Asbjørn Sunde: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri..JPG|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri.|Rolf Sunde (eier bildet)}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri..JPG|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri.|Rolf Sunde (eier bildet)}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Asbjørn Sunde gravminne.jpg|Asbjørn Sunde er gravlagt på Østre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre|Asbjørn Sunde gravminne.jpg|Asbjørn Sunde er gravlagt på Østre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
<onlyinclude>'''[[Asbjørn Sunde|Asbjørn Edvin Sunde]]''' (født [[1909]] i Rørvik i [[Vikna kommune]] i Nord-Trøndelag, død [[1985]] i Oslo) var sentral i [[NKP]] før og under [[andre verdenskrig]], og leder for sabotasjeorganisasjonen [[Osvald-gruppa]].


<onlyinclude>'''[[Asbjørn Sunde|Asbjørn Edvin Sunde]]''' (født [[1909]] i Rørvik i [[Vikna kommune]] i Nord-Trøndelag, død [[1985]] i Oslo) var sentral i [[NKP]] før og under [[andre verdenskrig]], og leder for sabotasjeorganisasjonen [[Osvald-gruppa]].  
Han var sønn av skomaker og fisker Anton Sunde (1876–1943) og Emma f. Sørensen (1881–1920). Sunde giftet seg i 1931 med Astrid Kristine Nilsen (1912-83), datter av fyrbøter Peter Severin Nilsen (1879–1943) og Anne Mathilde Fredriksen (1883–1949). De fikk sønnen Rolf.  


Han var sønn av skomaker og fisker Anton Sunde (1876–1943) og Emma f. Sørensen (1881–1920). Sunde giftet seg i 1931 med Astrid Kristine Nilsen (1912-83), datter av fyrbøter Peter Severin Nilsen (1879–1943) og Anne Mathilde Fredriksen (1883–1949).
==Krigsinnsatsen==


Under [[den spanske borgerkrig]] meldte han seg som frivillig, og han fikk der opplæring i sabotasje og partisanvirksomhet og var ambulansesjåfør ved et frontavsnitt. Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han høsten [[1938]] leder for [[Wollweber-organisasjonen]]. Han mistet kontakt med ledelsen i Moskva etter arrestasjonen av Wollweber i mai [[1940]], men sørget for å holde organisasjonen i gang.</onlyinclude>  Gruppa var i den første fasen av krigen passiv på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Den [[20. juli]] [[1941]] begynte gruppa igjen med sabotasjeaksjoner. Den fikk navnet Osvald-gruppa etter et av Sundes mange dekknavn, Osvald. Et annet navn han ofte brukte var Knut Pettersen.
Under [[den spanske borgerkrig]] meldte han seg som frivillig, og han fikk der opplæring i sabotasje og partisanvirksomhet og var ambulansesjåfør ved et frontavsnitt. Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han høsten [[1938]] leder for [[Wollweber-organisasjonen]]. Han mistet kontakt med ledelsen i Moskva etter arrestasjonen av Wollweber i mai [[1940]], men sørget for å holde organisasjonen i gang.</onlyinclude>  Gruppa var i den første fasen av krigen passiv på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Den [[20. juli]] [[1941]] begynte gruppa igjen med sabotasjeaksjoner. Den fikk navnet Osvald-gruppa etter et av Sundes mange dekknavn, Osvald. Et annet navn han ofte brukte var Knut Pettersen.
Linje 10: Linje 11:
Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde.  
Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde.  


Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50&nbsp;000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. Han mottok etter krigen ingen utmerkelser for sin innsats, ikke engang [[deltakermedaljen]]. Dette var det vanlige for medlemmer av den kommunistiske motstandsbevegelsen, og skyldtes det politiske klimaet i [[den kalde krigen]].  
Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50&nbsp;000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. Han mottok etter krigen ingen utmerkelser for sin innsats, ikke engang [[deltagermedaljen]]. Dette var det vanlige for medlemmer av den kommunistiske motstandsbevegelsen, og skyldtes det politiske klimaet i [[den kalde krigen]].
 
==Spionasjesaken==


I [[1954]] ble Sunde arrestert for spionasje til fordel for [[Sovjetunionen]], og i en rettssak med tydelige politiske undertoner ble han dømt til åtte års fengsel. Ironisk nok var det Asbjørn Bryhn, som han hadde samarbeida med under krigen, som da var leder av overvåkningspolitiet og som sto bak arrestasjonen.
I [[1954]] ble Sunde arrestert for spionasje til fordel for [[Sovjetunionen]], og i en rettssak med tydelige politiske undertoner ble han dømt til åtte års fengsel. Ironisk nok var det Asbjørn Bryhn, som han hadde samarbeida med under krigen, som da var leder av overvåkningspolitiet og som sto bak arrestasjonen.
==Ettermæle==


Sunde skrev om sine krigsopplevelser i boka ''Menn i mørket'', som ble utgitt i 1947. Den har likhetstrekk med flere andre bøker som ble utgitt i åra rett etter krigen, som [[Max Manus]]' bøker. Den er skrevet i stor grad etter hukommelsen - man måtte skrive ned minst mulig mens krigen pågikk - i en direkte og personlig stil. Boka starter med opplevelsene i Spania, og fortsetter med oppbygginga av en motstandsorganisasjon og sabotasjearbeidet. Man får vite mye om det følelsesmessige ved motstandsarbeidet - frykt, sinne, savn og sorg trer tydelig fram i beretninga.
Sunde skrev om sine krigsopplevelser i boka ''Menn i mørket'', som ble utgitt i 1947. Den har likhetstrekk med flere andre bøker som ble utgitt i åra rett etter krigen, som [[Max Manus]]' bøker. Den er skrevet i stor grad etter hukommelsen - man måtte skrive ned minst mulig mens krigen pågikk - i en direkte og personlig stil. Boka starter med opplevelsene i Spania, og fortsetter med oppbygginga av en motstandsorganisasjon og sabotasjearbeidet. Man får vite mye om det følelsesmessige ved motstandsarbeidet - frykt, sinne, savn og sorg trer tydelig fram i beretninga.


Sunde fikk som nevnt ikke anerkjennelse fra myndighetene for sin innsats under krigen. Først i 2013 fikk gjenlevende medlemmer av Osvald-gruppa deltagermedaljen. I 2015 ble monumentet [[«Knus nazismen»]], et minnesmerke over Osvald-gruppa og falne [[NSB]]-ansatte, reist på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i Oslo. På sokkelen til monumentet står et sitat fra Sunde: «Det var ved å kjempe for friheten - for alle land, for alle klasser, for alle mennesker».


 
Asbjørn Sunde er gravlagt på [[Østre gravlund (Oslo)|Østre gravlund]] i Oslo sammen med sin kone.
Asbjørn Sunde er gravlagt på [[Østre gravlund (Oslo)|Østre gravlund]] i [[Oslo]] sammen med sin kone.


==Litteratur==
==Litteratur==

Sideversjonen fra 4. mai 2015 kl. 07:57

Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri.
Foto: Rolf Sunde (eier bildet)
Asbjørn Sunde er gravlagt på Østre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Asbjørn Edvin Sunde (født 1909 i Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag, død 1985 i Oslo) var sentral i NKP før og under andre verdenskrig, og leder for sabotasjeorganisasjonen Osvald-gruppa.

Han var sønn av skomaker og fisker Anton Sunde (1876–1943) og Emma f. Sørensen (1881–1920). Sunde giftet seg i 1931 med Astrid Kristine Nilsen (1912-83), datter av fyrbøter Peter Severin Nilsen (1879–1943) og Anne Mathilde Fredriksen (1883–1949). De fikk sønnen Rolf.

Krigsinnsatsen

Under den spanske borgerkrig meldte han seg som frivillig, og han fikk der opplæring i sabotasje og partisanvirksomhet og var ambulansesjåfør ved et frontavsnitt. Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han høsten 1938 leder for Wollweber-organisasjonen. Han mistet kontakt med ledelsen i Moskva etter arrestasjonen av Wollweber i mai 1940, men sørget for å holde organisasjonen i gang. Gruppa var i den første fasen av krigen passiv på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Den 20. juli 1941 begynte gruppa igjen med sabotasjeaksjoner. Den fikk navnet Osvald-gruppa etter et av Sundes mange dekknavn, Osvald. Et annet navn han ofte brukte var Knut Pettersen.

Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og 2A, Milorg og SOE henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september 1942 tett sammen med lederen av 2As politigruppe, Asbjørn Bryhn. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar 1944 oppsto en splittelse mellom Peder Furubotn og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde.

Etter sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter den 21. august 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50 000 for opplysninger om Sunde. Etter sprengningen av Oslo Arbeidskontor den 20. april 1943 ble han han alvorlig såret da en molotovcocktail knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. Han mottok etter krigen ingen utmerkelser for sin innsats, ikke engang deltagermedaljen. Dette var det vanlige for medlemmer av den kommunistiske motstandsbevegelsen, og skyldtes det politiske klimaet i den kalde krigen.

Spionasjesaken

I 1954 ble Sunde arrestert for spionasje til fordel for Sovjetunionen, og i en rettssak med tydelige politiske undertoner ble han dømt til åtte års fengsel. Ironisk nok var det Asbjørn Bryhn, som han hadde samarbeida med under krigen, som da var leder av overvåkningspolitiet og som sto bak arrestasjonen.

Ettermæle

Sunde skrev om sine krigsopplevelser i boka Menn i mørket, som ble utgitt i 1947. Den har likhetstrekk med flere andre bøker som ble utgitt i åra rett etter krigen, som Max Manus' bøker. Den er skrevet i stor grad etter hukommelsen - man måtte skrive ned minst mulig mens krigen pågikk - i en direkte og personlig stil. Boka starter med opplevelsene i Spania, og fortsetter med oppbygginga av en motstandsorganisasjon og sabotasjearbeidet. Man får vite mye om det følelsesmessige ved motstandsarbeidet - frykt, sinne, savn og sorg trer tydelig fram i beretninga.

Sunde fikk som nevnt ikke anerkjennelse fra myndighetene for sin innsats under krigen. Først i 2013 fikk gjenlevende medlemmer av Osvald-gruppa deltagermedaljen. I 2015 ble monumentet «Knus nazismen», et minnesmerke over Osvald-gruppa og falne NSB-ansatte, reist på Jernbanetorget i Oslo. På sokkelen til monumentet står et sitat fra Sunde: «Det var ved å kjempe for friheten - for alle land, for alle klasser, for alle mennesker».

Asbjørn Sunde er gravlagt på Østre gravlund i Oslo sammen med sin kone.

Litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Asbjørn_Sunde&oldid=680030»