 Lars Peter Selboe (1787-1856) var Skedsmos første ordfører. Dessuten var han stortingsrepresentant i flere perioder. Foto: Haavelmo I 1929. Lars Peter Selboe (født 1787 på Kongsberg, død 1856 i Skedsmo) var garver, gårdbruker, stortingsmann og Skedsmos første ordfører.
Han drev i 1810-åra et garveri på Toten, muligens Bruhaug på Galgerud nedenfor gården Rognstad. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen datteren Karen Sophie i Balke kirke. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818, der han i 1822 forpaktet Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han eiendommen.
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837. Les mer …
 Herbjørn Sørebø. Karikatur fra Dagsrevyens «søndagskommentar» 10. desember 1989. Tegning av Hans P. Hosar. (født 25. april 1933 i Fjaler, død 29. mars 2003) var journalist, kringkastingsmann og forfatter, kjent som mangeårig politisk journalist i NRK, herunder sjef for Dagsrevyen, men også som engasjert nynorskmann og kulturpersonlighet. Sørebø tok examen artium på Firda landsgymnas, og begynte deretter som redaksjonssekretær i Norsk Barneblad. 1955-1956 gikk han på Journalistakademiet, før han begynte i avisa Vårt Land. Les mer …
 Gustav Gottfried Kielland, fotografi i Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, 1931. Foto: Nasjonalbiblioteket. (1869-1933) var prest. Han ble født på Melby i Skedsmo, og var sønn av utskiftningsformann Hjalmar Christian Kielland (1834-) og Fredrikke Glerup, født Klem (1842-1923). Han begynte å studere teologi i 1887, og ble cand.theol. i 1893. Les mer …
Vei- og gatenavna i Strømmen og gamle Skjetten har sterk tilknytning til området de ligger i. Området er definert som "gamle Sagdalen skolekrets” fra Strømmen bygningskommune (1918-1943).
Gate- og veinavna i tidligere Skedsmo kommune finner en her: Gate- og veinavn i Skedsmo.
Veinavn som ble endret ved kommunesammenslåingen i 1962
Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908, og rakk å feire et stort femtiårsjubileum i 1958. Kort tid etter ble det vedtatt at kommunene skulle slås sammen igjen, dette skjedde formelt i 1962.
I mellomtiden hadde flere gater fått like navn, og dette medførte endringer for følgende gater og veier i Strømmen:
| Før 1962
|
Etter 1962
|
| Jernbanegaten
|
Stasjonsveien
|
| Kirkeveien
|
Nå en fortsettelse av Gamle Strømsvei
|
| Torvgaten
|
Bernt Ankers vei
|
| Solheimsveien
|
Myrsetveien
|
| Roald Amundsens vei
|
Martin Linges vei
|
| Grenseveien
|
Skilleveien – i delet mellom Skedsmo og Lørenskog
|
| Vestbyveien
|
Utgikk helt – se oversikten nedenfor
|
| Brogaten
|
Nå en del av Frydenlundsgata
|
Les mer …
Skedsmo kommune ved nordenden av Øyeren på Nedre Romerike i Akershus fylke ble oppretta i 1838. Kommunen grenset til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. Kommunen ble den 1. januar 2020 del av nye Lillestrøm kommune.
De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til yngre steinalder. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i bronsealderen, viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden.
Fra 1837 til 1908 var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Også Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først Strømmen, senere Lillestrøm, Kjeller, Skjetten, Leirsund og Skedsmokorset. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i Sagdalen i Strømmen, mens stedet som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere.
Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen, på Holt-Vestvollen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk som ble påbegynt i 1950. Les mer …
 Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller. ble anlagt som en militær flyplass i 1912. Den har spilt en sentral rolle i landets luftforsvar, etter krigen spesielt når det gjelder anskaffelser og vedlikehold. I de senere år har flyplassen i tillegg hatt et betydelig innslag av allmennflyging og småflyvirksomhet – ofte kalt General Aviation eller GA-flyging. Mindre kjent er det at Kjeller også har hatt sivil rutetrafikk og var Oslos første internasjonale landbaserte flyplass. Les mer …
 Panikkdagen 10. april 1940 på Lillestrøm - flere av de som delte sine minner om krigen snakker nettopp om frykten for bombing. Foto: Ukjent/Akershusbasen I forbindelse med 65-årsmarkeringen av utbruddet av andre verdenskrig fikk medlemmene i Lillestrøm historielag i 2004 et spørreskjema på ni punkter om ulike forhold under krigen. 29 av medlemmene svarte på spørsmålene. Prosjektet fikk tittelen Lillestrøm i krigsårene 1940-1945. En samling minner, og det var organisert av Lisbeth Myrheim og Wenche Johnsrud Våge. Beate Skråmm Bakker tekstbehandlet svarene.
Følgende emner ble besvart: Krigsutbruddet, om familien, mat, klær, skole, fritid, tyskerne, transport/kommunikasjon og andre minner.Astrid Bakkefjord (f. 1932):
Vi evakuerte til Gjerdrum på et nedlagt lite gårdsbruk. Der var det trist for meg med bare voksne mennesker, med mor som var syk, som bare lå i sengen og en bestemor og en tante. Resten av farnilien var hjemme på Strømmen for å være i arbeid. En gang i uken kom min eidste bror til oss, da ble det en tur i butikken. Det var langt å gå. Det var en stor opplevelse. Les mer …
 Dette kartet over Sagdalen fra 1804 inneholder navnene på en rekke av de kjente sagmesterboligene i Strømmen. i Skedsmo var betegnelsen på huset som sageieren hadde stilt til disposisjon for sagmesteren med familie. Noen av boligene hadde et stort loft hvor mannskapene kunne huses. Andre steder kunne det være ordnet slik at ble hengt ned køyer fra innskrudde kroker i taket. Dermed kunne det anordnes en ekstra ”etasje” i halv høyde, slik at andre kunne ligge på halmmadrasser direkte på gulvet. Det ble ofte svært trangt, for langs veggene sto matkistene som mannskapet måtte ha med for hele arbeidsuken. Les mer …
 Gustav Adolf Devold. Eier av Lillestrøm Væveri. Foto: Akershusbasen. ble grunnlagt i 1884 av Niels Devold. Han fikk ikke veveriet til å lønne seg fordi han drev med umoderne maskiner, og produserte varer som var i ferd med å gå ut. I 1887 overlot han bedriften til broren Gustav Adolf Devold. Les mer …
 Stasjonsområdet ved Leirsund Foto: Skedsmo historielags bildesamling er et tettsted i Lillestrøm kommune. Stedet har sitt navn etter elven Leira og etter det eldgamle sundstedet. Her gikk oldtidsveien fra Viken/Christiania til Opplandene og Nidaros. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til Leirsund gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elven, bodde i en stue nede ved sundet. Leirsund hadde gjestgiveri, og det heter seg at det var betydelig salg av sterke drikker der. Les mer …
 Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879. Foto: Akershusbasen. Brandvalsaga stod ferdig senhøstes 1859, den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at sagbruksprivilegiene ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på Måsan der Lillestrøm vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.
Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra Brandval i Solør stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av Nitelva. Ideen til å bygge nettopp her kom fra Knut Haarseth, en fattig lærer, kirkesanger og organist i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at Kongsvingerbanen skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania.
Sagbruket som lå like ved jernbanelinja, fikk eget sidespor. Gode tider i trelasthandelen gav solingene tro på å gjøre gode penger på et moderne dampdrevet sagbruk med hele tre saggrinder. Les mer … | 
