Aker herred

Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.

Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.

I 1859 ble Bymarken og deler av Aker herred øst for Akerselva innlemmet i Christiania. I 1878 ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved disse endringene ble henholdsvis 9551 og 18 970 innnbyggere overført til hovedstaden. I 1937 og 1946 ble mindre områder med lite bosetning i Aker overført; Sjursøya i 1937 og Etterstad i 1946. Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Det som sto igjen av Aker herred på dette tidspunkt var fire sogn: Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand.

Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved kommunestyrevalget 1948 en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, Halvdan Eyvind Stokke, ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.

Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948

Grønland 28 i Oslo, i bygningen som er kjent som Asylet, hadde Aker herred sin faste administrasjon fra 1844 til midten av 1850-tallet, da man flyttet til Trondheimsveien 3.

Foto: Chris Nyborg (2013)

Den siste herredsbygningen for Aker lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. I en eldre bygning på samme tomt, men med adresse Trondheimsveien 3, hadde Aker hatt sin herredsbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor. Akers kommunestyre holdt sitt første møte på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første viseordfører (under ordfører Hielm).

Det eldste, faste formannskapslokalet, med det første representantskapsmøtet i 1838, var i gården til slakter A. Nordbye i Lakkegata. Etter kort tid leide man seg inn i andre andre lokaler på Grønland. I 1843 kjøpte kommunen Asylgården på Grønland (som var bortleid til asylanstalt) av enkefru Stabell for 4200 spesiedaler. Hit flyttet man herredsadministrasjonen i 1844. Asylgården rommet imidlertid ikke ledelsen for alle kommunale etater, for eksempel holdt Ligningskommisjonen til i graverboligen til Gamle Aker kirke.

Kommuneledelsen ble i Asylbygningen til midt på 1850-tallet, da man altså flyttet inn i Akers sparebanks lokaler i Trondheimsveien 3 (som ble sterkt utvidet).

Etter kommunesammenlåingen i 1948 har Aker herreds bygning i Trondheimsveien 5 blitt benyttet av flere kommunale etater i Oslo.

Ordførere i Aker 1837 - 1948

Aker herreds siste administrasjonsbygning lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. Bygningen er utsmykket med navnene på de fire Aker-sognene.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Grensestein ved Kirkeveien/Geitmyrsveien som markerer 1878-grensen mellom Kristiania og Aker.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Den første ordføreren i Aker var redaktøren og bokhandleren Hans Abel Hielm, den siste var Halvdan Eyvind Stokke. Stokke ble også den første ordføreren i sammenslåtte Oslo kommune i 1948. Han var senere i en årrekke generaldirektør i NSB.

To av ordførerene var brødre, Hans Grimelund og Andreas Grimelund. Sistnevnte endte som biskop, og kronet kong Oscar II i Nidarosdomen i 1873.

Arne Sunde fikk etter sin ordførertid en omfattende karriere som statsråd og embetsmann, blant annet var han med i London-regjeringen og han var norsk FN-ambassadør. Hans far, Elias Sunde, var forøvrig ordfører i Kristiania 1895-97.

Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som Rasmus Winderen på Vinderen gård, Haakon Tveter på Østensjø gård, Wilhelm Stenersen på Tveten gård og Frithjof Ingier på Stubljan vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt.

Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på Bogstad gård, Herman Wedel-Jarlsberg, som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører Wilhelm Hansen Færden var stormester i Den norske frimurerorden.

Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki.

Startår	Sluttår	Ordfører	Parti
1837	1839	Hans Abel Hielm	–
1839	1843	Adolf Bredo Stabell	–
1843	1844	‎Andreas Grimelund	–
1844	1847	Rasmus Winderen	–
1847	1859	Adolf Bredo Stabell	–
1859	1875	Hans Grimelund	–
1875	1877	Jørgen Henrik Meinich	–
1877	1881	Hans Grimelund	–
1881	1889	Haakon Tveter	H
1889	1891	Otto Anton Fougner	H
1891	1895	Frithjof Ingier	H
1895	1897	Herman Wedel Jarlsberg	H
1897	1901	Wilhelm Hansen Færden	H
1902	1907	Peter Andreas Morell	H
1908	1910	Georg Fredrik Egidius Kiær	H
1911	1916	Peter Andreas Morell	H
1917	1928	Sigurd Iversen	H
1929	1930	Wilhelm Stenersen	H
1930	1930	Arne Sunde	V
1930	1931	Erling Schiøtz	H
1931	1931	Arne Sunde	V
1932	1934	Erling Schiøtz	H
1935	1938	Christian Ludvig Jensen	H
1938	1938	Eystein Torkildsen	H
1938	1941	Christian Ludvig Jensen	H
1945	1945	Rolf Magelssen	H
1945	1945	Christian Ludvig Jensen	H
1946	1947	Halvdan Eyvind Stokke	Ap

Kommunale tjenestemenn

• Paul H. Paulsen, kommunerevisor 1939-45.

Galleri

• 

  Hans Abel Hielm (1792-1869) var Akers første ordfører.

• 

  Halvdan Eyvind Stokke var Akers siste ordfører, og det sammenslåtte Oslos første.

  Foto: Leif Ørnelund

Kilder og referanser

• Oslo byleksikon, utgaver 1938 og 2000.
• Wikipedia om Aker herred.
• Liste over ordførere i Oslo og Aker hos Oslo kommune.
• Meddelelser om Akers Herred og dets kommunale Forhold 1837-1887 udgivet efter foranstaltning af Akers Formandskab ved Richard Benneche , 1893, hos Nasjonalbiblioteket.