Simon Moe
Simon Andreas Moe, født 10. juni 1870 i Bamble, død i Oslo 23. desember 1958, var maskiningeniør og Harstads ordfører i 1910, innvalgt i bystyret på Borgerpartiets liste. Han var aktiv politiker i flere byer og gjorde seg også bemerket som oppfinner av systemer for sikkerheten til sjøs, som ble belønnet med Kongens fortjenstmedalje i gull.
Han var sønn av Gunder Jacobsen Moe og var først gift med Louise, f. Grønning (1875-1947), og etter hennes død med Constance, f. Stoltenberg (1899-1987). (Hun var bl.a. lærer i stemmebruk ved Oslo Taleskole og ble Oslo storkringkasters første hallodame i 1932.) Moe hadde fire barn. Den eldste sønnen het Gunder Moe og var født i Harstad 24. april 1903.(Sønnen Simon Moe jr, født i Harstad 19. februar 1908, omkom i en brann i et fotoatelier i Hegdehaugsveien i Oslo 1938.)
Moe var utdannet ingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, og ifølge folketellingen 1900 bosatt i Trondheim dette året. I 1903 etablerte han seg i Harstad som frittstående ingeniør i skipsteknikk og hadde oppdrag for flere dampskipsselskap i landsdelen, bl.a. for Veritas og Tromsø Amts Dampskibsselskab (senere TFDS). Året etter ble han ansatt som lokal «Besigtigelsesmand» for Det norske Veritas med Harstad som bopel.
En betydelig kapasitet for Harstad by
Simon Moe var varaordfører under Carl Dahl. Da Dahl måtte tre tilbake ved utgangen av 1909 (trolig på grunn av overtakelse av ny stilling), rykket han opp da det gjensto bare ett år av valgperioden.
Moe var medlem av flere komiteer som arbeidet med å forberede større saker som ble gjennomført i hans tid i Harstad. Han hadde en særlig sentral oppgave som fagperson i elektrisitetskomiteen da Harstad kommune i 1909 skulle anlegge elektrisitetsverk med utgangspunkt i Nedre fall i Gausvikelva. Det ble startet et eget selskap til formålet – Harstad Elektrisitetsverk - og Simon Moe ble med i det første styret sammen med to andre ingeniører (som også ble ordførere i byen), Th. Smith Sunde og Nicolai Saxegaard, med sistnevnte som styreformann. Resultatet av dette arbeidet var at strømmen ble tilkoblet i Harstad 19. september 1910.
Mens Moe var i Harstad var han også salgsrepresentant for Bolinder motorer for distriktene Trondenes, Bjarkøy, Dyrøy og Ibestad. Dette på et tidspunkt da båtmotorer for alvor slo gjennom som drivkraft for fiskeflåten.
Dampskipsdirektør i Trømsø
Moe hadde som nevnt konsulentoppdrag for Tromsø Amts Dampskibsselskab (senere TFDS) i Tromsø siden 1904. Da selskapets kontorsjef (også kalt forretningsfører) J. Fougner døde i 1910, ble Moe fra 1. mai dette året ansatt som forretningsfører. I 1912 rykket han opp som selskapets administrerende direktør. Også i Tromsø deltok han i politikken og var medlem av bystyret og formannskapet. Direktørjobben i dampskipsselskapet hadde han til 1917, da han på grunn av sykdom i familien skiftet stilling og flyttet til Trondheim.
Under første verdenkrig (1914-1918) ble han leder for kriseproduksjonen i Nord-Norge og transportsjef for tropper.
Simon Moe ble kjent i Tromsø for like etter 1910 å ha bygd et hus i Jonas Lies gate 2 som ble betegnet som "en av de største villaene i byen" og kalles fortsatt for "Moestuen". Dette huset solgte han i 1917.
Verksteddirektør i Trondheim
I Trondheim ble han direktør for Ørens Mek. Verksted og ble også i Trondheim innvalgt i bystyret og formannskapet.
Verksteddirektør i Moss
I 1925 overtok han stillingen som direktør i A/S Moss Verft og Dokk. Også her fortsatte han sitt aktive samfunnsengasjement og innehadde betydelige verv innen næringslivet.
Oppfinneren Simon Moe
Moe var en innsiktsfull ingeniør og var spesielt opptatt av å forbedre sikkerheten om bord på båter. En av hans oppfinnelser som vakte oppsikt rundt i verden var konstruksjonen av et mekanisk utsettingsapparat for livbåter – «Patent-daviten». Under Harstadutstillingen 1911 deltok han med modell og bilder av disse patenterte skipsdavitene, hvorfor han fikk utstillingens gullmedalje. Han konstruerte også skates og krokarrangementer for livbåter. Den siste av sine mange oppfinnelser gjorde han bare en måned før han døde. For sin innsats for berging av liv til sjøs ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Tillitsverv
- Viseordfører og ordfører i Harstad.
- Formann i Overligningsnemnda i Harstad
- Formann i Harstad Havnestyret
- Formann i kaianleggskommité i Harstad
- Formann i Harstad stedlige fabrikktilsyn
- Formann i Harstad Tekniske Aftenskoles forstanderskap
- Medlem av komiteen for anlegg av elektrisitetsforsyning til Harstad, senere medlem av direksjonen.
- Medlem av Tromsø bystyre og formannskap
- Formann i Tromsø Elektreisitetsverks direksjon
- Formann i Det nordlige Norges lokal Dampskibsforening
- Formann i Trondhjems frisinnede Venstre
- Medlem av Trondhjems bystyre og formannskap
- Formann i Trondhjems Havnestryre
- Medlem av Sjøretten
- Medelm av Regnskapskommisjonen
- Viseformann i Skipsbyggernes Landsforening
- Viseformann i Ovnstøpernes Landsforening
- Ulike tillitsverv i Norsk Arbeidsgiverforening
- Teknisk medlem av Norsk Veritas faste komité
- Formann i Mekaniske Verksteders Landsforening, avd. Østfold
- Formann i Norsk Standardiseringskomisjons skipsbyggeravdeling
Kilder
- Folketellingen 1900.
- Kirkebok for Bamble.
- Svendsen, Oddvar: Et felles gode – Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år. Tromsø 1998.
- Lokalhistorisk institutt ved Tromsø museum
- Harstad Tidende 13. april 1905 og 1. april 1909.
- Harstad Tidende 11. januar 1909
- Haalogaland 17. august 1910
- Trondhjemsteknikernes Matrikkel 1870-1915
- Aftenposten: 14. februar 1931 (Notis) - Aftenposten: 25. desember 1958 (Dødsannonse) - Aftenposten 30. desember 1958 (Nekrolog)
- Aftenposten: 19. februar 1932 (Notis om hallodame) - Aftenposten: 23. mai 1947: (Dødsannonse Louise Moe) - Aftenposten: 23. mai 1947: (Dødsannonse Constance Moe)
- Reseach av Knut Saue, Harstad 2010.
- Simon Moe i Historisk befolkningsregister