Barbra Ring
Barbra Mathilde Ring (født 4. juli 1870 i Drammen, død 6. mai 1955) var forfatter og litteratur- og teateranmelder. Hun ble særlig kjent for sine barne- og ungpikebøker, men skrev også romaner for voksne.
Familie
Barbra Ring var datter av overrettsassessor Ole Ring (1842-1910) og Thora Augusta Ravn (1845-1906). Hun ble gift i 18190 med grosserer Thorvald August Kirsebom (1856-1911), ekteskapet oppløst i 1902, deretter, i 1917, med oberst, generalfelttøymester Ragnar Rosenquist (1867-1920). Hun var dattersønns datter av Hanna Winsnes (1789-1872), mor til skuespilleren Gerda Ring (1891-1999) og svigermor til Halfdan Christensen (1873-1950).
Liv og virke
Barbra Ring hadde middelskoleeksamen fra Frøken Falsens skole i Kristiania, men ingen annen formell utdannelse.
1902-1905 arbeidet hun som bibliotekar og arkivar på Norges Oplysningskontor for Næringsveiene. Hun var teater- og litteraturanmelder i Ørebladet 1906-14 og arbeidet deretter i forskjellige hovedstadsaviser, inntil hun fra 1929 ble fast teater- og litteraturanmelder i Nationen.
Barbra Ring debuterte i 1904 med ungdomsboka Babbens Dagbog, som ble en suksess, og siden fulgte en lang rekke barne- og ungpikebøker. Hun debuterte som forfatter for voksne i 1914 med den historiske romanen Jomfruen. Ring utga også tre erindringsbøker, og en samling familiebrev fra sin oldemor Hanna Winsnes, samt en biografi om henne.
Barbra Ring var styremedlem i Den norske Forfatterforening 1914-1921, en tid også nestleder. Hun var også et aktivt medlem av P.E.N.-klubben.
Ved folketellingen for Aker herred i 1910 er Barbra Ring (den gang fraskilt) og datteren Gerda registrert som bosatte på Grimelund. I 1929, samme år som hun ble fast anmelder i Nationen, er hun i adresseboka for Oslo og Aker oppført på Borgen i Vestre Aker. I adresseboka for 1950 er hun oppført på adressen Fredriksborgveien 37/39 på Bygdøy.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 7. mai 1955 av Haldan Hydle ble Barbra Ring beskrevet slik (utdrag):
| Sitt temperamentsfulle sinn og sin utrolige vitalitet bevarte hun opp i sin høye alderdom. Alltid var hun levende med i det eller hint som hadde fanget hennes interesse; det ble livet, døgnet, dagens store og små spørsmål, som gjennom alle år ble hennes diktnings egentlige insperasjonskilde. Og med hennes virkelyst og skapertrang ble det i tidens løp til en bokrekke av ualminnelige dimensjoner. Det eiendommelige er at Barbra Ring opprinnelig ikke engang drømte om å skrive romaner. Hun var 34 år, da hennes første bok så dagens lys. | ||
På Elverum finnes Barbra Rings veg, og på Jar i Bærum kommune finnes Barbra Rings vei (hun var sønnedatter av gårdbruker Jens Ring på Stabekk).
Barbra Ring er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin andre ektemann, Ragnar Rosenquist.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1929
- Adressebok for Oslo 1950
- Aftenposten 7. mai 1955, nekrolog over Barbra Ring av Haldan Hydle.
- Jorun Hareide om Barbra Ring i Norsk biografisk leksikon
- Folketellingen for Kristiania 1910
- Om Barbra Rings vei i Bærum hos ableksikon.no