Arne Falk

Arne Falk (født 1886, død 1973) var journalist, mållags- og norskdomsmann. Han vokste opp på Nordhus i HerøyHelgeland, men levde og virket mesteparten av livet sitt i Oslo.

Arne Falk foran flagget.
Foto: Ukjent
Arne Falk på kontoret ved gruvene i Rana.
Foto: Ukjent
Funksjonærfamilier ved gruvene i Rana poserer. Arne Falk bakerst til høyre.
Foto: Ukjent
Familien på Nordhus. Fra venstre kona Ingeborg, søsteren Jensine og foreldrene Elisabeth og Peder.
Foto: Arne Falk.
Arne Falk på sanatorium.
Foto: Ukjent

Falk ble født den 15. september 1886 på bruket NordhusSør-Herøy, opprinnelig en plass under prestegården. Foreldrene var skipper Peder Falk (Pettersen), født i Sandvær i 1852 og hustru Elisabeth (født Grønbech, samme år) fra Tenngården.[1] Faren står i folketellinga fra 1910 oppført som gårdbruker, fiskeoppkjøper og «rigsforsikringstilsynsmand». [2]

Arne Falk giftet seg med Ingeborg Scheie i Trondheim i 1921. De hadde ingen barn. Falk døde som 87-åring i 1973.[3]

Ungdom

I tiden rundt 1905-1906 arbeidet Arne Falk som kontorist ved gruvene i Rana. Han fikk imidlertid tuberkulose, og ble sendt på sanatorium i Jotunheimen. Etter oppholdet der dro han tilbake til foreldrenes gård på Sør-Herøy. Der fikk han i 1909 startet Herøy ungdomslag, som en tid skal ha vært blant Helgelands største ungdomslag. Han var også styremedlem i Hålogaland ungdomslag mens han bodde nordpå.[4]

Pressemann

Høsten 1912 flyttet Falk til Oslo, og begynte sin karriere i pressen. Han var nynorskmann og norskdomsforkjemper, og arbeidet først som journalist i den nynorske avisen ”17. mai”. Der ble han redaksjonssekretær fra 1927. Fra 1913 til 1918 var han i tillegg redaksjonssekretær i «Norsk Barneblad», og 1921-1932 for «By og Bygd». I 1935 ble han redaksjonssekretær, og et par år seinere redaktør, i «Norsk Tidend», en stilling han hadde fram til 1946. På midten av 1930-tallet var han også medarbeider i avisa «Fremtiden» i Drammen. Fra 1946 til 1962 var han redaktør for fagbladet «Journalisten». Han var også medlem i kringkastingsrådet og programutvalget i perioden 1945 til 1950.[5]

Fra 1919 var han styremedlem i Oslo journalistklubb. Senere ble han styremedlem og sekretær i Norsk Presseforbund.[6]

Krigsårene

Under krigen var han med i illegalt arbeid. Han fungerte som kontaktmann mellom presseorganisasjonene og regjeringen, og var sekretær i utvalget som hadde i oppgave å forberede overgangen til fri presse ved frigjøringen.[7]

"Frifant"

Fra 1964 til han døde skrev Falk i «Dag og Tid». Der hadde han en fast spalte ved navn ”Frifant – epistlar”. Disse småstykkene omhandlet ofte folk, minner og tradisjoner fra Helgeland. I forbindelse med 80-årsdagen hans ga Noregs boklag i 1967 ut et utvalg av disse tekstene i bokform. Denne boken var det eneste større verket hans som ble trykket. Den fikk imidlertid god kritikk, og ble tildelt en pris.[8]

Referanser

  1. A. K. Klausen 2011.
  2. Folketelling 1910
  3. A. K. Klausen 2011.
  4. A. K. Klausen 2011.
  5. A. K. Klausen 2011; "Arne Falk" på Store norske leksikon, oppsøkt 4.4.2011.
  6. A. K. Klausen 2011.
  7. A. K. Klausen 2011; "Arne Falk" på Store norske leksikon, oppsøkt 4.4.2011.
  8. A. K. Klausen 2011.

Kilder