Arne Falk

Sideversjon per 4. apr. 2011 kl. 17:18 av Børge Evensen (samtale | bidrag) (kategorier)

Arne Falk (født 1886, død 1973) var journalist, mållags- og norskdomsmann. Han vokste opp på Nordhus i HerøyHelgeland, men levde og virket mesteparten av livet sitt i Oslo.

Arne Falk ble født den 15. september 1886 på bruket NordhusSør-Herøy, opprinnelig en plass under prestegården. Foreldrene var skipper Peder Falk, født i Sandvær i 1852 og hustru Elisabeth (født Grønbech, samme år) fra Tenngården.[1] Faren står i folketellinga fra 1910 oppført som gårdbruker, fiskeoppkjøper og «rigsforsikringstilsynsmand». [2] Arne Falk giftet seg med Ingeborg Scheie i Trondheim i 1921. De hadde ingen barn. Falk døde som 87-åring i 1973.[3]

I tiden rundt 1905-1906 jobbet Arne Falk som kontorist ved gruvene i Rana. Han fikk imidlertid tuberkulose, og ble sendt på sanatorium i Jotunheimen. Etter oppholdet her dro han tilbake til foreldrenes gård på Sør-Herøy. Der fikk han i 1909 startet Herøy ungdomslag, som en tid skal ha vært blant Helgelands største ungdomslag. Han var også styremedlem i Hålogaland ungdomslag mens han bodde nordpå.[4]

Høsten 1912 flyttet Falk til Oslo, og begynte sin karriere i pressen. Han var nynorskmann og norskdomsforkjemper, og arbeidet først som journalist i den nynorske avisen ”17. mai”. Der ble han redaksjonssekretær fra 1927. Fra 1913 til 1918 var han i tillegg redaksjonssekretær i «Norsk Barneblad», og 1921-1932 for «By og Bygd». I 1935 ble han redaksjonssekretær, og et par år seinere redaktør, i «Norsk Tidend», en stilling han hadde fram til 1946. På midten av 1930-tallet var han også medarbeider i avisa «Fremtiden» i Drammen. Fra 1946 til 1962 var han redaktør for fagbladet «Journalisten». Han var også medlem i kringkastingsrådet og programutvalget i perioden 1945 til 1950.[5]

Fra 1919 var han styremedlem i Oslo journalistklubb. Senere ble han styremedlem og sekretær i Norsk Presseforbund. Under krigen var han med i illegalt arbeid. Han fungerte som kontaktmann mellom presseorganisasjonene og regjeringen, og var sekretær i utvalget som hadde i oppgave å forberede overgangen til fri presse ved frigjøringen.[6]

Fra 1964 til han døde skrev Falk i «Dag og Tid». Der hadde han en fast spalte ved navn ”Frifant – epistlar”. Disse småstykkene var ofte sentrert rundt folk, minner og tradisjoner fra Helgeland. I forbindelse med 80-årsdagen hans ga Noregs boklag i 1967 ut et utvalg av disse epistlene i bokform. Denne boken var det eneste større verket hans som ble trykket. Den fikk imidlertid god kritikk, og ble tildelt en pris.[7]

Referanser

  1. A. K. Klausen 2011.
  2. Folketelling 1910
  3. A. K. Klausen 2011.
  4. A. K. Klausen 2011.
  5. A. K. Klausen 2011.
  6. A. K. Klausen 2011.
  7. A. K. Klausen 2011.

Kilder

  • Klausen, Ann Kristin: Mediemann fra Sør-Herøy, artikkel i Helgelands Blad, 28. mars 2011.