Amund Lo: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(retter lenke) |
||
| (45 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Amund Lo | <onlyinclude>{{thumb høyre|Amund Lo veterinær foto.jpg |Amund Lo fotografert på 1930-tallet.|Ukjent/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Amund Lo]]''' (født 29. juni 1864 i [[Nord-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]], død 18. mai 1941) var dyrlege. Han var den første lederen for både kjøttkontrollen i [[Kristiania]] og for Kristiania slaktehus.</onlyinclude> | |||
Lo var gift med | == Familie == | ||
<onlyinclude>Amund Lo vokste opp på [[Lo (Nord-Fron)|Lo]] i [[Sorperoa]], Nord-Fron kommune, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-folketellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i [[Tordenskiolds gate (Oslo)|Tordenskiolds gate]] midt i Kristiania.</onlyinclude> | |||
== Kilder og litteratur == | == Liv og virke == | ||
*Hvem er hvem? 1930 | {{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 9. sept 1896 Amund Lo.JPG|Faksimile fra Aftenposten 9. sept 1896: Annonse signert Amund Lo om stengning av Christiania Kjødkontrolstation i anledning hjemkomsten til Nansens Fram-ekspedisjon samme dag.}} | ||
Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved veterinærhøgskolen i København 1884-89. Fram til 1935, da [[Norges veterinærhøgskole]] ble etablert, tok de fleste norske veterinærstudentene utdanninga si i den danske hovedstaden. | |||
Lo var assistent hos stadsdyrlegen i Kristiania fra 1889. Fra 1894 var han bestyrer ved den nye kjøttkontrollstasjonen på [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]], som han sjøl tok initativ til å opprette. Han var direktør for [[Oslo slaktehus|Oslo slaktehus]] fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1930. | |||
Amund Lo var også formann i Den norske veterinærforening.</onlyinclude> Lo arbeidde særlig for økt kjøttproduksjon, blant annet gjennom foredrag og artikler i dagspressen og fagskrifter. Gjennom åra foretok han mange studiereiser i [[Skandinavia]], [[England]], [[Tyskland]] og [[USA]]. Fra 1897 til 1934 var Lo også politidyrlege (som var en bistilling). | |||
== Ettermæle == | |||
{{thumb høyre|Amund Lo gravminne Oslo.JPG|Lo-familiens gravstein på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
I forbindelse med Los 70-årsdag 29. juni 1934, omtale Aftenposten ham slik i sin utgave samme dag (utdrag): | |||
{{sitat|Hr. Lo innså meget snart at det var nødvendig for byen å få oprettet en kjøttkontrollstasjon, og i forbindelse med dette spørsmål innla han sig større fortjeneste enn nogen annen. Fra 1894 blev kontrollstasjonen oprettet, og Lo var den selvskrevne betstyrer. Sammen med flere andre interesserte optok han spørsmålet om opførelse av et moderne slaktehus for byen. Det lyktes ham også her å fullføre sin store plan til fordel både for byen og dens opland. Han var også selvskreven som direktør for slaktehuset, som han ledet på en fortjenstfull måte inntil han falt for den kommunale aldersgrense. ... Hr. Lo er kjent som en flink administrator, usedvandlig arbeidsom, vennlig og omgjengelig, og derfor har han også hatt sine underordnedes ubetingede tilllit og sympati.}} | |||
Amund Lo er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*[[Aschehougs konversationsleksikon|''Aschehougs konversationsleksikon, anden utgave, bind VI'']], Kristiania 1922. | |||
*{{folketelling|pf01038060001289|Amund Lodversen|1865|Nord-Fron prestegjeld}}. | |||
*{{folketelling|pf01052090002187|Amund Lodversen|1875|Nord-Fron prestegjeld}}. | |||
*{{folketelling|pf01037045003436|Amund Lo|1900|Kristiania kjøpstad}}. | |||
*{{folketelling|pf01036392030251|Amund Lo|1910|Kristiania kjøpstad}}. | |||
*[http://infolink2003.elbo.dk/DVT/dokumenter/doc/13314.pdf Frøslie, Arne: ''Norges veterinærhøgskole - 75 år og på flyttefot. En kort historikk''] | |||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0263.html Steenstrup, Bjørn: ''Hvem er hvem?'', 1930.] | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392030251|Amund Lo}}. | |||
{{DEFAULTSORT:LO, AMUND}} | {{DEFAULTSORT:LO, AMUND}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Nord-Fron kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1864]] | [[Kategori:Fødsler i 1864]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1941]] | [[Kategori:Dødsfall i 1941]] | ||
[[Kategori:Veterinærer]] | [[Kategori:Veterinærer]] | ||
{{ | [[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mai 2023 kl. 12:25
Amund Lo (født 29. juni 1864 i Nord-Fron i Gudbrandsdalen, død 18. mai 1941) var dyrlege. Han var den første lederen for både kjøttkontrollen i Kristiania og for Kristiania slaktehus.
Familie
Amund Lo vokste opp på Lo i Sorperoa, Nord-Fron kommune, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-folketellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i Tordenskiolds gate midt i Kristiania.
Liv og virke
Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved veterinærhøgskolen i København 1884-89. Fram til 1935, da Norges veterinærhøgskole ble etablert, tok de fleste norske veterinærstudentene utdanninga si i den danske hovedstaden.
Lo var assistent hos stadsdyrlegen i Kristiania fra 1889. Fra 1894 var han bestyrer ved den nye kjøttkontrollstasjonen på Ankertorget, som han sjøl tok initativ til å opprette. Han var direktør for Oslo slaktehus fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1930.
Amund Lo var også formann i Den norske veterinærforening. Lo arbeidde særlig for økt kjøttproduksjon, blant annet gjennom foredrag og artikler i dagspressen og fagskrifter. Gjennom åra foretok han mange studiereiser i Skandinavia, England, Tyskland og USA. Fra 1897 til 1934 var Lo også politidyrlege (som var en bistilling).
Ettermæle
I forbindelse med Los 70-årsdag 29. juni 1934, omtale Aftenposten ham slik i sin utgave samme dag (utdrag):
| Hr. Lo innså meget snart at det var nødvendig for byen å få oprettet en kjøttkontrollstasjon, og i forbindelse med dette spørsmål innla han sig større fortjeneste enn nogen annen. Fra 1894 blev kontrollstasjonen oprettet, og Lo var den selvskrevne betstyrer. Sammen med flere andre interesserte optok han spørsmålet om opførelse av et moderne slaktehus for byen. Det lyktes ham også her å fullføre sin store plan til fordel både for byen og dens opland. Han var også selvskreven som direktør for slaktehuset, som han ledet på en fortjenstfull måte inntil han falt for den kommunale aldersgrense. ... Hr. Lo er kjent som en flink administrator, usedvandlig arbeidsom, vennlig og omgjengelig, og derfor har han også hatt sine underordnedes ubetingede tilllit og sympati. | ||
Amund Lo er gravlagt i familiegrav på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Kilder og litteratur
- Aschehougs konversationsleksikon, anden utgave, bind VI, Kristiania 1922.
- Amund Lodversen i folketelling 1865 for Nord-Fron prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Amund Lodversen i folketelling 1875 for Nord-Fron prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Amund Lo i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Amund Lo i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Frøslie, Arne: Norges veterinærhøgskole - 75 år og på flyttefot. En kort historikk
- Steenstrup, Bjørn: Hvem er hvem?, 1930.