Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor
Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor ble stiftet på Nordsia den 13. desember 1913. Fra første øvelse var det den legendariske faktor Gustav Christiansen som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele Innherred. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926.
De første
Til stiftelsesmøtet på hotell Norden møtte An. Haugseth, A. Nordberg, W. Løfblad, O. J. Wikan, baker B. J. Adde, boktrykker Birger Austad, Alfred Aalberg, Thorvald Haugen, Anton Midjo, John Forseth, Ole B. Dahl, smed Ingebrigt Lyngstad, baker John Ostad, M. Holien, Johan Christiansen og G. Eikeland. Til korets første formann ble valgt A. Nordberg. Første dirigent ble faktor Gustav Christiansen som sammen med Stenkjær Arbeiderpartis formann, Alfred Aalberg hadde tatt initiativ til å få i gang koret.
Var dette Steinkjers første arbeiderkor?
Senere stortingsmann Albert Moen skal ha fortalt at han var med å stifte Steinkjer Arbeiderkor; men da i 1906. Det er Kjell Saxvik som skriver dette i si bok Stortingsmann Albert Moen, Steinkjer 1980. Selvsagt kan dette meget vel ha skjedd, men vi klarer ikke å dokumentere det, verken gjennom korets eget arkivmateriale eller på annen måte. Imidlertid innebærer i tilfelle dette at koret må ha blitt nedlagt, for så å bli gjenreist i 1913. Vi må da spørre; hvorfor står ikke dette nedtegnet i korets egne dokumenter?
Bevissthet om stilling, mål og midler
De syngende menn ville delta og vinne – ikke bare være tilskuere til utviklingens gang. Og med hvilken formålsparagraf: «Gjennom sang at vække interessen for arbeiderklassens frigjørelse». Ambisiøst vil nok ekspertanalytikere si i dag. De som følger kapitalkreftenes ønsker om frihet for kapitalen har ofte problemer med å se sammenhengene. Om pionerene levde i dag ville de kanskje si at «nå nyter vi fruktene av slike forståsegpåeres tro godt paret med viljesløs styringsmangel». Jo, i sannhet; de visste hva de ville. Det var ikke nok for den bevisste del av Steinkjers arbeiderklasse den gang å være medlem av et kor der formålet bare var «å skaffe medlemmene en dannet og behagelig underholdning og så vel innen som utenfor foreningen vekke interesse og sans for harmonisk sang». (Motto for Steinkjer Mannssangforening). Men det betød heller ikke at dannelseselementet ble glemt eller neglisjert av de sosialistiske sangerbrødre med sans for samklang. Tvert om kan man si; dannelsen var et meget vesentlig element for bevisste byggere av arbeiderklassens bevissthetsnivå.
Dannelse og kultur
K. A. Jensen, grunnleggeren av Stenkjær og omegns socialdemokratiske forening – som ble til Steinkjer Arbeiderparti, sa det slik i en prolog til koret: «Sangerfolk! Kamerater, stor og hellig er eders kall. Ved sang utløses tårer, smil og latter, i sang går vi mot lysets hall. Sangen skaper skønhedstrangens stemning under dagens slit og grubleri. Ved sang kan sprenges mang en demning, ved sang kan slekten løftes rak og fri». Den innledende frasen i dette sitatet hadde Kristian Andreas Jensen hentet fra Norsk Sangerforbunds motto: «Sangerbrødre! Stort og hellig er ditt kall!» Norsk Sangerforbund som ble etablert i 1908 endret ikke navn til Norsk Arbeidersangerforbund før etter 2. verdenskrig. Det var atskillig opportunisme med i spillet da Norsk Sangerforbund ble forbundets navn, som bare omfattet sangforeninger «innen parti- og fagforeninger». (Sitat fra Aksel Zachariassen : Med sang mot felles mål : Norsk Arbeiderkorsangerforbund gjennom 50 år, Oslo 1958)
Starten
Venstreavisa Indtrøndelagen ga et godt referat fra markeringene av 1.mai-dagen 1914. Der finner man at det var 800 deltagere med 10 faner som var oppstilt til avmarsj fra Sannan. Talen for dagen ble holdt av stortingsmann Andr. Hansen fra Fredrikshald (Halden). Og «Før og efter talen sang Stenkjær arbeiderpartis sangkor et par sange under faktor Christiansen`s ledelse riktig godt. Det kvikket op og hjalp ikke litet til aa lægge et festlig preg over tilstelningen. I gaarkveld holdtes fest i Arbeidersamfundet med stor deltagelse. Der var sang av arbeiderpartiets sangkor, musik og tale av stortingsmand Hansen. En dilletantkomedie opførtes. Dans. Barnelag blev det ikke noget av paa grund av daarlig veir og føre. I stedet blev barna bevertet i Arbeidersamfundet hvor K. A. Jensen holdt en tale og faktor Christiansen læste op».
Koret utvikles
Det er lite nedtegnet av korets aktiviteter de første årene – etter som alle eiendeler gikk tapt under bombingen av Steinkjer søndag 21. april 1940. Men korets 35-årsberetning gir oss en del. Det neste arrangement i 1914 var konsert på gården Bratreit i Malm. Dit kom det over 200 mennesker som ville høre koret. Konsertlokalet som var hovedlåna på gården rommet bare 50 mennesker inklusive sangerne, og derfor sang koret fra trammen, mens publikum sto på gardstunet. Slik fikk de maksimal uttelling på billettsalget. I følge vår tids drivere av gården Bratreit (2007), var det vanlig at slike arrangement ble avviklet der. Bratreit hadde det desidert største våningshuset i Malm. Hovedlåna som ble oppført i 1812, er 35 meter lang. På et norsk-svensk arbeiderstevne i Østersund i 1916 fikk koret pen kritikk i avisene. Neste tur gikk til Snåsa og Grong i 1918. Men arbeiderstevnet på Mære, i august 1918 nevnes ikke i korets gjenværende protokoller. Der deltok koret sammen med flere av tidens topper innen trøndersk arbeiderbevegelse; stortingsmann Skaardal fra Ålen i Sør-Trøndelag, Chr. Nævermo, Verdal og maler Jon Aalberg, Røra. Og – koret reiste med toget, de fem-seks kilometrene, antagelig fordi man ikke fant det formålstjenlig å legge ut på sykkel – seint på kveld. Dette fant vi i protokollene etter Sparbu socialdemokratiske Ungdomslag. Partikoret i Steinkjer avviklet ikke mindre enn 14 aftenunderholdninger og konserter i løpet av 1924. Da vet vi ikke om det ble mange langturer. Pinseturneen det året omfattet kirkekonsert i For kirke og Harran kirke, verdslige konserter på Vonheim i Snåsa og Mediå i Grong. På Mediå ble det skipet offentlig fest for å styrke korets kassabeholdning. På slutten av 1920-tallet arrangerte Steinkjer Arbeiderkor to turer til Sverige.
I 1926 skiftet koret navn til Steinkjer Arbeiderkor. Bakgrunnen for dette lå nok i de forutgående splittelser innen den politiske arbeiderbevegelsen. Først gikk «Høiresocialisterne» ut av DNA. De dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) i 1921 på grunn av Arbeiderpartiets tilknytning til Komintern. I november 1923 brøt så DNA med Komintern, og dermed ble Norges Kommunistiske Parti (NKP) stiftet. Det sier seg selv at medlemmer av NSA og NKP ikke så seg tjent med å være medlem av Det norske Arbeiderpartis sangkor, så derfor gjorde man det grepet som mang en kranglevoren partiteoretiker den dag i dag kunne ha godt av å merke seg, og kalte koret Steinkjer Arbeiderkor. Den første splittelsen voldte likevel ikke de helt store bølgene. Zachariassen forteller at de av arbeiderkorene som hadde arbeiderpartiets navn, som regel omgikk vanskeligheten ved å nytte flertallsformen. Han forteller dessuten at en av frontfigurene i NSA, Gunnar Ousland, som var en ihuga elsker av toner, sang og musikk, gikk til forsvar av grunntanken i Arbeiderkorene da dirigenten i et Tønsberg-kor under et sangerstevne foreslo å kutte ut to av de mest bevisstgjørende tekster; Tend Varder og Den er vår denne jord av Nils Collet Vogt fra korets repertoar. Den tidligere ultrarevolusjonære Aksel Zachariassen anførte da at «høyresosialisten» Ousland der ga arbeidersangerne et program som ikke kunne ha vært utformet bedre. I forhold til den neste partisplittelsen; da «nykommunistene» dannet NKP i november 1923, beskrev Zachariassen det som en bragd at arbeidersangerne kunne vise til framgang på landsmøtet i 1924. Norsk Sangerforbund hadde økt medlemsmassen fra 26 til 32 kor – med fra 1 100 til 1 300 medlemmer.
Kilde
Kristiansen, Gunnar E.: "Med sangen som våpen" (første del) i Årbok for Nord-Trøndelag historielag, 2008