Sagelvas oppgangssager

Sagelvas oppgangssager hører med til Norges tidligste industrihistorie, og den startet lenge før det egentlige industrielle gjennombruddet kom. Møllene var også viktige, men de var langt færre, og hadde dessuten en mer lokal rolle.

Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva 1865. Merk saghusene mellom brusøylene. Dette er ett av få kjente foto som viser noe av den eldre sagbebyggelsen. Foto 1870 fra Jernbanemuseet.

Det vi vet om sagene i eldre tid, stammer gjerne fra takster, manntallslister og folketellingen i 1801. Disse opptegnelsene gir med ujevne intervaller summariske oversikter over eierforholdene, men gir lite opplysninger om hver enkelt sag. En sammenstilling av slike opptegnelser er tatt inn i Sagene skiftet eiere.

Sagelva lå naturlig til rette for utnyttelse fordi fallet var konsentrert over en kort strekning fra Strømmen til Nitelva, byggegrunnen var god og vannføringen var tilstrekkelig stor over lengre perioder vår og høst. Det var dessuten en stor fordel med nærhet til hovedstaden og havnen.

Bråte mølle ble i 1884 kjøpt av Strømmen Trævarefabrik. Bråte sag var plassert tett ved.

I den følgende opplistingen er det tatt inn sager og møller vi med rimelig sikkerhet kan regne som samtidige. I tillegg eksisterte en rekke andre navn, samt betegnelse som Øvre, Mellom og Nedre sag, og flere sager under samme tak. Betegnelser av denne typen er opplistet til slutt. Det er ikke mulig å si med sikkerhet hvor hver av sagene var plassert, eller om det er sager som kommer i tillegg til den oppsatte listen. Demningsnumrene refererer til Demninger i Sagelva.

Skjærvasaga med ansatte. Kjerraten til venstre, trallebaner til høyre. Nordre Stalsberg i bakgrunnen.

Foto: Akershusmuseets fotosamling (1920).

Sager regnet ovenfra og nedover elva

1. Lerdal sag lå på Stalsbergs grunn på østsiden av elva ved demning 1.
2. Gautstua sag lå på Bråtes grunn på vestsiden av elva ved demning 1.
3. Berg sag lå på Bråtes grunn på vestsiden av elva ved demning 2.
4. Bakken sag lå på Stalsbergs grunn på østsiden av elva ved demning 2.
5. Bråte sag lå Bråtes grunn på vestsiden av elva ved demning 3.
6. Høibro sag lå på Stalsbergs grunn på østsiden av elva ved demning 3.
7. Flaen sag lå på Vestbys grunn på vestsiden av elva ved demning 4.
8. Garmann sag lå på Stalsbergs grunn på østsiden av elva ved demning 4.
9. Tårnsag 1 lå på Vestbys grunn på vestsiden ved demning 5.
10. Tårnsag 2 lå på Vestbys grunn på vestsiden av elva ved demning 5.
11. Tverrsagen lå på Vestbys grunn på vestsiden av elva ved demning 5 eller 6.
12. Hoppa sag lå på Vestbys grunn på vestsiden av elva ved demning 5 eller 6.
13. Nysag 1 lå på Stalsbergs grunn på østsiden av elva ved demning 6.
14. Nysag 2 lå på Stalsbergs grunn på østsiden av elva ved demning 6.
15. Kvernhus-sagen lå på Stalsbergs grunn på østsiden av elva ved demning 6.
16. Ryen sag lå på Ryengrunn på vestsiden av elva ved demning 6.
17. Gautbakken sag lå på Stalsbergs grunn på østsiden av elva ved demning 6.
18. Fjeld sag lå på Ryengrunn på vestsiden av elva ved demning 7.
19. Skjærvasaga lå på Stalsbergs grunn på østsiden av elva ved demning 7.

De fleste av sagene ble nedlagt kort etter 1860. Unntakene var Flaen og Skjærva sag. Flaen sag ble eid av Strømmens Værksted fram til 1933, og den produserte listverk til jernbanevogner og støpemodeller. Skjærvasaga var Strømmen Trævarefabrik fram til konkursen i 1929.

Ved Flaenfossen lå Flan sag på vestsiden og Garmann sag på østsiden.

Her nevnes andre sagnavn enn dem som er registrert under Demninger i Sagelva, regnet ovenfra

• Øvre Lerdal sag
• Mellom Lerdal sag
• Nedre Lerdal sag
• Øvre Bakken sag
• Mellom Bakken sag
• Nedre Bakken sag
• Øvre Braate sag
• Øvre Braate spillvannssag
• Annen Braate sag
• Tredje Braate sag (Nedre Braate sag)

Sagelva i Strømmen på et rolig parti nedenfor Flaendemningen.

• Øvre Høibro sag
• Nedre Høibro sag
• Øvre Garmann sag
• Mellom Garmann sag
• Nedre Garmann sag
• Klingenberg sag 1
• Klingenberg sag 2
• Spillvannssagen
• Trelleborg sag
• Øvre Broe sag
• Nedre Broe sag
• Knappenaalsagen
• Øvre Gautbakken sag
• Nedre Gautbakken sag

Nedre og øvre mølle i Gisledal med øvre mølledam i forgrunnen.

Dette gir en sum på 23 sager, men 6 av dem er trolig medregnet under hovedoversikten. Likevel kan vi altså påvise 19 + 17 = 36 sagnavn, men siden vi ikke med sikkerhet kan påvise om de har eksistert samtidig, holder vi fast ved 30 som et avveiet totaltall.

Se også

• Sagbruk i Skedsmo

Møllene regnet ovenfra og nedover elva

1. Bråte mølle lå på Bråtes grunn på vestsiden av elva ved demning 3.
2. Gisledal mølle (Øvre mølle) lå på Stalsbergs grunn på østsiden av elva ved demning 5.
3. Holmsen mølle (Nedre mølle) lå på Stalsbergs grunn på østsiden av elva ved demning 6.
4. Ryen mølle lå på Ryengrunn på vestsiden av elva ved demning 6 eller 7.
5. Young mølle lå på Ryengrunn på vestsiden av elva ved demning 7.

Se også

• Møller og kverner i Skedsmo
• Sagbruk i Skedsmo

Litteratur

• Bunæs, Steinar: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
• Bunæs, Steinar: Strømmensaga. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-4-4
• Bunæs, Steinar: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-6-8
• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
• Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri. Lillestrøm 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Haavelmo, Halvor (red.): Skedsmo. Bygdens historie: 1. Skedsmo 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.