Vinderen (gård i Oslo)

Vinderen er en matrikkelgård (gnr. 39) i Oslo kommune, før 1948 i Aker herred. Villastrøket Vinderen ble bygd ut på tomter fra gården i perioden 1900-1940.

Vinderen
Vinderen Holland.jpg
Gårdsanlegget sett fra Blindernveien.
Foto: Fritz Holland (1938).
Alt. navn: Winderen
Kommune: Oslo
Gnr.: 39
Bnr: 1
Adresse: Tunfaret 11

Historie

Vinderen betyr engen ved den «vindede», krokete elven, Sognsvannsbekken like ved gården. Det ble drevet både mølle og sagbruk i Vinderenfossen. Kronen solgte Vinderen til borgere i Christiania, som solgte gården til oppsitteren, Tore Halvorsen Vinderen, i 1681.

Prisene på korn gikk opp, og det ble lønnsomt for borgerne å kjøpe jord. Tore Vinderen solgte gården videre til oberst Frederik Ferdinand Hausmann. Han solgte Vinderen i 1735 til slottsprest Otto Holmboe, som i tillegg eide gården Ris og drev en keramikkfabrikk på Holmen, der Aker Brygge ligger nå. Otto Holmboe var en foregangsmann i jordbruket i 1750-årene. Han begynte å drenere myrer, forsøkte kunstig vanning, anla humlehager, plantet kirsebær, rips og solbær, la ripsvin, ga råd om effektive fugleskremsler og om å legge glassbiter om trerøttene for å holde jordrotter vekk. Han ville ha steingjerder i stedet for skigarder som slukte for mye tømmer, han ville importere utenlandske ullfargere og opprette ullmanufaktur, han dyrket vinterrug, hvite og grå erter, persille, hamp og lin.

Hans enke solgte Vinderen i 1774 til Frederik Torstensen, som solgte gården til brukeren, Lars Pedersen Winderen i 1794. Han bygde våningshuset på gården. Hans sønn, Rasmus Winderen, var veldig aktiv i kommunepolitikken. Senere har den vært i slektens eie så lenge den ble drevet som bondegård. Vinderen hadde seter vest for Skjærsjøen i Vinderenskogen. Setrene ble brukt bare om somrene. Utover 1700-tallet ble mange av setrene på Akergårdene husmannsplasser med fast bosetning. Det bodde folk på Vinderenseter i alle fall fra 1790 til 1875.

 
Våningshuset sett fra hagen, legg merke til skulpturen.
Foto: Anders Beer Wilse (1939).

Rasmus Larsen Winderen, og enda mer hans enke, Madame Marthe Winderen, kjøpte gårdparter og gårder i Aker. I tillegg til Vinderen eide hun i 1869 parter av Store og Lille Borgen med i alt 461 mål jord og 50 mål fjellrabber, verdt i alt 10 881 speciedaler. I tillegg eide hun Vinderen skog hvor hun kunne ta ut årlig tømmer for 200 spd. Hun solgte skogen til Harald Wedel Jarlsberg på Bogstad, slik at Vinderenskogen i dag er en del av Nordmarksgodset.

Vinderen har hatt sag og mølle i Vinderenfossen, men i matrikkelen 1723 står det at «Qvernene er for evig tid ødelagt». En rest av møllen står fremdeles igjen i fossen. I ligningsprotokollen for 1843 skatter imidlertid Vinderen av «Saug og Mølle». 1869-matrikkelen nevner at gården har tre vannfall, verdt 420 speciedaler.

 
Børrestuveien, som i 1955 ble oppkalt etter husmannsplassen Børrestuen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

Gården hadde husmannsplassene Portstuen ved veien, Grindastuen og Børrestuen, som fikk navn etter husmann Børre Christiansen. Steinerud var en liten steinete rud-gård sannsynligvis fra 1200-tallet. Den kom inn under Vinderen og var i 1865 en husmannsplass under gården. I 1893 solgte Vinderen Steinerud med 130 mål jord til Diakonhjemmet.

Fortetting på Vinderen

Et entreprenørfirma kjøpte i 1960 gården for å rive bygningene og bygge nytt. Byantikvaren og Riksantikvaren gikk i 1962 inn for bevaring av våningshuset. Firmaet gjorde ingenting med hus og tomt før i 1978. Da søkte firmaet om tillatelse til å rive hovedbygningen på gården og bygge seks atriumhus på tomten. Firmaet sa at bærekonstruksjonene var råtne og huset forfallent. Akersposten gikk til angrep med en gang med en leder: «Bevar Akers kulturskatter». Akers sogneselskap gikk sterkt imot rivingen og sa at det måtte gå an å rehabilitere gården. En arkitekt meldte at hovedbygningen kunne gjøres om til en vertikalt delt tomannsbolig. Entreprenøren ga etter og rehabiliterte våningshuset, som nå står igjen, omgitt av moderne boliger.

Kilde

  • Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.

Videre lesing

Eksterne lenker