 Strømmens Værksted sett fra vest 1950. Foto MiA.  Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011. Foto: Steinar Bunæs. Amerikalinjens M/S Sagafjord var utstyrt med stevn og rorstamme fra Strømmens Værksted. Fra Strømmen bedriftsavis desember 1965.  Hypermoderne "Gullfisken" møter fortidens transport på Drammensveien i 1940.  Strømmen bedriftsavis med "lyntoget" i desember 1956. Strømmens Værksted satset på levering av jernbanemateriell helt fra starten i 1873. I bedriftens videre virke ble innslaget av transportmateriell stadig mer fremtredende – innenfor en rekke kommunikasjonsgrener. Verkstedets bidrag til landets samferdsel fortjener derfor å bli nærmere belyst. Det er ikke mulig å rekapitulere alle enkeltleveranser, men det er forsøkt å gi et overblikk over noen hovedtyper innen hvert segment.
Leveranser til nesten alle samferdselsgrener
Under skiftende konjunkturer og en rivende utvikling var bedriften hele tiden påpasselig med sin markedstilpasning. Som et godt eksempel på dette nevnes at verkstedet kom i gang med utviklingen av knottgeneratorer allerede før andre verdenskrig brøt ut, og bensinmangelen var et faktum.
Skinnegående kjøretøy
I det etterfølgende er det satt opp en samlet oppstilling innen gruppene jernbane, forstadsbane og trikk. Innen hver av disse ble det levert både gods- og passasjervogner – ofte med en rekke spesialversjoner innen hver av dem.
Fabrikkskilt Strømmens V W Ihlen.
Fabrikkskilt W Ihlen 1875.
Brev fra W.Ihlen til jenbanedirektør Pihl 1874 viser at kontraheringsmåten ikke er helt lik dagens.
Denne transportreklamen i Strømmen bedriftsavis 1944 viser at det midt under krigen ble utvist initiativ både for generatorer og skipsutstyr.
Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.
Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.
Jernbane – godsvogner
Kisvogn Thamshavnbanens første kisvogn fra 1908, eneste gjenværende av første generasjon kisvogner med stålkasse og sidetømming.
Strømmens Værksted produksjonsskilt 1965.
Lukket godsvogn Str V - 1. Foto Jernbanemuseet.
Åpen stakevogn Str V - 4. Foto Jernbanemuseet.
Beholdergodsvogn fra Strømmens Værksted. Foto Jernbanemuseet.
- Stakevogner
- Lukkede vogner
- Postvogner for postsortering
- Malmvogner Ofotbanen
- Kisvogner Sulitjelma
- Pudrettvogner Kristiania
- Spesialvogner ymse
Jernbane – Passasjervogner
Strømmens Værksteds første passasjervogn. Foto Jernbanemuseet.
Jernbanevognbygging 1935. MiA 0231-096 0031.
Kongevogn av eldre type, levert fra Strømmens Værksted.
Motorvogn fra 1944, også kalt skinnebuss.
- Trevogner
- Stålvogner
- Aluminium
Bedriften har levert flere typer spesialvogner, eksempelvis skinnebusser, motorvognsett, ekspresstogsettet «Lyntoget», Flytoget, Postvogner, Kongevogner mv.
Forstadsbane
- Passasjervogner til Holmenkollbanen, Gråkallbanen i Trondheim, T-banen Oslo
- Godsvogner
Oslo Sporveier. T-banevogn 1097, serie T2 fra 1967 på løftebukker på Strømmens Værksted.
Oslo Sporveier. T-banevogn 1044, serie T1 fra 1965, før levering.
T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen.
Trikk
Passasjervogner til Oslo, Bergen, Trondheim
Den første trikken klar for levering 1957 etter at Trondheim i 1956 hadde mistet store deler av sin trikkepark i brann. Str Værksteds bedriftsavis 1957.
Oslo Sporveier. Nyprodusert trikk tilhenger 563 type TBO opplastet på jernbanevogn for forsendelse til Oslo fra Strømmens Værksted.
Ny Oslotrikk klar for levering på Strømmen stasjon. Foto Bjørn Gunnar Kværne.
Kjøretøy på gummihjul
Under skiftende forhold har bedriften tatt opp produksjon av kjøretøy innen disse sektorer:
- Lastebiler
- Busser med dieselmotor
- Trolleybusser til Oslo og Drammen
- 1800 biler 1930-årene
- Elbil i 1970-årene
Et lettmetallkarosseri til en Strømmenbuss kan lett løftes av fire mann. Strømmen bedriftsavis 1947.
Strømmenbuss i aluminium med dieselmotor.
Alf og Joakim Ihlen ved en prototyp av en "Strømmendrosje" registrert første gang 18.12.1933 som D-1125 og levert til Martin Strømmen i Brumunddal. Her utenfor verkstedets administrasjonsbygning. Bilene ble produsert på Strømmens Værksted i årene mellom 1933 og 1939. Foto Strømmens Værksted.
Bilkasser med Dodgemateriell ankommer Oslo havn 1935.
Monteringshallen for biler på Strømmens Værksted.
Strømmens Værksted bilfabrikasjon.
Strømmenbiler i parade ved Akershus festning. Merk at alle har soltak.
Strømmens Værksted satset en kort periode på en elektrisk varebiltype i 1970-årene.
Sjøgående transport
Allerede i en annonse fra 1947 fortelles at verkstedets stålstøperi i de 45 årene siden starten i 1902 hadde levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip. Skipenes samlede tonnasje tilsvarte hele tre ganger Norges handelsflåte. Strømmens Værksted var så avgjort å regne med også innen internasjonal sjøtransport.
- Skipsstevner
- Skipspropellere
- Ror
- Trifoil plastbåter i 1960-årene
Propell klargjøres i pusseriavdelingen. Fra Strømmen bedriftsavis.
Modell av akterstevn Strømmens Værksted. MiA.
Propell klar for levering. Foto MiA.
Propeller i spesialfrakt fra Strømmens Værksted. MiA.
Støpeøse utenfor Storsenteret. Foto 2005 Steinar Bunæs.
Krankroker i det gamle støperiet er fortsatt å se i det nye Storsenteret. Foto 2005 Steinar Bunæs.
Varianter av Trifoilserien på forsiden av Strømmen bedriftsavis 1968.
Bedriften hadde i 1947 levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip.
Luftfartøy
Strømmens Værksted kom aldri i gang med flyproduksjon, men i 1940 var det bare dager om å gjøre før også kunne ha lagt inn dette i sin sortimentsliste. Alt lå klart for å signere en samarbeidsavtale mellom Nordisk Aluminium Company i Holmestrand, Strømmens Værksted og Kjeller Flyfabrikk. Pressede aluminiumsprofiler fra Holmestrand skulle leveres til Strømmen, der vinger og andre komponenter ble gjort ferdig og sendt til Kjeller for produksjon av det ferdige flyet. Det kom så langt at det ble satt opp en avtale om å produsere hele 40 av typen Curtiss og 75 av typen Hawk (P-36) på lisens. Johan Koren Christie fra Kjeller var i mellomtiden blitt ansatt i Nordisk Aluminium som prosjektleder. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 befant han seg i Stockholm for å studere svensk flyproduksjon. Den dagen ble det bråstopp på prosjektet.
Konservator Kari Amundsen i Akershusmuseet omtalte det mulige flysamarbeidet slik i boken om Strømmen og Strømmens Værksted fra 1996:
AS Strømmens Værksteds sterke stilling innen aluminiumsteknologi førte til at bedriften fikk en kontrakt med Den Norske Stat om bygging av fly for flyvåpenet. Bedriften anså at produksjonen av biler ikke ville være noen stor faktor så lenge krigen varte, og fly kunne produseres for et voksende hjemmemarked. I fredstid ville statens egne fabrikker selv kunne produsere de flyene flyvåpenet hadde behov for. Flykontrakten var en fjær i hatten for det teknologiske nivået ved Strømmens Værksted. Imidlertid innhentet som kjent krigen også Norge, og flyproduksjonen ble lagt på is.
Metallflyfabrikasjon i Norge, melder Aftenposten 29.04.1939.
Strømmens Værksted og Norsk Aluminium forbereder flybyggingen, melder Aftenposten 24.05.1939.
Flyfabrikasjon som norsk industri i større stil. Aftenpostens artikkel 02.11.1939
Vedgassgeneratorer
Vedgassgeneratorer, eller knottgeneratorer, ble under andre verdenskrig et helt nødvendig hjelpemiddel for store deler til å holde virksomheten i gang. Strømmens Værksted hadde funnet fram til gode løsninger, og leverte ulike generatortyper til alle disse transportmidlene:
- Biler
- Busser
- Traktorer
- Skinnetraktorer
- Fiskebåter
Knottgenerator montert på lastebil 1943.
Generator fra Strømmen, bakmontert.
Generator montert på traktor.
Strømmenbuss med generator.
Skiftetraktor med Strømmen-generator.
Strømmen vedgassgenatorer - flere typer.
Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted.
Advarselen viser at bruk av gassgenerator ikke var helt ufarlig.
Litteratur og kilder
- Aftenposten, 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"
- Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Flyproduksjonssamarbeid
- Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
Les mer …
 Kongsvinger stasjon i 2007. Foto: Trond Strandsberg ble åpnet 3. oktober 1862, og den strakte seg fra Lillestrøm til Kongsvinger. Den ble forlenget til Magnor og knyttet til det svenske jernbanenettet i 1865, og banestrekningen fram til riksgrensa fikk navnet Grensebanen. Denne hadde fra 1918 den 14 km lange sidelinjen Vestmarkalinjen som gikk fra Skotterud stasjon og hadde primært godstrafikk, men også begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.
Lengden fra Lillestrøm til grensa er 121,7 km. I 1951 ble Kongsvingerbanen elektrifisert.
Stortinget vedtok i 1857 å bygge banen, og den ble kostnadsberegnet til 7,4 millioner kroner. Kongsvingerbanen er Norges første jernbanestrekning som ble bygd med statlig aksjemajoritet. Staten sto for 88,4 % av aksjene, private for 4 % og kommuner, amtskommuner og sparebanker for 7.8 %.
Arkitekter for flere av stasjonsbygningene fram til Kongsvinger var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, fra Kongsvinger til riksgrensa Georg Andreas Bull. Bygningene som ble bygget i sveitserstil, er i dag fredet. Omkring stasjonsbygningene vokste det opp større og mindre trafikknutepunkt og stasjonsbyer. Les mer …
 Utløpet av Sagelva. Skjærvasaga til høyre. Foto: Akershusbasen/Postkort. Sagelva er 2,3 kilometer lang innenfor Lillestrøm kommunes grense. Den har sine hovedkilder i Elvåga og Losbyvassdraget som ligger i Østmarka. Derfra renner elva gjennom Lørenskog, der den heter Fjellhamarelva, inn i Skedsmo ved Fjellhamarveien, videre gjennom Sagdalen før den munner ut i Nitelva. Innenfor Skedsmo har elva et totalt fall på 45 meter som er fordelt på flere mindre fossefall. Langs hele vassdraget er det registrert navn på i alt 49 sagbruk. Tettest lå sagbrukene i Sagelva der det i første halvdel av 1800-tallet på det meste fantes 30 sagbruk og fem møller. Det finnes egne artikler om disse emnene:
Da vannsagene ble fortrengt av dampdrevne sagbruk fra omkring 1860, ble det etter hvert opprettet annen industri i Sagdalen og i Strømmen som utviklet seg til et tettsted. Les mer …
 Panorama fra Braate mot Strømmen og Rælingsåsen rundt 1910. Foto: Akershusmuseets samlinger er et tettsted i Lillestrøm kommune. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved Sagelva i tiden fra 1520 til 1860. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i 1853. I 1873 ble Strømmens Værksted etablert, og i 1884 kom Strømmen Trævarefabrik.
Det var Wincentz Thurmann Ihlen som grunnla Strømmens Værksted med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I 1902 startet Strømmens Værksted et stålstøperi på østsiden av Sagelva, dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet Strømmen Staal. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I 1978 ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av Olav Thon, som i 1985 åpnet Strømmen Storsenter i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra. Les mer …
 Presten Ole Kristian Grimnes (1849–1932). Foto: Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937. Ole Kristian Grimnes (født 24. desember 1849 i Vestre Moland, død i februar 1932 i Sarpsborg) var prest i Ålesund, Bergen og Skedsmo. Grimnes vokste opp i Vestre Moland i nåværende Lillesand kommune, som sønn av gardbruker Øven Aanensen Grimnes og Thrine Andersdatter f. Udjus. Han var en yngre bror av landbruksingeniøren Aanon Grimnes (f. 1846).
Ole Kristian Grimnes ble i 1878 gift med Karen Berg (1858-1919), datter av overtollbetjent Christian Fredrik Berg i Tromsø. Karen og Ole Kristian Berg fikk hele 12 barn, hvorav ni vokste opp. Yngstesønnen Finn Hall Grimnes (1901-89) var far til historikeren Ole Kristian Grimnes (født 1937), oppkalt etter farfaren. Les mer …
 Tor Weinholdt har skaffet dette fine bildet av Gisledal mølle fra 1907. Bestefaren Peder Westbye tok bildet i 1910. er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og Sagelvas utløp i Nitelva, men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet Gislebakken er ifølge Skedsmo bygdebok III nevnt allerede i 1764. Israel Johansen Gislebakken ble i 1790 viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid husmannsplass under Stalsberg. Den ble nedlagt 1865 og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra 1800-tallet er navnet brukt som betegnelse på Gisledal mølle. Les mer …
 Gisledal mølle med Øvre mølledam og innløpskanal 1950. Foto: Alf Røed lå i Gisledal (nå Sagdalen) på Strømmen i Lillestrøm kommune. Mølla ble oppført i tegl i 1907 etter at de eldre møllebygningene hadde brent ned. Gisledal mølle har også hatt andre betegnelser: Kvernbruket, Øvre Gislebakken, Øvre mølle og Stalsberg mølle er navn som er funnet. Mølla lå opprinnelig under Stalsberg, men ble kjøpt av ingeniør Knut H. Ryen en gang i mellomkrigsårene. Mølla var i ordinær drift fram til rundt 1950, etter denne tid ble det produsert puffet ris og diverse annet fram til midten av 1960-tallet. Mølla ble deretter stående ubrukt en tid, og forfallet satte inn. I 1972 ble bygningen okkupert som ungdomshus. Den brant samme år etter at den med stor sannsynlighet ble påtent. Omtrent samtidig måtte bygningen vike for en nødvendig utvidelse av Strømsveien. Ungdomsokkupasjonen flyttet deretter til den nærliggende Nedre mølle, som også brant etter en tid. Etter dette besluttet Skedsmo kommune at begge de gamle møllebygningene og de øvrige industribygningene i Sagdalen skulle saneres, dette skjedde mellom 1970 og 1975. Så vidt en kjenner til ble ikke noe av inventaret tatt vare på. Les mer … | 
..jpg)
