 Strømmens Værksted sett fra vest 1950. Foto MiA.  Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011. Foto: Steinar Bunæs. Amerikalinjens M/S Sagafjord var utstyrt med stevn og rorstamme fra Strømmens Værksted. Fra Strømmen bedriftsavis desember 1965.  Hypermoderne "Gullfisken" møter fortidens transport på Drammensveien i 1940.  Strømmen bedriftsavis med "lyntoget" i desember 1956. Strømmens Værksted satset på levering av jernbanemateriell helt fra starten i 1873. I bedriftens videre virke ble innslaget av transportmateriell stadig mer fremtredende – innenfor en rekke kommunikasjonsgrener. Verkstedets bidrag til landets samferdsel fortjener derfor å bli nærmere belyst. Det er ikke mulig å rekapitulere alle enkeltleveranser, men det er forsøkt å gi et overblikk over noen hovedtyper innen hvert segment.
Leveranser til nesten alle samferdselsgrener
Under skiftende konjunkturer og en rivende utvikling var bedriften hele tiden påpasselig med sin markedstilpasning. Som et godt eksempel på dette nevnes at verkstedet kom i gang med utviklingen av knottgeneratorer allerede før andre verdenskrig brøt ut, og bensinmangelen var et faktum.
Skinnegående kjøretøy
I det etterfølgende er det satt opp en samlet oppstilling innen gruppene jernbane, forstadsbane og trikk. Innen hver av disse ble det levert både gods- og passasjervogner – ofte med en rekke spesialversjoner innen hver av dem.
Fabrikkskilt Strømmens V W Ihlen.
Fabrikkskilt W Ihlen 1875.
Brev fra W.Ihlen til jenbanedirektør Pihl 1874 viser at kontraheringsmåten ikke er helt lik dagens.
Denne transportreklamen i Strømmen bedriftsavis 1944 viser at det midt under krigen ble utvist initiativ både for generatorer og skipsutstyr.
Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.
Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.
Jernbane – godsvogner
Kisvogn Thamshavnbanens første kisvogn fra 1908, eneste gjenværende av første generasjon kisvogner med stålkasse og sidetømming.
Strømmens Værksted produksjonsskilt 1965.
Lukket godsvogn Str V - 1. Foto Jernbanemuseet.
Åpen stakevogn Str V - 4. Foto Jernbanemuseet.
Beholdergodsvogn fra Strømmens Værksted. Foto Jernbanemuseet.
- Stakevogner
- Lukkede vogner
- Postvogner for postsortering
- Malmvogner Ofotbanen
- Kisvogner Sulitjelma
- Pudrettvogner Kristiania
- Spesialvogner ymse
Jernbane – Passasjervogner
Strømmens Værksteds første passasjervogn. Foto Jernbanemuseet.
Jernbanevognbygging 1935. MiA 0231-096 0031.
Kongevogn av eldre type, levert fra Strømmens Værksted.
Motorvogn fra 1944, også kalt skinnebuss.
- Trevogner
- Stålvogner
- Aluminium
Bedriften har levert flere typer spesialvogner, eksempelvis skinnebusser, motorvognsett, ekspresstogsettet «Lyntoget», Flytoget, Postvogner, Kongevogner mv.
Forstadsbane
- Passasjervogner til Holmenkollbanen, Gråkallbanen i Trondheim, T-banen Oslo
- Godsvogner
Oslo Sporveier. T-banevogn 1097, serie T2 fra 1967 på løftebukker på Strømmens Værksted.
Oslo Sporveier. T-banevogn 1044, serie T1 fra 1965, før levering.
T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen.
Trikk
Passasjervogner til Oslo, Bergen, Trondheim
Den første trikken klar for levering 1957 etter at Trondheim i 1956 hadde mistet store deler av sin trikkepark i brann. Str Værksteds bedriftsavis 1957.
Oslo Sporveier. Nyprodusert trikk tilhenger 563 type TBO opplastet på jernbanevogn for forsendelse til Oslo fra Strømmens Værksted.
Ny Oslotrikk klar for levering på Strømmen stasjon. Foto Bjørn Gunnar Kværne.
Kjøretøy på gummihjul
Under skiftende forhold har bedriften tatt opp produksjon av kjøretøy innen disse sektorer:
- Lastebiler
- Busser med dieselmotor
- Trolleybusser til Oslo og Drammen
- 1800 biler 1930-årene
- Elbil i 1970-årene
Et lettmetallkarosseri til en Strømmenbuss kan lett løftes av fire mann. Strømmen bedriftsavis 1947.
Strømmenbuss i aluminium med dieselmotor.
Alf og Joakim Ihlen ved en prototyp av en "Strømmendrosje" registrert første gang 18.12.1933 som D-1125 og levert til Martin Strømmen i Brumunddal. Her utenfor verkstedets administrasjonsbygning. Bilene ble produsert på Strømmens Værksted i årene mellom 1933 og 1939. Foto Strømmens Værksted.
Bilkasser med Dodgemateriell ankommer Oslo havn 1935.
Monteringshallen for biler på Strømmens Værksted.
Strømmens Værksted bilfabrikasjon.
Strømmenbiler i parade ved Akershus festning. Merk at alle har soltak.
Strømmens Værksted satset en kort periode på en elektrisk varebiltype i 1970-årene.
Sjøgående transport
Allerede i en annonse fra 1947 fortelles at verkstedets stålstøperi i de 45 årene siden starten i 1902 hadde levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip. Skipenes samlede tonnasje tilsvarte hele tre ganger Norges handelsflåte. Strømmens Værksted var så avgjort å regne med også innen internasjonal sjøtransport.
- Skipsstevner
- Skipspropellere
- Ror
- Trifoil plastbåter i 1960-årene
Propell klargjøres i pusseriavdelingen. Fra Strømmen bedriftsavis.
Modell av akterstevn Strømmens Værksted. MiA.
Propell klar for levering. Foto MiA.
Propeller i spesialfrakt fra Strømmens Værksted. MiA.
Støpeøse utenfor Storsenteret. Foto 2005 Steinar Bunæs.
Krankroker i det gamle støperiet er fortsatt å se i det nye Storsenteret. Foto 2005 Steinar Bunæs.
Varianter av Trifoilserien på forsiden av Strømmen bedriftsavis 1968.
Bedriften hadde i 1947 levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip.
Luftfartøy
Strømmens Værksted kom aldri i gang med flyproduksjon, men i 1940 var det bare dager om å gjøre før også kunne ha lagt inn dette i sin sortimentsliste. Alt lå klart for å signere en samarbeidsavtale mellom Nordisk Aluminium Company i Holmestrand, Strømmens Værksted og Kjeller Flyfabrikk. Pressede aluminiumsprofiler fra Holmestrand skulle leveres til Strømmen, der vinger og andre komponenter ble gjort ferdig og sendt til Kjeller for produksjon av det ferdige flyet. Det kom så langt at det ble satt opp en avtale om å produsere hele 40 av typen Curtiss og 75 av typen Hawk (P-36) på lisens. Johan Koren Christie fra Kjeller var i mellomtiden blitt ansatt i Nordisk Aluminium som prosjektleder. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 befant han seg i Stockholm for å studere svensk flyproduksjon. Den dagen ble det bråstopp på prosjektet.
Konservator Kari Amundsen i Akershusmuseet omtalte det mulige flysamarbeidet slik i boken om Strømmen og Strømmens Værksted fra 1996:
AS Strømmens Værksteds sterke stilling innen aluminiumsteknologi førte til at bedriften fikk en kontrakt med Den Norske Stat om bygging av fly for flyvåpenet. Bedriften anså at produksjonen av biler ikke ville være noen stor faktor så lenge krigen varte, og fly kunne produseres for et voksende hjemmemarked. I fredstid ville statens egne fabrikker selv kunne produsere de flyene flyvåpenet hadde behov for. Flykontrakten var en fjær i hatten for det teknologiske nivået ved Strømmens Værksted. Imidlertid innhentet som kjent krigen også Norge, og flyproduksjonen ble lagt på is.
Metallflyfabrikasjon i Norge, melder Aftenposten 29.04.1939.
Strømmens Værksted og Norsk Aluminium forbereder flybyggingen, melder Aftenposten 24.05.1939.
Flyfabrikasjon som norsk industri i større stil. Aftenpostens artikkel 02.11.1939
Vedgassgeneratorer
Vedgassgeneratorer, eller knottgeneratorer, ble under andre verdenskrig et helt nødvendig hjelpemiddel for store deler til å holde virksomheten i gang. Strømmens Værksted hadde funnet fram til gode løsninger, og leverte ulike generatortyper til alle disse transportmidlene:
- Biler
- Busser
- Traktorer
- Skinnetraktorer
- Fiskebåter
Knottgenerator montert på lastebil 1943.
Generator fra Strømmen, bakmontert.
Generator montert på traktor.
Strømmenbuss med generator.
Skiftetraktor med Strømmen-generator.
Strømmen vedgassgenatorer - flere typer.
Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted.
Advarselen viser at bruk av gassgenerator ikke var helt ufarlig.
Litteratur og kilder
- Aftenposten, 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"
- Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Flyproduksjonssamarbeid
- Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
Les mer …
 Peder Borgen med tregjenstander som er laget av sovjetiske krigsfanger i leirene i Skedsmo. Foto: Akershusmuseet/Øivind Møller Bakken fantes under andre verdenskrig både på Bergli ovenfor Kjeller, nede på Kjeller og ved Leiravegen og Vestre Sørum gård i Lillestrøm. De tre leirene var forskjellige. Leiren på Bergli besto av soldater som var tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten. Den var lukket og hadde strengt væpnet bevoktning. Den hørte trolig inn under Wehrmacht, kanskje nærmere bestemt under Das Heer. Fangeleirene i Kjeller sentrum og ved Leiraveien besto av sivile personer. Les mer …
 Dette kartet over Sagdalen fra 1804 inneholder navnene på en rekke av de kjente sagmesterboligene i Strømmen. i Skedsmo var betegnelsen på huset som sageieren hadde stilt til disposisjon for sagmesteren med familie. Noen av boligene hadde et stort loft hvor mannskapene kunne huses. Andre steder kunne det være ordnet slik at ble hengt ned køyer fra innskrudde kroker i taket. Dermed kunne det anordnes en ekstra ”etasje” i halv høyde, slik at andre kunne ligge på halmmadrasser direkte på gulvet. Det ble ofte svært trangt, for langs veggene sto matkistene som mannskapet måtte ha med for hele arbeidsuken. Les mer …
 Henry Nordal var tredje generasjon salmaker. Foto: Bredo Nordal. i Skedsmo er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. Den første salmakeren i Nordalslekten er Anders Nordal som var bygdesalmaker i Nannestad i siste halvdel av 1800–tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far, og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på Akershus festning. I 1900 etablerte bedriften seg i Leirsund, men ble nedlagt etter en brann i 1990.Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Salmakeren reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskar Nordals virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i Fet, Lørenskog og Gjerdrum. Les mer …
 Propanbrann fra begge tankvognene 5. april 2000. Foto: Nedre Romerike brann- og redningsvesen/Skedsmo kommune. oppstod ved at et godstog med blant annet to tankvogner som inneholdt 46 tonn kondensert propan, kjørte inn i et godstog som sto i ro på stasjonen. Vognene sporet av, propangass begynte å lekke ut og etter noen minutter var gassen antent. Sekunder etter sammenstøtet mottok alarmsentralene meldinger om brannen fra togledersentralen og fra privatpersoner som hadde vært vitne til episoden. Situasjonen var svært spent like fra det ble konstatert gasslekkasje natt til 5. april til politimesteren sendte ut en pressemelding om at sperringene kunne oppheves kl. 15.00 lørdag 9. april. Les mer …
 Badeliv i Stampetjernet,Leirsund, sommeren 1947. Foto: Nils Sundstu. Leirsund Folke- og Skolebad ble anlagt i 1938 etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930–årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på Leirsund ty til Leira, skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i bryggerhuset der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesesongen i elva og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelige vask for mange.
Les mer …
 Leirsund stasjon 1863-1870, stasjonsbygningen til høyre, Sundstua midt i bildet. Foto: Skedsmo historielags samling. har eksistert så lenge det har vært ferdsel på oldtidsveien fra Viken og nordover til Opplandene. Fra Skedsmo kirke gikk denne veien langs Farseggen og ned til Leirsund. Her måtte de vegfarende settes over Leira av en fergemann som benyttet flåte. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til Leirsund gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elva, bodde i en stue nede ved sundet. Selv sundstedet var ca. 30 – 40 meter ovenfor dagens gangbro. Les mer …
 Martinius Foseid (1852-1922) var en av de største landhandlerne i Lillestrøm. Han satt i kommunestyret i flere perioder der han representerte Venstre. Foto: Akershusbasen. (1852-1922) var fra Brandval i Solør. Han kom til Lillestrøm i 1883, og etablerte samme år en landhandel som etter kort tid ble en av stedets største forretninger. Vareutvalget ble etter hvert utvidet, og landhandelen fikk navnet Martinius Foseid. Kolonial, manufaktur, kraftfor og gjødning. Handelshuset ble kalt Foseidgården, og bygningens hjørne mellom Storgata og Voldgata ble kalt Foseidhjørnet.
I 1890 giftet han seg med Karen Marie Olsdatter Sørum (f. 1868). Hennes far, Ole Sørum, som eide og drev gården Vestre Sørum, eide også store grunneiendommer i Lillestrøm. Martinius Foseid fikk leid og kjøpt flere tomter av svigerfaren der han satte opp bygninger til ulike formål.
Foseid var ordfører i Lillestrøm bygningskommune i ni år. Dessuten var han medlem i Skedsmo herredsstyre og formann i skolestyret. Som forretningsmann hadde han flere tillitsverv. Blant annet var han formann i Lillestrøm handelsstands forening og medlem av direksjonen i Kjøpmannsbanken i Kristiania.
Foseidhjørnet var i flere tiår et møtested der menn møttes på ettermiddagstid, særlig i helgene, og uformelt diskuterte tidsaktuelle spørsmål. Noen ganger ble tvister oppgjort, og det hendte at slagsmål forekom etter heftige diskusjoner. Les mer … | 
..jpg)
