Alf Hartmann: Forskjell mellom sideversjoner
m (setter inn dødsdato) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Alf Hartmann faksimile 1956.jpg|Alf Hartmann.|Hentet fra artikkel i ''Aktuell, illustrert ukerevy'', nr. 26 1956.}} | {{thumb|Alf Hartmann faksimile 1956.jpg|Alf Hartmann.|Hentet fra artikkel i ''Aktuell, illustrert ukerevy'', nr. 26 1956.}} | ||
'''[[Alf Hartmann|Alf Simon Fougner Hartmann]]''' (født [[25. september]] [[1915]] i [[Asker]], | '''[[Alf Hartmann|Alf Simon Fougner Hartmann]]''' (født [[25. september]] [[1915]] i [[Asker]], død 21. mars [[2004]]) var journalist og tekstforfatter. | ||
Hartmann kom fra [[Hvalstad]] og var sønn av skolebestyrer der, [[Johannes Marius Hartmann]], og Astrid f. Magnus. Han ble i 1941 gift med Berit Jensen og fikk to sønner. De bosatte seg på [[Snarøya]] i Bærum.<ref name=stud>Juul Møller, Tryggve (red., 1959). ''Studentene fra 1934: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1959'', s. 161</ref> | Hartmann kom fra [[Hvalstad]] og var sønn av skolebestyrer der, [[Johannes Marius Hartmann]], og Astrid f. Magnus. Han ble i 1941 gift med Berit Jensen og fikk to sønner. De bosatte seg på [[Snarøya]] i Bærum.<ref name=stud>Juul Møller, Tryggve (red., 1959). ''Studentene fra 1934: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1959'', s. 161</ref> | ||
Nåværende revisjon fra 6. des. 2021 kl. 20:18
Alf Simon Fougner Hartmann (født 25. september 1915 i Asker, død 21. mars 2004) var journalist og tekstforfatter.
Hartmann kom fra Hvalstad og var sønn av skolebestyrer der, Johannes Marius Hartmann, og Astrid f. Magnus. Han ble i 1941 gift med Berit Jensen og fikk to sønner. De bosatte seg på Snarøya i Bærum.[1]
Hartmann tok eksamen artium ved Aars og Voss skole i 1934 og ble cand.philol. fra universitetet i 1941.[1] Med unntak av noen sesonger i Morgenbladet 1950-1952 i London og Dagbladet 1952-1956 i Paris, arbeidet han i Verdens Gang fra 1945, hvor han skrev over ti tusen petiter signert Scorpio.
Hartmann skrev revytekster fra 1930, blant annet for Arvid Nilssen, som han selv oppdaget i en lokal revy i 1934.[2]
Senere skrev han for Jens Book-Jenssen, Lalla Carlsen, Per Aabel og Leif Juster, artister ved Chat Noir og Edderkoppen.
Han satt også i redaksjonen for bokverket Studentene fra 1934 sammen med Mentz Schulerud, Ellen Groth og Torgny Varen.
Premier
- 1998: Statens stipend til eldre fortjente kunstnere, kroner 20 000
- 1982: Leif Justers ærespris
Utgivelser
- Nei--nå for tiden (Aschehoug, 1964)