 | Gårdsbruk | Nordal, i dag bolighus | 
| |
| 1062 | Enebolig | Oppført som arbeiderbolig for Løvenskiold | 
| |
| 1064 | Idrettsanlegg | Sørkedalen idrettsanlegg med klubbhuset «Lokalet» | 
| |
| 1086 | Enebolig | Oppført som arbeiderbolig for Løvenskiold | 
| |
| 1116, 1118 | ||||
| 1140, 1142 | Gårdsbruk | Vestre Venner | 
| |
| 1145 | ||||
| 1157, 1159 | Gårdsbruk | Sandbråtan |
Galleri
Sørkedalsveien sett fra Sørkedalen kirke.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Kjøring på Sørkedalsveien, her ved dagens 127, forbi husmannsplassen Hellerud under Nordre Huseby, revet tidlig på 1950-tallet i forbindelse med utbyggingen av Husebygrenda. I bakgrunnen skimtes plassen Teigen.Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1901).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
Koordinater: 59.92963° N 10.71363° Ø