Odd Nansen
Odd Nansen (født 6. desember 1901 i Bærum, død 27. juni 1973) var arkitekt, blant annet kjent for utbyggingen av Oslo lufthavn Fornebu. Han videreførte det humanitære engasjementet til sin far, Fridtjof Nansen, og stiftet blant annet Nansenhjelpen i 1936, og Nasjonalhjelpen i 1940.
Familie
Odd Nansen var sønn av Fridtjof Nansen (1861–1930) og Eva Nansen, født Sars (1858–1907). Han ble gift i 1927 med Karen («Kari») Hirsch (1903–1985), og var far til blant andre arkitektene Egil Nansen (1931-2017) og Siri Jemtland, som begge en periode jobbet for farens arkitektkontor. Datteren Marit (1928-2021) var gift med diplomaten og pressemannen Tim Greve (1926–1986). Moren var datter av professor Michael Sars (1805-1869), niese av dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807–1873) og søster av havforskeren og zoologen Georg Ossian Sars (1837-1927) og historikeren Ernst Sars (1835-1917).
Liv og virke
Nansen vokste opp på Polhøgda i Bærum, som sto ferdig samme år som han ble født. Han tok examen artium i 1920 og begynte deretter på arkitekturlinja på Norges tekniske høgskole i Trondheim. Under og etter studietiden var Nansen assistent hos arkitekt Arnstein Arneberg. Mellom 1927 og 1930 arbeidet han i USA.
I 1931 startet Odd Nansen egen arkitektpraksis i Oslo. Allerede før krigen startet han på sitt mest kjente prosjekt, utbyggingen av Oslo lufthavn Fornebu.
I 16. januar 1942 ble Nansen fengslet av tyskerne som «kongegissel» (antatt venn av kongefamilien) og satt først på Grini fangeleir og 30. september 1943 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland hvor han satt krigen ut.
Etter krigen arbeidet Nansen og hans arkitektkontor særlig med utvikling av industrianlegg og næringseiendommer, blant annet Årdal og Sunndal Verk, Aluminiumsverket i Mosjøen og Siemens-anlegget på Linderud i Oslo. I tillegg ble bygningene til hovedflyplassen på Fornebu ferdigstilt i 1964.
Nansen hadde et bredt et humanitært engasjement og stiftet blant annet Nansenhjelpen i 1936, og Nasjonalhjelpen i 1940. I 1947 var Nansen en av initiativtakerne til Én Verden, den norske avdeling av World Association of World Federalists.
Odd Nansen ble kommandør av St. Olavs Orden i 1970.
Ettermæle
I et minneord over Odd Nansen i Aftenposten 28. juni 1973 (redaksjonell, usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):
| Odd Nansen vil først og fremst bli husket for sitt humane syn på mennesker i nød, og viljen og evnen til å hjelpe. Det går en direkte linje fra det arbeide hans far, Fridtjof Nansen, tok opp og det Odd Nansen satte igang for å unnsette verdens vanskeligststillede: flyktningene. ... Redelig, velformet, med et personlig stempel og en fin forståelse av materialvirkning, var alt han skapte arkitektonisk. Han kunne bygge både lufthavn og laftehus. ... Det var hans ærgjerrighet å gjøre godt arbeide uten manér og fiksfakserier. ... Som de virkelig store mennesker var Odd Nansen beskjeden. For ham gjaldt det saken, ikke personlig anseelse - men hvordan skulle han unngå den? | ||
Odd Nansen er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum.
Odd Nansens vei på Fornebu fikk navn etter ham i 2008.
Galleri
Nansenbygget på Blaker skanse har navn etter arkitekt Odd Nansen.Foto: Chris Nyborg (2014).
Motiv fra Odd Nansens vei på Fornebu.Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
Kilder og referanser
- Studentene fra 1920. Utg. Bokkomitéen. no. 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gaute Baalsrud: «Odd Nansen» i Norsk biografisk leksikon.
- Om Odd Nansen i Hvem er Hvem 1973
- «Odd Nansen er død». Aftenposten 1973.06.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.