Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)

Småbruket Øyungen var opprinnelig en husmannsplass under Skansgården i tidligere Vinger kommune og var ikke av de eldste plassene på Skansgårdskogen.

Øyungen
Øiungen under Skansgården i Kongsvinger kommune 2020.jpg
Husmannsplassen Øyungen i Kongsvinger kommune.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn: Øiungstorpet, Øyongen
Først nevnt: 1801
Utskilt: 1947
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: 13
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øyongs Torpet og naboplassen Lankiern Lien. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. Alternative kart, se Brakalsvålet nedre og Lysen. Kartverkets historiske arkiv (1800).

Mathis Mathisen født omkring 1740 var husmann på Øyungen i 1801. Han og den ett år yngre kona Walbor Poulsdatter var antagelig de første her. De hadde da sønnene Erik på 18 år og Mathis 16. Faren Mathis døde på Øyungen i 1821 mens Erik var bruker her. Broren Mathis var senere på Enger under Gjøsegården.

Erik flyttet kort etter farens død, og Peder Isaksen fra Fagernes på Austmarka kom hit, deretter Jöns Jönsson som siden var på Bendikstorpet. I 1840-årene og utover var brukerne Ole Johansen og Anne Klemetsdatter.

Johannes Andersen var på Øyungen etter dem. Han var født 1832 og gift med Karen Andersdatter født 1831 fra Odalen. Ekteparet fikk åtte barn: Anders i 1858, Jørgen (1860 – 1864), Karen i 1863, Berte (1865 – 1866), Jørgen i 1871, Mathilde i 1873, Anton i 1876 og Gunda Pauline i 1879.

På plassen kunne Johannes og Karen i 1865 fø 1 hest, 1 ku og 6 sauer, mens de hadde sådd omkring 1 skjeppe bygg, 1 skjeppe blandkorn og 1 tønne havre, og i tillegg satt 2 tønner poteter.

I 1875 er det igjen nye folk her, Peder Toresen (1827 – 1901) fra Fagernes på Austmarka og Inger Andersdatter født 1832 fra Langtjern. Sammen har de barna Arne født i 1854, Marthea i 1856, Teodor i 1864, Amund i 1866, Andrine i 1869, Elise i 1872 og Pauline i 1875. Dette tellingsåret hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.

Den samme familien er fortsatt på Øyungen i 1900, Peder som "Husmand med Jord", Inger som ”Husmandskone” og datteren Marthea bistår med ”Husgjerning”. Her bor også den 5 år gamle sønnesønnen Paulmar Gunnerius som er barn av Teodor og enken Anna Hansdatter født 1856 fra Sør-Odal. Anna døde i 1897.

I 1910 har datteren Marthea (1856 – 1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra Frauvigen under Overud overtatt. Sammen med dem på "Einungstorpet" bor fortsatt ”bedstemor” Inger, mens hennes barnebarn, Paulmar, er sysselsatt som jordbruksarbeider. Her bor også en 3 år gammel pleiedatter, Olea Jørgensdatter som er understøttet av Vinger fattigvesen. Hennes foreldre var innerst Jørgen Andersen og hans avdøde hustru Olea Olsdatter på Langtjernet under Overud og en nær slektning av Marthea og Johan.

Bortsett fra Inger som døde i 1912, bor de samme personene på Øyungen i 1920. Hovedervervet til Johan og Paulmar er jord- og skogsarbeid for Vinger kommune, mens Johans bierverv fortsatt er husmann. Olea er oppført som datter. Her losjerer også skogsarbeiderne Karl Martiniusen Aasberget født 1879 og Karl Olsen fra Uhrmakerengen født 1882.

Olea Jørgensdatter giftet seg i 1931 med Alfred Jonsen (1905 – 1985) fra Stenmyren og hadde bodd på Lysa før de tok over på Øyungen etter Marthea og Johan. De nye brukerne tok Øiongen som familienavn og fikk barna Alf i 1932, Else i 1937 og Odd i 1943.

Øyungen ble skyldsatt i 1947 og kjøpt av Alfred Øiongen.

Matrikkelutkastet av 1950:

13 Øyongen 1 mark 17 øre Alfred Øyongen

Alfred døde i 1985 og Olea i 2010 – 103 år og 2 dager gammel.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.18492° N 12.16502° Ø