Skedsmo kommunes nye historieverk
Skedsmos nye historieverk ble presentert 11. oktober 2012. Boka er skrevet av Hilde Gunn Slottemo som er professor i samfunnsfag ved Nord universitets avdeling på Levanger. Historien strekker seg fra 1850-åra og fram til i dag, og har tittelen Skedsmo. En historie om samhold og splittelse, og er gitt ut på Spartacus forlag AS. Boka har 600 tospalta sider, like mange bilder og 60 sider med noter, litteratur- og kildeoversikt, billedhenvisninger og et vidtspennende person- og sakregisterregister.
Skedsmo-boka er preget av nytenkning, nybrottsarbeid, nye grep i bygdebokskriving og en annen fortellermåte enn den som vanligvis preger bygdebokskriving.
Et utradisjonelt verk
Det knytter seg spenning til nettopp dette historieverket fordi Slottemo har skrevet en utradisjonell kommunehistorie, og hun uttrykker i slutten av boka at det vil glede henne om boka vekker debatt. Og debatten er i gang. Bruddet med den tradisjonelle måten å skrive et slikt verk, finner vi blant annet ved at hun benytter grep som knytter seg til skjønnlitteraturen. Kildene blir gjentatte ganger brukt til å skape fiktive personer som hun formidler tolkninger gjennom. Dessuten er hun selv tydelig til stede som forteller i teksten. Denne ideen har hun fra dramatikeren Bertolt Brecht. Se f. eks. denne anmeldelsen:[1] Forfatteren redegjør selv for hvordan hun presenterer Skedsmos kommunehistorie:
“Det første er å bruke litterære virkemidler mange først og fremst forbinder med skjønnlitteraturen: malende beskrivelser, miljøskildringer og personkarakteristikker, formidling av lyder, lukter og farger, altså skrivemåter som levendegjør, skaper stemninger og som fargelegger den historiske situasjonen. Det andre er ei personifisering av fortida, deriblant ved bruk av det jeg kaller “syntesetyper”: fiksjonsfigurer som er skapt på grunnlag av et bredt, mangfoldig og omfattende kildemateriale. Her er husmannssønnen og sagbruksarbeideren Johan, 50-tallshusmora Bjørg, og dagens yrkesaktive småbarnsmor Monica – for å nevne noen. Ved hjelp slike enkeltpersoner, både reelle og fiktive, forsøker jeg å formidle det jeg mener har vært vesentlige trekk ved kommunens historie. Individualiseringa og det biografiske er forsøk på å skape innlevelse og identifikasjon, og de fiktive skikkelsene fungerer som et supplement til fortidas reelle personer. Til sammen bidrar dette til å gjøre teksten mer leservennlig, og kan dermed ses som et forsøk på å styrke den nevnte lesebok-funksjonen i historieformidlinga.” [2]
Kombinasjon med lokalhistoriewiki
Slottemo ønsker å bryte med den sedvanlige måten å skrive kommunehistorie på: som oppslagsverk, som historisk fortelling og som et vitenskapelig og analytisk verk. Å forene disse tre funksjonene på en balansert måte har vært kommunehistorias største problem. Tendensen i de fleste kommunehistorier har vanligvis blitt at oppslagsfunksjonen har dominert og overskygget de to andre funksjonene.
I Skedsmo forsøker man å løse dette problemet. På kommunens forside blir det lagt ut faktastoff og detaljopplysninger som ville utgjort en stor del av verket. På denne måten blir oppslagsfunksjonen ivaretatt, og forfatteren kan konsentrerer seg mest om historiefortellingen og den analytiske funksjonen. Eller som forfatteren selv sier om å bygge opp en kommunehistorie på denne måten: “Bøkenes forfattere kan dermed foredle den historiske fortellinga, løfte fram forklaringer og forståelser, skape synteser og sammenhenger. De kan boltre seg i historiske skildringer, trekke inn vitenskapelige diskusjoner, rendyrke perspektiver og tolkningsteorier samt leke med sjangere og sjangerkrav. Slik kan det skapes en annen type lokalhistorie, ei historiebok hvor balansen mellom de tre funksjonene blir etablert på en annen – og forhåpentligvis bedre – måte.”[3]
Presseoppslag
Omtalene i presse, tidsskrifter og på internett fulgte i tida etter. Avisene i Nord Trøndelag, fra forfatterens hjemfylke, var tidlig ute sammen med avisene i Skedsmo. Her er en oversikt av presseomtalene etter dato:
- 11.10.2012: Stokdahl, Kristin: «Har skrevet storverk om Skedsmo.» Reportasje i Verdalingen.
- 12.10.2012: Strandhaug, Stine: «Historien sett med nye øyne.» Reportasje i Romerikes Blad.
- 17.10-2012: Strandhaug, Stine: «Skildrer historien med nøytralt blikk». Reportasje i Skedsmobladet.
- 19.10.2012: «Gull av grå kommune.» Trønder-Avisa.
- Oktober 2012: Østli, Jan-Erik: «Samhold og splittelse». I LO-Aktuelt nr. 17.
- 28.11.2012: Aspen, Janne Grete: «Lokalhistoria sikret i bokform». Nationen.
- 08.01.2013: Botnen, Bjarte: «2,5 kilo Skedsmo-historie.» Kommentar i Vårt land.
- 09.01.2013: Leknes, Bjørn Olav: «Spriter opp Skedsmo kommunes historie». I HiNT
- 21.01.2013: Dallawara, Werner Wilh.: «Kommunal historie med et glimt i øyet.» I Nationen.
Oppslagene i Nationen kan leses på https://web.retriver-info.com
Anmeldelser og andre faglige omtaler
- Horgen, Jan Erik: «Bygdehistorie for Skedsmo.» Anmeldelse i Skytilen. Medlemsblad for Romerike Historielag 4, 2012, s. 24.
- Jøssang, Lars Gaute: Bokanmeldelse i Heimen. Lokal og regional historie. Nr. 1 – 2013, s. 85-87..
- Leknes, Bjørnar: «Spriter opp Skedsmo kommunes historie.» forskning.no
- Østlie, Jan-Erik: «Levende lokalhistorie.» LO-Aktuelt 27. oktober 2012
Forfatterens omtaler av sjangeren
- Slottemo, Hilde Gunn: «En annen historie? Noen tanker om lokalhistorias plass og muligheter.» I Historikeren nr. 4 2012.
- Slottemo, Hilde Gunn: «En annen historie. Noen tanker om lokalhistorias utfordringer og muligheter.» På Historieblogg.no
- Slottemo, Hilde Gunn: «Med Brecht i bygdeboka. Utfordringer og løsningsforslag for kommunehistoria som sjanger.» I Heimen. Lokal og regional historie. Nr 4 – 2012.
Radioprogram
Forfatteren deltok i programmet Ekko på P2, 10.10.2012, jf. http://nettradio.nrk.no/default.php?kanal=p2.
TV-program
Forfatteren var med i en programserie i fem deler på TV8 Romerike 8.10.-12.10.2012. Programmene er publisert på nett-tv på http://www.tv-8.no/romerike/ eller http://chill.altibox.no/live. Her er programmenes titler og nettadresser:
- Sagbruksindustrien: http://tv-8.no/romerike/musicvideo.php?vid=08ace5beb
- Kjeller flyplass: http://tv-8.no/romerike/musicvideo.php?vid=c014e4ada
- Krigens fangehistorie: http://tv-8.no/romerike/musicvideo.php?vid=f133449f2
- Etterkrigstidas plastindustri: http://tv-8.no/romerike/musicvideo.php?vid=35f4d3349
- Rådhusbygging og kommunesammenslåing: http://tv-.no/romerike/musicvideo.php?vid=b67884deb
Korreksjoner
- Bilde s. 95: Strømmen Orkesterforening spiller i Skedsmo kirke, ikke i Strømmen kirke.
- Side 458: Om Solvangen: Grunneierne var Kristian Haugens tre sønner, ikke hans stebarn.
- Side 647: Johan Hansen Valstad, ordfører i Skedsmo 1920-1922, representerte Høyre, ikke Arbeiderpartiet.