Stalheim turisthotell
Stalheim turisthotell, eller bare Stalheim Hotel, er et hotell beliggende på Stalheim, ca. 36 km øst for Voss langs E16 og 12 km vest for Gudvangen innerst i Nærøyfjorden. Det nåværende hotellet ble bygget i 1960 og utvidet i 1966. Det har idag plass til 220 gjester fordelt på 124 rom. Hotellet ligger ca. 380 m over havet på toppen av den berømte og beryktede Stalheimskleiva med utsikt utover Nærøydalen, som sammen med Nærøyfjorden ble tatt inn på UNESCOs verdensarvliste i 2004.
Bakgrunn
Utdypende artikkel: Postgangen Christiania-Bergen
Da den danske stattholder i Norge, Hannibal Sehested, kongens svigersønn med base på Akershus festning, etablerte postruten mellom Christiania og Bergen i 1647, ble ruten i dette området lagt over Filefjell til Lærdal, gjennom Nærøyfjorden og til Gudvangen, opp til Stalheim og videre derfra til Voss og Bergen. Ansvaret for fremførelsen av posten ble lagt på de lokale bøndene som ble pålagt å ta imot post, og bringe den videre til neste såkalte postgård, som lå i passende avstand mellom hverandre.
Stalheim var helt fra begynnelsen en slik postgård, og de videre gårdene til Voss var Nedre Oppheim, Sundve, Leidal og Rogne. Disse postgårdene ble snart et naturlig stoppested for de få reisende som fantes, her kunne de finne mat og drikke samt hvile etter en strevsom ferd.
Utover på 1700-tallet økte trafikken på denne ruten, som etterhvert fikk navnet Den Bergenske kongevei, og rundt 1750 ble det opprettet et skysstasjon og gjestgiveri på Stalheim. Den gamle skysstasjonsbygningen er i dag en del av Stalheim Museum.
Også kunstnere og andre turister fant utover på 1800-tallet veien hit. Denne skyssasjonen ble en forløper til hotellet, etter hvert som turisttrafikken økte.
Historie
Det første hotellet
Stalheim Hotel ble første gang åpnet 15. mai 1885 med 10 spartansk utrustede rom. Det ble bygget av Joh. Andersen, etter at han to år tidligere hadde opplevd lite suksess med «Jernbanehotellet» på Vossevangen. Stalheim Hotel ble på grunn av sin beliggenhet raskt populært blant turister fra inn- og utland.
I 1888 overtok svensken Albert Patterson driften. Patterson utvidet i de neste årene eiendommen betydelig ved oppkjøp av jord. Også hotelldriften gikk godt, og hotellet ble betydelig utvidet på 1890-tallet og i 1892 sto det nye hotellet ferdig og fikk etterhvert plass til vel 150 gjester. Stalheim Hotel fikk etter hvert ry som et turistmål i seg selv.
Som et av Vestlandets første, fikk Albert Petterson også bygget et eget vannkraftverk ved Stalheimselva i 1892. Kraftverket var i drift til 1976 og er ikke blitt endret siden.
I 1897 ble hotellet solgt til et selskap i Kristiania og tyskeren Christian Dinger fra Freiburg ble ny hotelldirektør. I løpet av 11 uker i 1899 hadde hotellet rundt 25 000 besøkende.
Det andre hotellet
Hotellet brant ned 20. februar 1900 uten tap av liv. Hotellet ble gjenoppbygget i årene 1901-1902, men gikk tapt i en ny brann i november 1902, samme året det gjenåpnet.
Det tredje hotellet
Først i 1906–07 kom det et nytt hotell på stedet, da Meinhardts Hotel på Voss demontert og flyttet til Stalheim.
Noen år senere ble bygningen rullet på tømmerstokker 37 meter nærmere juvet og det ble deretter bygget på med en stor ny fløy. Dinger var hotelldirektør fram til 1912.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig ble hotellet besatt av tyske styrker fra slutten av april 1940, og beliggenheten med utsyn over hele Nærøydalen gjorde at tyskerne kunne kontrollere denne fra sine stillinger som de etablerte på platået. Disse bunkerne er fremdeles intakte, og ned til bunkeren «Lorelei», går det i dag en trapp fra hotellhagen. Selve hotellet ble først brukt som rekreasjonssted for høyere tyske offiserer, men i 1943 ble det opprettet et Lebensborn-hjem i hotellet med navn Kinderheim Stalheim med plass til 100 barn og deres mødre. Hotellet ble da ominnredet, og spisesalen ble blant annet dekorert med motiver fra brødrene Grimms eventyr.
Stalheimbrannen 1959
Natt til 22. juni 1959 brant hotellet ned for tredje gang. Det er en viss usikkerhet omkring hvor mange som omkom i den eksposive brannen, bedre kjent som Stalheim-brannen. Tallene varierer mellom 23 og 25 mennesker.
Året etter ble den fjerde og nåværende hotellet reist på Stalheim, og dette ble utvidet i 1966.
Tilhørende gårdsbruk
Etter Pattersons oppkjøp av det omkringliggende landbruksarealet, eide og drev hotellet i hele perioden fra 1890 til 1960 to hele gårdsbruk på Stalheim (samt også Brekke i årene 1900 til 1946), og produserte der en stor del av den maten som ble konsumert på hotellet. I tillegg måtte hotellet holde seg med et stort antall hester til transport av turister fra og til Gudvangen.
Besøk av kjente personer
Som en del andre steder i landet inspirerte den storslagne naturen ved Stalheim en rekke kunstmalere under nasjonalromantikken på 1800-tallet, blant andre danskene Johannes Flintoe og Carl Peter Lehmann som besøkte stedet i 1814 og 1824. J.C. Dahl står imidlertid bak et av de kjente bildene med motiv fra Stalheim med sitt monumentale bilde «Fra Stalheim» malt i 1842 og som nå henger i Nasjonalgalleriet i Oslo.
Etter hvert som hotelldriften kom i gang, og dets høye standard gjorde at både innenlandske og utenlandske celebriteter fant veien til hotellet. Den mest kjente er kanskje Norgesvennen, den tyske keiseren Wilhelm II som besøkte stedet og hotellet flere ganger, og i forbindelse med et slikt besøk ble det på mdten av 1890-tallet reist en minnestein med inskripsjonen «Til Minde om Keiser Wilhelm II besøg på Stalheim» på et av de fineste utsiktspunktene, og dette har siden hatt navnet Wilhelmshøi.
Galleri
Albert Patterson (f. 1860) overtok hotellet i 1888.Foto: Turistlandet Norge (1922).
Robert Christian Dinger (f. 21. desember 1861) med konen Catrine (f. 27. mai 1878) overtok etter Patterson i 1897. De var på Stalheim til 1912 og fikk i denne tiden fire døtre og en sønn.Foto: Turistlandet Norge (1922).
Sivlesteinen ved hotellet med innskripsjonen «Og det er det stora og det er det glupa at merket det stend um mannen han stupa».Foto: Nasjonalbiblioteket (1960).
Faksimile, Stalheim turisthotell, brevhode 1950.
Forside av brosjyre, Stalheim turisthotell, trykket 1947
Souvenirbutikken på Stalheim turisthotell.Foto: Nasjonalbiblioteket (1953).
Souvenirbutikk og oppholdsrom, Stalheim turisthotell.Foto: Nasjonalbiblioteket (1953).
Interiør på Stalheim turisthotell.Foto: Nasjonalbiblioteket (1953).
«Stalheim's Hotel and its superb view, through the famous Naerodal».Foto: Ukjend (1900-åra?).
_-_657_-_Stalheim%27s_Hotel_and_its_superb_view,_through_the_famous_Naerodal,_Norway_stereofotografi_-_no-nb_digifoto_20160629_00173_bldsa_stereo_0208.jpg)