Arvid Storsveen: Forskjell mellom sideversjoner
(bilde Arvid Storsveen gravminne) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «») |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Arvid Storsveen gravminne.jpg|Arvid Storsveens gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
'''[[Arvid Storsveen|Arvid Kristian Storsveen]]''' (født [[9. juli]] [[1915]] i [[Aker kommune|Aker]], død [[27. april]] [[1943]] i [[Oslo]]) var ingeniør og sjef for etterretningsorganisasjonen [[XU]] under [[andre verdenskrig]]. | '''[[Arvid Storsveen|Arvid Kristian Storsveen]]''' (født [[9. juli]] [[1915]] i [[Aker kommune|Aker]], død [[27. april]] [[1943]] i [[Oslo]]) var ingeniør og sjef for etterretningsorganisasjonen [[XU]] under [[andre verdenskrig]]. | ||
Storsveen studerte først ved [[ingeniørvåpenet]]s befalskole, og deretter ved [[Norges Tekniske | == Bakgrunn == | ||
Han vokste opp i Aker, som sønn av overingeniør [[Martinus Storsveen]] (1887–1972) og Minda Louise («Mimi») Engebretsen (1884–1954). Etter [[artium]] ved [[Ris skole]] i 1934 studerte han først ved [[ingeniørvåpenet]]s [[befalskole]], og deretter ved [[Norges Tekniske Høgskole]] i [[Trondheim]]. | |||
== XU-sjef == | |||
Storsveen deltok under [[felttoget 1940|felttoget]] i [[1940]] som løytnant i [[ingeniørvåpenet]]. Ved den norske kapitulasjonen var han i [[Gausdal]]. Han kom seg over til [[Sverige]], og ved [[Stockholmslegasjonen]] anbefalte han å opprette en hemmelig etterretningsorganisasjon som kunne jobbe bak tyskernes linjer. I juli [[1940]] fikk han godkjenning for dette under et nytt besøk i Stockholm. I august samme år begynte han rekrutteringen til organisasjonen, som fikk navnet XU. De fleste av medlemmene ble hentet blant realfagsstudenter ved [[Universitetet i Oslo]]. Ved årsskiftet 1940/[[1941]] ble det kontakt mellom XU og [[Milorg]]s etterretningsgruppe, ledet av kaptein [[Eivind Otto Hjelle]]. De ble slått sammen og var en periode en del av Milorg. | |||
Høsten 1941 måtte Hjelle flykte til Sverige, og Storsveen benyttet anledningen til å bryte ut av Milorg slik at en opprulling av én organisasjon ikke ville ramme begge. Storsveen ble dermed XUs sjef. I juli [[1942]] måtte han selv flykte til Sverige. Der foreslo han at XU skulle ledes fra [[utefronten]], også dette av sikkerhetsgrunner. Både London og Stockholm støttet dette. | Høsten 1941 måtte Hjelle flykte til Sverige, og Storsveen benyttet anledningen til å bryte ut av Milorg slik at en opprulling av én organisasjon ikke ville ramme begge. Storsveen ble dermed XUs sjef. I juli [[1942]] måtte han selv flykte til Sverige. Der foreslo han at XU skulle ledes fra [[utefronten]], også dette av sikkerhetsgrunner. Både London og Stockholm støttet dette. | ||
I april 1943 reiste Storsveen til Oslo. Den 27. april ble han overrasket av [[Gestapo]] i en dekkleilighet. Det oppsto skuddveksling, og Storsveen falt. Gestapo kjente ikke hans identitet, og visste derfor ikke at de hadde skutt XUs sjef. [[Øistein Strømnæs]], som var XUs stedlige leder i Norge, tok over etter Storsveen, og XU var i aktivitet gjennom hele krigen. | == Skutt == | ||
I april 1943 reiste Storsveen til Oslo. Den 27. april ble han overrasket av [[Gestapo]] i en dekkleilighet i [[Vidars gate (Oslo)|Vidars gate]] 7. Det oppsto skuddveksling, og Storsveen falt. Gestapo kjente ikke hans identitet, og visste derfor ikke at de hadde skutt XUs sjef. [[Øistein Strømnæs]], som var XUs stedlige leder i Norge, tok over etter Storsveen, og XU var i aktivitet gjennom hele krigen. | |||
[[Arvid Storsveens plass]] i Oslo er oppkalt etter ham. På plassen er det reist et minnesmerke over Storsveen. | [[Arvid Storsveens plass (Oslo)|Arvid Storsveens plass]] i Oslo er oppkalt etter ham. Den ligger ikke langt unna hans hjem i [[John Colletts allé]] på [[Ullevål Hageby]]. På plassen er det reist et minnesmerke over Storsveen. Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil: Vidars gate 7 Oslo 2014.jpg|[[Vidars gate (Oslo)|Vidars gate]] 7 i Oslo, hvor Arvid Storsveen ble drept i 1943. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Arvid Storsveen blå plakett Vidars gate Oslo.jpg |Blå plakett, Vidars gate 7 i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil: Arvid Storsveen minnesmerke Oslo.jpg|Minnesmerke over Storsveen ved [[Arvid Storsveens plass (Oslo)|Arvid Storsveens plass]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s8.html#storsveen-arvid|Storsveen, Arvid}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s8.html#storsveen-arvid|Storsveen, Arvid}} | ||
* {{ | *{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Arvid_Storsveen|Arvid Storsveen}} | ||
* {{WP-lenke|Arvid Storsveen|nb}} | |||
{{DEFAULTSORT:Storsveen, Arvid}} | {{DEFAULTSORT:Storsveen, Arvid}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Etterretning]] | [[Kategori:Etterretning]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Ingeniører]] | [[Kategori:Ingeniører]] | ||
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1915]] | [[Kategori:Fødsler i 1915]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1943]] | [[Kategori:Dødsfall i 1943]] | ||
Nåværende revisjon fra 1. sep. 2023 kl. 07:17
Arvid Kristian Storsveen (født 9. juli 1915 i Aker, død 27. april 1943 i Oslo) var ingeniør og sjef for etterretningsorganisasjonen XU under andre verdenskrig.
Bakgrunn
Han vokste opp i Aker, som sønn av overingeniør Martinus Storsveen (1887–1972) og Minda Louise («Mimi») Engebretsen (1884–1954). Etter artium ved Ris skole i 1934 studerte han først ved ingeniørvåpenets befalskole, og deretter ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim.
XU-sjef
Storsveen deltok under felttoget i 1940 som løytnant i ingeniørvåpenet. Ved den norske kapitulasjonen var han i Gausdal. Han kom seg over til Sverige, og ved Stockholmslegasjonen anbefalte han å opprette en hemmelig etterretningsorganisasjon som kunne jobbe bak tyskernes linjer. I juli 1940 fikk han godkjenning for dette under et nytt besøk i Stockholm. I august samme år begynte han rekrutteringen til organisasjonen, som fikk navnet XU. De fleste av medlemmene ble hentet blant realfagsstudenter ved Universitetet i Oslo. Ved årsskiftet 1940/1941 ble det kontakt mellom XU og Milorgs etterretningsgruppe, ledet av kaptein Eivind Otto Hjelle. De ble slått sammen og var en periode en del av Milorg.
Høsten 1941 måtte Hjelle flykte til Sverige, og Storsveen benyttet anledningen til å bryte ut av Milorg slik at en opprulling av én organisasjon ikke ville ramme begge. Storsveen ble dermed XUs sjef. I juli 1942 måtte han selv flykte til Sverige. Der foreslo han at XU skulle ledes fra utefronten, også dette av sikkerhetsgrunner. Både London og Stockholm støttet dette.
Skutt
I april 1943 reiste Storsveen til Oslo. Den 27. april ble han overrasket av Gestapo i en dekkleilighet i Vidars gate 7. Det oppsto skuddveksling, og Storsveen falt. Gestapo kjente ikke hans identitet, og visste derfor ikke at de hadde skutt XUs sjef. Øistein Strømnæs, som var XUs stedlige leder i Norge, tok over etter Storsveen, og XU var i aktivitet gjennom hele krigen.
Arvid Storsveens plass i Oslo er oppkalt etter ham. Den ligger ikke langt unna hans hjem i John Colletts allé på Ullevål Hageby. På plassen er det reist et minnesmerke over Storsveen. Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Galleri
Vidars gate 7 i Oslo, hvor Arvid Storsveen ble drept i 1943.Foto: Stig Rune Pedersen
Blå plakett, Vidars gate 7 i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerke over Storsveen ved Arvid Storsveens plass i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Litteratur
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Arvid Storsveen» i Norsk biografisk leksikon
- Arvid Storsveen på Wikipedia på bokmål og riksmål