Anders Haneborg (1767–1847): Forskjell mellom sideversjoner
(sølvskatt) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|Anders Haneborg (1767-1847).jpg|Anders Haneborg på et maleri fra 1810, fotografi fra ''Haneborg-familiens stamtavle''.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011100408075 0010 1.jpg|Garden Mellom-Haneborg, der Haneborg ble født. Fotografi fra ''Haneborg-familiens stamtavle''.}} | {{thumb|No-nb digibok 2011100408075 0010 1.jpg|Garden Mellom-Haneborg, der Haneborg ble født. Fotografi fra ''Haneborg-familiens stamtavle''.}} | ||
'''[[Anders Haneborg ( | {{thumb|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-19 1.jpg|Da Haneborg satt på Stortinget, ble møtene avholdt i lokalene til [[Oslo katedralskole]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15. Bildet viser samme sal i 1857, da den fortsatt var i bruk. Illustrasjon fra ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene''.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Anders Haneborg (1767–1847)|Anders Haneborg]]''' (født 15. januar [[1767]], død 31. juli [[1847]]) var gardbruker og stortingsmann. Han hadde i sin ungdom en militær karriere, og deltok i både [[tyttebærkrigen]] i 1788 og [[krigen mot Sverige 1814]]. Som gardbruker drev han slektsgarden [[Mellom-Haneborg]] i [[Aurskog]], der han videreførte farens arbeid med å drive garden på dyktig vis. Haneborg satt på to [[Stortinget|storting]], i 1818 og 1821, der han markerte seg mot gamle privilegier i flere saker.</onlyinclude> | |||
== Tidlig liv == | == Tidlig liv == | ||
Haneborg var født på [[Mellom-Haneborg]] i [[Aurskog]], og var eldste sønn av [[lensmann i Aurskog]] [[Halvor Eriksen Haneborg|Halvor Haneborg]] (1743-1800) og [[Berthe Olsdatter Halvorsrud]] (1745-1808). Han hadde privat lærer i barndommen, og lærte seg å spille fele. Som ung mann var han [[korporal]] i dragonkorpset 1785-1797. Under [[tyttebærkrigen]] i 1788 var han vaktmester, og under [[krigen mot Sverige 1814]] var han skyssinspektør.<ref>Lindstøl, ''Biografier A-K'', side 332.</ref> | |||
Han overtok Mellom-Haneborg på bygsel i 1792, og som eier fra 1804 fram til 1838. Han var en dyktig gardbruker, og var en av de første til å begynne å dyrke opp myr: Allerede i 1801, da han fortsatt var bygselsmann på garden, hadde han tatt opp 3500 alen grøft på ei myr og dyrket opp omtrent 17 dekar til åker, og på ei anna myr hadde han tatt opp 448 alen grøft og 10 dekar til åker. Jorda fra grøftene la han på åkrene framme i garden.<ref>Lillevold 1961, side 177.</ref> I alt dette førte han videre arbeidet som faren hadde påbegynt. Han også svært interessert i lesing, og var den første bonden i Aurskog som holdt aviser. | |||
Anders Haneborg ble liknet for 165 spesidaler i [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten 1816]].<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52588/30/ Akershus fylke, Akershus amt, Nedre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 5 , 1816-1816, oppb: Norges Bank.]</ref> | Etter [[Toverudslaget]] i 1808 ble grensevegene i Aurskog stengt, og Haneborg var da tilsynsmann for dette sammen med [[Clemet Heyerdahl]].<ref>Lillevold 1968, side 261.</ref> I forkant av slaget hadde svenskene vært innkvartert på Haneborg-gardene, og da de dro igjen tok de med seg alt de kunne få med seg, slik at det knapt var mat og klær igjen. Åtte år senere ser Anders Haneborg til å ha kommet seg på beina igjen: Han ble liknet for 165 spesidaler i [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten 1816]], som var noe av det høyeste i Aurskog.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52588/30/ Akershus fylke, Akershus amt, Nedre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 5 , 1816-1816, oppb: Norges Bank.]</ref> | ||
== | == Virke som stortingsmann == | ||
Haneborg var stortingsmann i 1818 og 1821, og var ved begge anledninger oppført som «Vagtmester».<ref>Lindstøl, ''De enkelte storting og statsraader'', side 51 og 79. Se også dette verket for detaljer om Haneborgs virksomhet i komitéer.</ref> Under det andre ordentlige | Haneborg var stortingsmann i 1818 og 1821, og var ved begge anledninger oppført som «Vagtmester».<ref>Lindstøl, ''De enkelte storting og statsraader'', side 51 og 79. Se også dette verket for detaljer om Haneborgs virksomhet i komitéer.</ref> Under det andre ordentlige Stortinget i 1818 var han første suppleant fra [[Akershus amt]], og møtte fra 1. februar i stedet for [[Laurentius Borchsenius]], da denne ble sjuk. Han var medlem av ni komitéer, hvorav iallfall følgende åtte spesialkomitéer: komitéen om omskrivning til sølvverdien, komitéen om handelsflagget og de nordafrikanske statene, komitéen om fri saksførsel, komitéen om matrikkellova, komitéen om vernepliktslova, komitéen om innkvarteringslova, komitéen om utrederlova, og komitéen godtgjørelse til utrederne. Det er påfallende at alle de fire siste dreide seg om militærvesenet. | ||
Under det tredje ordentlige Stortinget i 1821 var Haneborg andre representant, og satt i sju komitéer det året, inkludert valgkomitéen. Ellers satt han i de fem følgende spesialkomitéer: | |||
komitéen om matrikkellova, komitéen om skjønns- og takstasjonsmenn, komitéen om vernepliktslova, komitéen om artilleri- og kavalleriutredere, og komitéen angående skyssbetaling med holdshester. I 1822 var han dessuten medlem i komitéen for skatterestanser. | komitéen om matrikkellova, komitéen om skjønns- og takstasjonsmenn, komitéen om vernepliktslova, komitéen om artilleri- og kavalleriutredere, og komitéen angående skyssbetaling med holdshester. I 1822 var han dessuten medlem i komitéen for skatterestanser. | ||
Som stortingsmann stemte Haneborg for at statsgjelda til Danmark skulle nedbetales, og mot adelen og det absolutte veto. Videre arbeidet han for at enhver skogeier kunne skulle kunne få sagbruksprivilegiet, og han foreslo til og med ei lov som tilsa at ingen kunne kjøpe ny gard uten å selge den gamle. Haneborg mente at alle skulle bidra det til kunne til å fremme åkerdyrkning uten å ta hensyn til «enkelte kapitalisters og spekulanters fordel». Stortinget nedstemte dette radikale forslaget.<ref>Haneborg 1914, side 15; Lillevold 1961, side 177.</ref> | Som stortingsmann stemte Haneborg for at statsgjelda til Danmark skulle nedbetales, og mot adelen og det absolutte veto. Videre arbeidet han for at enhver skogeier kunne skulle kunne få sagbruksprivilegiet, og han foreslo til og med ei lov som tilsa at ingen kunne kjøpe ny gard uten å selge den gamle. Haneborg mente at alle skulle bidra det til kunne til å fremme åkerdyrkning uten å ta hensyn til «enkelte kapitalisters og spekulanters fordel». Stortinget nedstemte dette radikale forslaget.<ref>Haneborg 1914, side 15; Lillevold 1961, side 177.</ref> | ||
[[Aksel Haneborg]] skriver i ''Haneborg-familiens stamtavle'' at Anders Haneborg egentlig skulle ha møtt på Eidsvoll i 1814, men at han ikke kunne på grunn av sjukdom.<ref>Haneborg 1914, side 15.</ref> Han var imidlertid ikke en av de to fra Aurskog prestegjeld som ble valgt til amtsforsamlinga 25. februar 1814, ei heller var han blant de tolv andre som undertegnet adressen til [[Christian Frederik]] samme dag. De to som ble valgt til å representere prestegjeldet var [[Nils Taugbøl]] og [[Ole Lomsnes]].<ref>''Riksforsamlingens forhandlinger'', side 25-26.</ref> | [[Aksel Haneborg]] skriver i ''Haneborg-familiens stamtavle'' at Anders Haneborg egentlig skulle ha møtt på Eidsvoll i 1814, men at han ikke kunne på grunn av sjukdom.<ref>Haneborg 1914, side 15.</ref> Han var imidlertid ikke en av de to fra Aurskog prestegjeld som ble valgt til amtsforsamlinga 25. februar 1814, ei heller var han blant de tolv andre som undertegnet adressen til [[Christian Frederik]] samme dag. De to som ble valgt til å representere prestegjeldet var [[Nils Taugbøl]] og [[Ole Johannessen Lomsnes|Ole Lomsnes]].<ref>''Riksforsamlingens forhandlinger'', side 25-26.</ref> | ||
== Musiker == | == Musiker == | ||
Haneborg beskrives som en dyktig felespiller, og hadde i 1779 sin egen notebok med danser.<ref>Lillevold 1968, side 208.</ref> | Haneborg beskrives som en dyktig felespiller, og hadde i 1779 sin egen notebok med danser. Denne inneholdt for det meste internasjonale motedanser: mange menuetter, samt gige, bour og polonese, men også springdans.<ref>Haneborg 1914, side 15. Lillevold 1968, side 208. Haneborg opplyser at denne stadig fantes i 1914.</ref> Til og med i en alder av 75 år danset han springdans med letthet.<ref>Haneborg 1914, side 16.</ref> | ||
== | == Alderdom og ettermæle == | ||
Haneborg døde i 1847, og ved begravelsen holdt [[sokneprest i Aurskog]] [[Lorentz Wittrup Schønheyder]] en minnetale over ham, en ære som var få forunt.<ref>Lillevold 1961, side 179.</ref> | Anders og Berthe Haneborg feiret sitt gullbryllup 11. juli 1843, og i den forbindelse forærte de ei sølvkanne til hver av de fire barna sine. Haneborg døde i 1847, åtti år gammel, og ved begravelsen holdt [[sokneprest i Aurskog]] [[Lorentz Wittrup Schønheyder]] en minnetale over ham, en ære som var få forunt.<ref>Lillevold 1961, side 179.</ref> | ||
== Etterslekt == | == Etterslekt == | ||
11. juni 1793 ble Haneborg gift med nitten år gamle [[Berthe Sofie Nordbye]] (1774-1853), som var datter av [[Ole Nordbye]] på [[vestre Nordby (Aurskog)|vestre Nordby]]. Søstera Marthe (1770-1824) var for øvrig gift med [[Lars Nordbye]] på [[Søndre-Haneborg]], broren til Berthe, og de var altså «dobbelt besvogret». Anders og Berthe fikk fire barn: | 11. juni 1793 ble Haneborg gift med nitten år gamle [[Berthe Sofie Nordbye]] (1774-1853), som var datter av [[Ole Nordbye]] på [[vestre Nordby (Aurskog)|vestre Nordby]]. Søstera Marthe (1770-1824) var for øvrig gift med [[Lars Olsen Nordbye|Lars Nordbye]] på [[Søndre-Haneborg]], broren til Berthe, og de var altså «dobbelt besvogret». Anders og Berthe fikk fire barn: | ||
# [[Anne Sofie Haneborg]], født 31. oktober 1795, død 20. april 1889. Hun ble gift 17. oktober 1823 med [[Thorvald Heyerdahl]] (1801-1881) på [[Nordre-Haneborg]]. De fikk seks barn, blant dem var komponisten [[Anders Heyerdahl]] (1832-1918) og yngstemann ingeniør [[Halvor Emil Heyerdahl]] (1840-1917). | # [[Anne Sofie Haneborg]], født 31. oktober 1795, død 20. april 1889. Hun ble gift 17. oktober 1823 med [[Thorvald Heyerdahl]] (1801-1881) på [[Nordre-Haneborg]]. De fikk seks barn, blant dem var komponisten [[Anders Heyerdahl (1832-1918)|Anders Heyerdahl]] (1832-1918) og yngstemann ingeniør [[Halvor Emil Heyerdahl]] (1840-1917). | ||
# [[Ole Haneborg (1798-1881)|Ole Haneborg]], født 3. januar 1798, død 9. mai 1881. Han eide [[Neslerud (Sørum)|Neslerud]] i [[Sørum]], og var stortingsmann. Han ble gift første gang med [[Anne Jørgentvedt]] (1802-1855), andre gang med [[Othilde Helvine Moe]] (1838-1903), og han fikk fem barn i første og seks i andre ekteskap. Eldste sønn i første ekteskap var [[Anders Haneborg (1834-1914)|Anders Haneborg]] (1834-1914). | # [[Ole Haneborg (1798-1881)|Ole Haneborg]], født 3. januar 1798, død 9. mai 1881. Han eide [[Neslerud (Sørum)|Neslerud]] i [[Sørum]], og var stortingsmann. Han ble gift første gang med [[Anne Jørgentvedt]] (1802-1855), andre gang med [[Othilde Helvine Moe]] (1838-1903), og han fikk fem barn i første og seks i andre ekteskap. Eldste sønn i første ekteskap var [[Anders Haneborg (1834-1914)|Anders Haneborg]] (1834-1914). | ||
# [[Halvor Haneborg (1801-1853)|Halvor Haneborg]], født 3. mai 1801, død 17. september 1853. Han var fullmektig ved [[Hafslund bruk]] fra 1824, og ved [[Gahnsbruket]] i Fet fra 1829 fram til sin død, samt ordfører i Fet kommune. Han ble gift med kusina [[Bolette Rebekka Hedvig Hanneborg]], de fikk tre barn. [[Anders Olai Haneborg]] (1836-1920) var hans sønn. | # [[Halvor Haneborg (1801-1853)|Halvor Haneborg]], født 3. mai 1801, død 17. september 1853. Han var fullmektig ved [[Hafslund bruk]] fra 1824, og ved [[Gahnsbruket]] i Fet fra 1829 fram til sin død, samt ordfører i Fet kommune. Han ble gift med kusina [[Bolette Rebekka Hedvig Hanneborg]], de fikk tre barn. [[Anders Olai Haneborg]] (1836-1920) var hans sønn. | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01058220000626|Anders Halvorsen|1801|Aurskog prestegjeld}}. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01058220000626|Anders Halvorsen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Haneborg, Anders}} | {{DEFAULTSORT:Haneborg, Anders}} | ||
| Linje 55: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Gardbrukere]] | [[Kategori:Gardbrukere]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
{{F2}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2020 kl. 14:17
.jpg)
Anders Haneborg (født 15. januar 1767, død 31. juli 1847) var gardbruker og stortingsmann. Han hadde i sin ungdom en militær karriere, og deltok i både tyttebærkrigen i 1788 og krigen mot Sverige 1814. Som gardbruker drev han slektsgarden Mellom-Haneborg i Aurskog, der han videreførte farens arbeid med å drive garden på dyktig vis. Haneborg satt på to storting, i 1818 og 1821, der han markerte seg mot gamle privilegier i flere saker.
Tidlig liv
Haneborg var født på Mellom-Haneborg i Aurskog, og var eldste sønn av lensmann i Aurskog Halvor Haneborg (1743-1800) og Berthe Olsdatter Halvorsrud (1745-1808). Han hadde privat lærer i barndommen, og lærte seg å spille fele. Som ung mann var han korporal i dragonkorpset 1785-1797. Under tyttebærkrigen i 1788 var han vaktmester, og under krigen mot Sverige 1814 var han skyssinspektør.[1]
Han overtok Mellom-Haneborg på bygsel i 1792, og som eier fra 1804 fram til 1838. Han var en dyktig gardbruker, og var en av de første til å begynne å dyrke opp myr: Allerede i 1801, da han fortsatt var bygselsmann på garden, hadde han tatt opp 3500 alen grøft på ei myr og dyrket opp omtrent 17 dekar til åker, og på ei anna myr hadde han tatt opp 448 alen grøft og 10 dekar til åker. Jorda fra grøftene la han på åkrene framme i garden.[2] I alt dette førte han videre arbeidet som faren hadde påbegynt. Han også svært interessert i lesing, og var den første bonden i Aurskog som holdt aviser.
Etter Toverudslaget i 1808 ble grensevegene i Aurskog stengt, og Haneborg var da tilsynsmann for dette sammen med Clemet Heyerdahl.[3] I forkant av slaget hadde svenskene vært innkvartert på Haneborg-gardene, og da de dro igjen tok de med seg alt de kunne få med seg, slik at det knapt var mat og klær igjen. Åtte år senere ser Anders Haneborg til å ha kommet seg på beina igjen: Han ble liknet for 165 spesidaler i sølvskatten 1816, som var noe av det høyeste i Aurskog.[4]
Virke som stortingsmann
Haneborg var stortingsmann i 1818 og 1821, og var ved begge anledninger oppført som «Vagtmester».[5] Under det andre ordentlige Stortinget i 1818 var han første suppleant fra Akershus amt, og møtte fra 1. februar i stedet for Laurentius Borchsenius, da denne ble sjuk. Han var medlem av ni komitéer, hvorav iallfall følgende åtte spesialkomitéer: komitéen om omskrivning til sølvverdien, komitéen om handelsflagget og de nordafrikanske statene, komitéen om fri saksførsel, komitéen om matrikkellova, komitéen om vernepliktslova, komitéen om innkvarteringslova, komitéen om utrederlova, og komitéen godtgjørelse til utrederne. Det er påfallende at alle de fire siste dreide seg om militærvesenet.
Under det tredje ordentlige Stortinget i 1821 var Haneborg andre representant, og satt i sju komitéer det året, inkludert valgkomitéen. Ellers satt han i de fem følgende spesialkomitéer: komitéen om matrikkellova, komitéen om skjønns- og takstasjonsmenn, komitéen om vernepliktslova, komitéen om artilleri- og kavalleriutredere, og komitéen angående skyssbetaling med holdshester. I 1822 var han dessuten medlem i komitéen for skatterestanser.
Som stortingsmann stemte Haneborg for at statsgjelda til Danmark skulle nedbetales, og mot adelen og det absolutte veto. Videre arbeidet han for at enhver skogeier kunne skulle kunne få sagbruksprivilegiet, og han foreslo til og med ei lov som tilsa at ingen kunne kjøpe ny gard uten å selge den gamle. Haneborg mente at alle skulle bidra det til kunne til å fremme åkerdyrkning uten å ta hensyn til «enkelte kapitalisters og spekulanters fordel». Stortinget nedstemte dette radikale forslaget.[6]
Aksel Haneborg skriver i Haneborg-familiens stamtavle at Anders Haneborg egentlig skulle ha møtt på Eidsvoll i 1814, men at han ikke kunne på grunn av sjukdom.[7] Han var imidlertid ikke en av de to fra Aurskog prestegjeld som ble valgt til amtsforsamlinga 25. februar 1814, ei heller var han blant de tolv andre som undertegnet adressen til Christian Frederik samme dag. De to som ble valgt til å representere prestegjeldet var Nils Taugbøl og Ole Lomsnes.[8]
Musiker
Haneborg beskrives som en dyktig felespiller, og hadde i 1779 sin egen notebok med danser. Denne inneholdt for det meste internasjonale motedanser: mange menuetter, samt gige, bour og polonese, men også springdans.[9] Til og med i en alder av 75 år danset han springdans med letthet.[10]
Alderdom og ettermæle
Anders og Berthe Haneborg feiret sitt gullbryllup 11. juli 1843, og i den forbindelse forærte de ei sølvkanne til hver av de fire barna sine. Haneborg døde i 1847, åtti år gammel, og ved begravelsen holdt sokneprest i Aurskog Lorentz Wittrup Schønheyder en minnetale over ham, en ære som var få forunt.[11]
Etterslekt
11. juni 1793 ble Haneborg gift med nitten år gamle Berthe Sofie Nordbye (1774-1853), som var datter av Ole Nordbye på vestre Nordby. Søstera Marthe (1770-1824) var for øvrig gift med Lars Nordbye på Søndre-Haneborg, broren til Berthe, og de var altså «dobbelt besvogret». Anders og Berthe fikk fire barn:
- Anne Sofie Haneborg, født 31. oktober 1795, død 20. april 1889. Hun ble gift 17. oktober 1823 med Thorvald Heyerdahl (1801-1881) på Nordre-Haneborg. De fikk seks barn, blant dem var komponisten Anders Heyerdahl (1832-1918) og yngstemann ingeniør Halvor Emil Heyerdahl (1840-1917).
- Ole Haneborg, født 3. januar 1798, død 9. mai 1881. Han eide Neslerud i Sørum, og var stortingsmann. Han ble gift første gang med Anne Jørgentvedt (1802-1855), andre gang med Othilde Helvine Moe (1838-1903), og han fikk fem barn i første og seks i andre ekteskap. Eldste sønn i første ekteskap var Anders Haneborg (1834-1914).
- Halvor Haneborg, født 3. mai 1801, død 17. september 1853. Han var fullmektig ved Hafslund bruk fra 1824, og ved Gahnsbruket i Fet fra 1829 fram til sin død, samt ordfører i Fet kommune. Han ble gift med kusina Bolette Rebekka Hedvig Hanneborg, de fikk tre barn. Anders Olai Haneborg (1836-1920) var hans sønn.
- Christian Haneborg, født 13. desember 1807, død 5. januar 1905. Han ble vaktmester og brukseier, og ble gift med Helene Aamodt (1813-1847). De fikk to barn.
Fotnoter
- ↑ Lindstøl, Biografier A-K, side 332.
- ↑ Lillevold 1961, side 177.
- ↑ Lillevold 1968, side 261.
- ↑ Akershus fylke, Akershus amt, Nedre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 5 , 1816-1816, oppb: Norges Bank.
- ↑ Lindstøl, De enkelte storting og statsraader, side 51 og 79. Se også dette verket for detaljer om Haneborgs virksomhet i komitéer.
- ↑ Haneborg 1914, side 15; Lillevold 1961, side 177.
- ↑ Haneborg 1914, side 15.
- ↑ Riksforsamlingens forhandlinger, side 25-26.
- ↑ Haneborg 1914, side 15. Lillevold 1968, side 208. Haneborg opplyser at denne stadig fantes i 1914.
- ↑ Haneborg 1914, side 16.
- ↑ Lillevold 1961, side 179.
Litteratur
- Aksel Haneborg. Haneborg-familiens stamtavle. Grøndahl, Kristiania, 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 1. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 3. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tallak Lindstøl. Stortinget og statsraadet: 1814-1914. D. 1: Biografier A-K. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tallak Lindstøl. Stortinget og statsraadet: 1814-1914. D. 1: De enkelte storting og statsraader 1814-1885. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmagter. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Anders Halvorsen i folketelling 1801 for Aurskog prestegjeld fra Digitalarkivet.