Arne Rostad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(33 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Arne Rostad''' (født 4. mars 1894 i [[Verdal]], død 21. juni 1969 i [[Gjøvik]]) var en norsk politiker og organisasjonsmann. Han var Opplands [[Bondepartiet|Bondeparti-representant]] på [[Stortinget]] i perioden 1945-1949. Rostad var på samme tid formann i [[Norges Bondelag]] (1945-1951) og hadde ei rekke tillitsverv innafor landbrukssektoren.
<onlyinclude>{{thumb høyre|Arne Rostad.jpg|Arne Rostad i 1918, da han dreiv Lambertseter utafor Kristiania.|[[Gustav Borgen]]}}
'''[[Arne Rostad]]''' (født [[4. mars]] [[1894]] i [[Verdal]], død [[21. juni]] [[1969]] i [[Gjøvik]]) var politiker og organisasjonsmann. Han var Opplands [[Bondepartiet|Bondeparti-representant]] på [[Stortinget]] i perioden 1945-1949. Rostad var på samme tid formann i [[Norges Bondelag]] (1945-1951) og hadde ei rekke tillitsverv innafor landbrukssektoren.


Rostad vokste opp på garden [[Trones i Verdal]], som sønn av Bernhard Rostad (1853-1921) og Gøran Bruun (1860-1904). Etter middelskolen flytta han til Østlandet, der han tok landbruksutdanning ved [[Vinterlandbruksskolen]] og [[Norges Landbrukshøgskole]]. I 1918 kjøpte Rostad storgarden [[Mustad (gard)|Mustad]] i [[Vardal]], vest for [[Gjøvik]]. Seinere tok han også over farsgarden ''Trones'' i Verdal. Han ble i 1921 gift med Anborg Søberg (1902-1965). De fikk sju barn.
Rostad vokste opp på garden [[Trones]] i Verdal, som sønn av Bernhard Rostad (1853-1921) og Gøran Bruun (1860-1904). Etter middelskolen flytta han til Østlandet, der han tok landbruksutdanning ved [[Vinterlandbruksskolen]] og [[Norges Landbrukshøgskole]]. Under første verdenskrig dreiv han garden [[Lambertseter gård|Lambertseter]] i [[Aker herred|Aker]], men kjøpte i 1918 storgarden [[Mustad (gard)|Mustad]] i [[Vardal]], vest for [[Gjøvik]].</onlyinclude> Mustad var den største landbrukseiendommen i bygda, med 40-50 mjølkekyr, over 700 mål dyrka jord og 12 000 mål skog. Seinere tok Arne Rostad også over farsgarden Trones. Han ble i 1921 gift med [[Anborg Rostad|Anborg Søberg]] (1902&ndash;1965). De fikk sju barn.


Ved siden av sitt betydelige virke på det nasjonale planet satte Rostad også spor etter seg i Gjøvik-traktene, spesielt i landbrukets foredlingsbedrifter. Han var i en tredveårsperiode blant annet styreformann i Gjøvik meieri og [[Holmen Brænderi]]. Før han ble valgt inn på Stortinget, var Rostad lokalpolitiker i Vardal, der han satt i herredsstyret fra 1925 til 1940.
Ved siden av sitt betydelige virke på det nasjonale planet satte Rostad også spor etter seg i Gjøvik-traktene, spesielt i landbrukets foredlingsbedrifter. Mustad-bonden var i en tredveårsperiode styreformann i [[Gjøvik Meieri]] og [[Holmen Brænderi]], i tillegg til at han ble den første styreformannen for [[Kvem|Hveem forsøksgard]] i [[Østre Toten]]. Før han ble valgt inn på Stortinget var Rostad lokalpolitiker i Vardal, der han satt i herredsstyret fra 1925 til 1940.


Under krigen ble han arrestert 13. januar 1944 og sendt til [[Bredtveit fangeleir]] 28. januar, så [[Berg fangeleir]] 8. februar hvor han satt til 17. juli 1944.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*''Norske Gardsbruk, bind XV, Oppland fylke V'', Oslo 1957.
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
*[http://epos.stortinget.no/Biografi.aspx?initialer=ARRS Stortinget.no (biografi)]
*[http://epos.stortinget.no/Biografi.aspx?initialer=ARRS Stortinget.no (biografi)]
* {{hbr1-1|pf01037479000156|Arne Rostad}}.
*{{folketelling|pf01037479000156|Arne Rostad|1900|Verdal herred}}
*{{folketelling|pf01036806012159|Arne Rostad|1910|Trondheim kjøpstad}}
*{{Digitalarkivet|pc00000000544604|Arne Rostad|Adressebok for Vardal 1942}}
*Ottosen, Kristian (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 540). {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
== Videre lesing ==
*Feiring, Trond: ''Arne Rostad – Samfunnsbygger i strid'', 2021. 422 s.


{{DEFAULTSORT:Rostad, Arne}}
{{DEFAULTSORT:Rostad, Arne}}
[[Kategori:Personer fra Verdal]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik]]
[[Kategori:Verdal kommune]]
[[Kategori:Trones]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Vardal]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Sp-politikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1894]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
[[Kategori:Norges Bondelag]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Fanger]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 13:12

Arne Rostad i 1918, da han dreiv Lambertseter utafor Kristiania.

Arne Rostad (født 4. mars 1894 i Verdal, død 21. juni 1969 i Gjøvik) var politiker og organisasjonsmann. Han var Opplands Bondeparti-representantStortinget i perioden 1945-1949. Rostad var på samme tid formann i Norges Bondelag (1945-1951) og hadde ei rekke tillitsverv innafor landbrukssektoren.

Rostad vokste opp på garden Trones i Verdal, som sønn av Bernhard Rostad (1853-1921) og Gøran Bruun (1860-1904). Etter middelskolen flytta han til Østlandet, der han tok landbruksutdanning ved Vinterlandbruksskolen og Norges Landbrukshøgskole. Under første verdenskrig dreiv han garden Lambertseter i Aker, men kjøpte i 1918 storgarden Mustad i Vardal, vest for Gjøvik. Mustad var den største landbrukseiendommen i bygda, med 40-50 mjølkekyr, over 700 mål dyrka jord og 12 000 mål skog. Seinere tok Arne Rostad også over farsgarden Trones. Han ble i 1921 gift med Anborg Søberg (1902–1965). De fikk sju barn.

Ved siden av sitt betydelige virke på det nasjonale planet satte Rostad også spor etter seg i Gjøvik-traktene, spesielt i landbrukets foredlingsbedrifter. Mustad-bonden var i en tredveårsperiode styreformann i Gjøvik Meieri og Holmen Brænderi, i tillegg til at han ble den første styreformannen for Hveem forsøksgard i Østre Toten. Før han ble valgt inn på Stortinget var Rostad lokalpolitiker i Vardal, der han satt i herredsstyret fra 1925 til 1940.

Under krigen ble han arrestert 13. januar 1944 og sendt til Bredtveit fangeleir 28. januar, så Berg fangeleir 8. februar hvor han satt til 17. juli 1944.

Kilder og litteratur

Videre lesing

  • Feiring, Trond: Arne Rostad – Samfunnsbygger i strid, 2021. 422 s.