Arne Falk
.jpg)
Arne Falk (født 1886, død 1973) var journalist, mållags- og norskdomsmann. Han vokste opp på Nordhus i Herøy på Helgeland, men levde og virket mesteparten av livet sitt i Oslo.
Falk ble født den 15. september 1886 på bruket Nordhus på Sør-Herøy, opprinnelig en plass under prestegården. Foreldrene var skipper Peder Falk (Pettersen), født i Sandvær i 1852 og hustru Elisabeth (født Grønbech, samme år) fra Tenngården.[1] Faren står i folketellinga fra 1910 oppført som gårdbruker, fiskeoppkjøper og «rigsforsikringstilsynsmand». [2]
Arne Falk giftet seg med Ingeborg Scheie i Trondheim i 1921. De hadde ingen barn. Falk døde som 87-åring i 1973.[3]
Ungdom
I tiden rundt 1905-1906 arbeidet Arne Falk som kontorist ved gruvene i Rana. Han fikk imidlertid tuberkulose, og ble sendt på sanatorium i Jotunheimen. Etter oppholdet der dro han tilbake til foreldrenes gård på Sør-Herøy. Der fikk han i 1909 startet Herøy ungdomslag, som en tid skal ha vært blant Helgelands største ungdomslag. Han var også styremedlem i Hålogaland ungdomslag mens han bodde nordpå.[4]
Pressemann
Høsten 1912 flyttet Falk til Oslo, og begynte sin karriere i pressen. Han var nynorskmann og norskdomsforkjemper, og arbeidet først som journalist i den nynorske avisen ”17. mai”. Der ble han redaksjonssekretær fra 1927. Fra 1913 til 1918 var han i tillegg redaksjonssekretær i «Norsk Barneblad», og 1921-1932 for «By og Bygd». I 1935 ble han redaksjonssekretær, og et par år seinere redaktør, i «Norsk Tidend», en stilling han hadde fram til 1946. På midten av 1930-tallet var han også medarbeider i avisa «Fremtiden» i Drammen. Fra 1946 til 1962 var han redaktør for fagbladet «Journalisten». Han var også medlem i kringkastingsrådet og programutvalget i perioden 1945 til 1950.[5]
Fra 1919 var han styremedlem i Oslo journalistklubb. Senere ble han styremedlem og sekretær i Norsk Presseforbund.[6]
Krigsårene
Under krigen var han med i illegalt arbeid. Han fungerte som kontaktmann mellom presseorganisasjonene og regjeringen, og var sekretær i utvalget som hadde i oppgave å forberede overgangen til fri presse ved frigjøringen.[7]
"Frifant"
Fra 1964 til han døde skrev Falk i «Dag og Tid». Der hadde han en fast spalte ved navn ”Frifant – epistlar”. Disse småstykkene omhandlet ofte folk, minner og tradisjoner fra Helgeland. I forbindelse med 80-årsdagen hans ga Noregs boklag i 1967 ut et utvalg av disse tekstene i bokform. Denne boken var det eneste større verket hans som ble trykket. Den fikk imidlertid god kritikk, og ble tildelt en pris.[8]
Referanser
- ↑ A. K. Klausen 2011.
- ↑ Folketelling 1910
- ↑ A. K. Klausen 2011.
- ↑ A. K. Klausen 2011.
- ↑ A. K. Klausen 2011; "Arne Falk" på Store norske leksikon, oppsøkt 4.4.2011.
- ↑ A. K. Klausen 2011.
- ↑ A. K. Klausen 2011; "Arne Falk" på Store norske leksikon, oppsøkt 4.4.2011.
- ↑ A. K. Klausen 2011.
Kilder
- Arne Falk i Historisk befolkningsregister.
- Klausen, Ann Kristin: Mediemann fra Sør-Herøy, artikkel i Helgelands Blad, 28. mars 2011.
- Store norske leksikon