 Skedsmo kirke i 2008. Foto: Stig Ervland Skedsmo kirke ble bygget omkring 1200, og viet til Olav den hellige. Den ble ombygget i årene fra 1858 til 1864. Endringene ble såpass omfattende at den gikk over fra å være langkirke til å bli korskirke. Den gamle kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok og i Diplomatarium Norvegicum 15. oktober 1325.
Den eldste delen av kirken er utvilsomt det eldste nåværende byggverk i Skedsmo kommune. Kirken ligger vakkert til med fritt utsyn til alle himmelretninger, og kan sees fra store deler av kommunen. Beliggenheten er nok ikke tilfeldig. Det er funnet spor som kan tyde på at det før steinkirken ble bygget, har stått en trekirke på samme sted. Under restaureringen av Skedsmo kirke i årene rundt 1860 ble det nemlig funnet rester av en gammel trekirke. Denne trekirken var antagelig bygget av kong Olav etter slaget ved Nitja i 1022. Ved innføringen av kristendommen i Norge var det vanlig at de hedenske offerstedene ble revet, og kirker ble bygget på samme sted. Alle oldtidsfunn i området tyder på at det i hedensk tid var et offersted der kirken ligger. Les mer …
Sagmester var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange oppgangssagene langs Sagelva i Skedsmo. Sagperioden startet i 1520 og opphørte med få unntak rundt 1860. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført. Les mer …
 Erling Wethal var bankens første funksjonær, han ble ansatt som kasserer og bokholder 3. november 1921. Foto: Privat, 1960 (f. 15. april 1900 i Skedsmo, død 29. november 1992) sitt daglige virke var i import av frukt og grønt i Oslo. I tillegg ble han Strømmen Sparebanks første funksjonær da de i 1921 startet sin virksomhet i Trevarelokalet med åpningstid to timer hver fredag kveld. Wethal fikk deltidsstilling som kasserer og bokholder, og måtte oppbevare pengeskap, bankens bøker og øvrige papirer hjemme i eget hus. Denne stillingen hadde han i de ti årene banken holdt til i Trevarelokalet. Wethal var ellers en drivende kraft innen administrasjon av skisporten på Strømmen og Romerike. Les mer …
 Metodistkirken i Lillestrøm. Foto: Borgen 1999. er en frikirke, og den ble offisielt stiftet 3. september 1899. Før den tid var metodistene i Lillestrøm med i den flerkirkelige foreningen Den Frie Broderkredsens Forening. Gruppa av metodister vokste, den gikk ut av Broderkredsen og var fra 1895 en menighet under 1. Metodistmenighet i Oslo. I 1899 fikk den sin egen kirke, og siden den tid har menigheten drevet en mangesidig virksomhet her. De siste åra har medlemstallet gått ned som følge av naturlig avgang og ved at nye ikke melder seg inn. Det samme har skjedd nasjonalt.Folketellingen fra 1900 viser at det bodde 28 metodister i Lillestrøm. Av disse var det 17 voksne og 11 barn. Tellingen forteller også at de første metodistene i Lillestrøm var innflyttere som i andre byer og tettbygde strøk. 13 kom fra sagbruksmiljøer i Vestfold, fem fra Eidsvoll, seks fra Elverum, to fra Drammen og to fra Bærum. Les mer …
 Småbruket Kroken i Nordroa i Skedsmo. Foto: Haavelmo 1950-1952. var et småbruk i Skedsmo kommune. Det lå syd i Nordroa, men er nå borte. Husene var plassert inntil skogkanten langs Salerudveien, i dag Seljeveien. Mellom husene rant en bekk, og det var en pen plass. Til gården hørte 10 dekar jord og 15 dekar skog, besetningen (1932) var 2 kyr, 45 høns og 30 bikuber. På 1940-tallet bodde tre personer her. Det var brødreparet Magnus og Hagen Kroken, og Olina som var husholderske for dem. Les mer …
 Lillestrøm Tekniske Aftenskole leide lokaler ved Volla skole fra 1922 til 1962. Foto: Akershusbasen. ble vedtatt opprettet i 1910. Grunnen til at herredsstyret i Lillestrøm gikk inn for å etablere den, var at det fantes et stort behov for fagarbeidere i industrien. Skolen var treårig, den ble satt i gang 2. oktober 1911 og kommuneingeniøren ble forpliktet til å være skolens bestyrer og hovedlærer. Dessuten hadde skolen et forstanderskap på fem medlemmer. I 1954 ble det knyttet et rådgivende yrkesutvalg til skolen med representanter fra ulike yrkesgrupper. I 1962 ble skolen slått sammen med Romerike Yrkesskole. De første åra holdt skolen til i ledige lokaler ved Lillestrøm kommunale pleie- og gamlehjem, men da Volla skole sto ferdig i 1922, flyttet aftenskolen dit.
Elevene måtte ha fylt 14 år for å komme inn, og i tillegg til tekniske fag fikk de undervisning i regning og matematikk, bokføring, norsk og tysk. Skolen begynte med 38 elever, men bare 14 tok eksamen etter tre år. At ingen flere fullførte, kom av at det ble for krevende for mange å gå der hver kveld etter arbeidstid. Les mer …
Sandbanen fra Berger til Leirsund var en smalsporet jernbane som var i drift fra 1905 til 1949. Banen ble bygd av Johan Kjus Enger for å frakte sand til husbygging i Kristiania.
 Hest trekker tom sandvogn på smalsporede jernbane. Før 1920. Foto: Skedsmo hstorielags samlinger
Etter at jernbanen mellom Christiania og Eidsvold ble bygget i 1854, var det noen driftige menn som så mulighetene jernbanen ga. En av disse var Johan Kjus Enger. Han var eier av Søndre Enger tidlig på 1900-tallet og eide skogen opp mot Bergergårdene i Skedsmo. I dette området var det store forekomster av sand. På denne tiden var det stort behov for sand til husbygging i hovedstaden, men å få fraktet sanden til byen var vanskelig fordi lastebiler og veier foreløpig ikke var egnet for slik transport. Les mer …
 Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879. Foto: Akershusbasen. Brandvalsaga stod ferdig senhøstes 1859, den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at sagbruksprivilegiene ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på Måsan der Lillestrøm vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.
Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra Brandval i Solør stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av Nitelva. Ideen til å bygge nettopp her kom fra Knut Haarseth, en fattig lærer, kirkesanger og organist i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at Kongsvingerbanen skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania.
Sagbruket som lå like ved jernbanelinja, fikk eget sidespor. Gode tider i trelasthandelen gav solingene tro på å gjøre gode penger på et moderne dampdrevet sagbruk med hele tre saggrinder. Les mer …
 Luftfoto av Kjeller og gården Brøter med havaristedet (innringet). Foto: Hans Gustav Hansen Aanrud. skjedde om kvelden 1. mai 1917. Arne Køltzow hadde gått opp fra flyplassen på Kjeller ved sekstiden for å prøve å komme opp i 4000 meters høyde. Da ville han nemlig slå den skandinaviske høyderekorden. Plutselig så tilskuerne at flyet kom nedover i bratt glideflukt, for så å forsvinne i en tåkesky. Da det igjen kom til syne, var det som om «apparatet gjør forlengs saltomortale». Dermed brakk vingene sammen, samtidig som flygeren falt ut av den åpne gondolen. Han landet i en snøfonn ved gården Brøter. Køltzow ble der funnet død. Flyet tok bakken 300 meter unna. Det var av typen Henri Farman F40, og den registrerende høydemåleren viste at flyet hadde nådd opp til 2400 meter. Flyet var da skjult av skyene. Det kom for dagen at årsaken til ulykken var at «stålrørene i halen var for svake». Det at flygeren mistet orienteringen under blindflyging i skyer, var på den tiden et nærmest ukjent begrep. Les mer …
Øl- og vinsamlaget i Lillestrøm ble opprettet i 1890 av Skedsmo kommunestyre. Bakgrunnen var protester fra avholdsfolket som påpekte den økende bruken av alkohol på stedet, og for at de kommunale myndighetene skulle ha kontroll med alkoholomsetningen.
 Øl- og vinsamlagets bygning fra 1903. Fotografi fra 1920. Foto: Akershusbasen.
Samlaget var et aksjeselskap med eget styre som ble valgt av aksjonærene og oppnevnt av kommunestyret. Det fikk fire utsalgssteder, tre i Lillestrøm og ett i Strømmen. I Lillestrøm drev Samlaget sin egen restaurant, jernbanerestauranten fikk fortsatt rett til å selge alkohol til de reisende og Oftedahls Hotell fikk bevilling til å servere vin og øl til sine gjester. Alt annet lovlig salg av alkohol i Skedsmo kommune ble det nå slutt med. Kommunestyret bestemte at Samlagets overskudd skulle gå til følgende formål i Lillestrøm: å bekjempe drikkeondet, å fremme orden og sikkerhet, å understøtte de verdige fattige, å bidra til indremisjonens virksomhet og støtte allmennyttige formål. Les mer …
| 
