Barnearbeid

Barnearbeid er arbeid som utføres av barn og ungdom innenfor rammene av en virksomhet. I dag er det i Norge etter arbeidsmiljølovens (aml.) kapittel 11 som en hovedregel ikke tillatt for barn under 15 år, eller barn over 15 år som er opplæringspliktige, å utføre arbeid. I praksis betyr dette at forbudet gjelder inntil barnet har fullført grunnskolen, vanligvis når det er 15/16. Det er noen unntak til dette, særlig knyttet til kulturelt arbeid, visse lette former for arbeid som budtjeneste eller rengjøring, eller arbeid som et ledd i skolegangen.

Teglverksarbeid, som var sesongarbeid i sommerhalvåret, kunne også være barnearbeid. Her barn i den første rekken, tilknyttet teglverk på Kampen, sannsynligvis Jordal teglverk.
Foto: Norsk Folkemuseum (1888).
Også barn blant Ringerike Nikkelverks arbeidere ved Væleren på Nakkerud.

Omfang

Fram til fabrikktilsynsloven (Lov om Tilsyn med Arbeide i Fabriker) kom i 1892 var det imidlertid vanlig at også barn under 12 år hadde arbeid, både i jordbruket og i industrien.

Årsaker

For fabrikkene var barna billig arbeidskraft, dessuten var de fleksible, fysisk smidige og kunne komme til overalt hvor det var nødvendig. Mange arbeiderfamilier var avhengige av at også barna tjente penger til familien felles utgifter.

Andel av arbeidsstokken

 
Barn i arbeid på Høvik Glassverk.
Foto: Oslo Museum (ant. 1895).

I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, typiske «barneindustrier» var sagbruk og høvlerier med 800 barn, en femdel av disse barna var under 12 år, og tobakksindustrien med 613 barn, disse utgjorde at 43 % av alle ansatte i tobakksindustrien var under 15 år. Av disse barna var over halvparten under 12 år, mange var til og med under 10 år. Arbeidet var lett, men farlig. Av de faste arbeiderne blant fyrstikkarbeiderne var 35 % barn og på glassverkene var det 15 % barn.

Også innen industribransjer som teglverk, gruver og tekstil, samt i verksteder og jernvareproduksjon som spikerfabrikkene var det en del barnearbeid.

Antall barn i forhold til antall voksne arbeidere i industrien var ganske konstant, selv om totalantallet gikk opp og ned etter svingningene i konjunkturene. I industrien totalt var det i 1870 seks «fast arbeidende Børn» av 100 «faste Arbeidere». I en undersøkelse fra august 1877 var aldersfordelingen blant barna:

  • 12-15 år: 68 %
  • 10-12 år: 26 %
  • under 10 år: 6 %

I følge undersøkelser fra statistikeren Jacob Neumann Mohn (1838–1882) hadde bruken av barn i industrien et større omfang i Norge enn i andre land som Sverige, England og USA.

Virkninger

For barna medførte dette imidlertid ofte lange arbeidsdager som kunne strekke seg til ti-tolv timer om dagen. Før nattarbeid ble forbudt, hendte det at barn måtte gå rett fra jobb til skolen. Utover i siste halvdel av 1800-tallet ble det en voksende bekymring for barnas helse og mentale utvikling, og for at arbeidet gikk ut over barnas skolegang.

En undersøkelse i 1871 viste at en fjerdedel av allmueskolenes elever hadde arbeid ved siden av skolen, og så mange som tre av fem barn mellom 12 år og 14 år hadde mer eller mindre fast arbeid. På dette tidspunktet var det bare lovgivningen som regulerte pliktig skolegang som virket begrensende på barns deltakelse i arbeidslivet.

Barnas opplevelser

 
Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve. Johan Falkberget er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far Mikkel Lillebakken nummer to fra høyre på samme rekke.
Foto: Rørosmuseet (1891).

De var nok ulikt hvordan barnearbeidet ble opplevd for de enkelte barna, både individuelle faktorer, type arbeid, arbeidstid og forhold på den enkelte arbeidsplassen. Men for mange barn ble ikke denne deltakelsen i arbeidslivet opplevd som bare negativ. Intervjuer med arbeidere som starte yrkeslivet i 9-10 års alderen, blant annet i tobakksindustrien, forteller at de foretrakk arbeidslivet framfor skolegangen.

På fabrikken hadde de arbeid de mestret, de tjente penger til seg selv og familien, mens de grudde seg til skolen. Her følte de at de ikke dugde og fikk kjeft og ubehageligheter av lærere og ble tvunget til faglige utfordringer de ikke mestret eller var interesserte i. De så fram til skoleferiene, da de kunne arbeide på heltid i fabrikkene.

Begrensninger

Spørsmålet om begrensning av barnearbeid ble tatt opp av Kirkedepartementet i 1870-årene, men de første forsiktig avfattede lovbestemmelser kom først inn ved «Lov om folkeskolen» av 1889 som erstattet betegnelsen allmueskole.

Stor betydning fikk utredningen til arbeiderkommisjonen av 1885, som gikk forut for fabrikktilsynsloven av 1892. Denne forbød fabrikkarbeid for barn under 12 år, mens det for dem mellom 12 og 14 år ble forlangt legeattest. Videre ble nattarbeid for barn og unge forbudt.

I 1909 kom en ny lov som innskrenket barnearbeid ytterligere, og senere er adgangen til å bruke barn til ervervsmessig arbeid blitt stadig mer begrenset.

Kilder