Heinrich Arnold Thaulow

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Heinrich Arnold Thaulow, maleri av Peter Petersen
Svovlbadet Sandefjord i 1851, litografi etter tegning av Heinrich Arnold Thaulow. Badehuset er den hvite bygningen med søylefront litt til høyre for midten av bildet. Thaulow var selv arkitekt.

Heinrich Arnold Thaulow (født 10. juni 1808 i Slesvig, død 19. august 1894 på Modum), var lege og næringsdrivende, med store inntekter fra Ringerike Nikkelverk. Thaulow er ikke minst kjent for sin innsats for norsk kur- og badevesen, i Sandefjord og på Modum. Han støtta også flere unge kunstnere.

Han var født i den dansk-tyske byen Slesvig, men farens slekt kom fra Norge. Hans far Johan Fredrik Thaulow (1768–1833) var født i Kristiansand i 1768 og ble amtsforvalter i Aabenraa i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i Holstein, nær Hamburg. De fikk 9 barn. Tre ble tyske, for byen Aabenraa ble i 1864 Apenrade i det tyske Schleswig. To havnet i Danmark, men fire sønner vendte tilbake til forfedrenes land Norge. Heinrich Arnold og hans brødre: apoteker Harald Conrad Thaulow, far til Frits Thaulow, professor i kjemi Moritz Christian Julius Thaulow (1812–1850) og tollkasserer Johan Frederik (Fritz) Thaulow i Sandefjord. Gustav Ferdinand Thaulow (1817–1883) ble professor i filosofi i Kiel, og Georg Philip (1821–1894) ble direktør for en sjømannsskole i Bremen.

H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar Henrik Arnold Thaulow (1722–1799) i Kristiansand, og det samme var fetteren Henrik Arnold Wergeland. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.

Utdypende artikkel: Sandefjord bad

Thaulow begynte å studere medisin ved universitetet i Kiel, men kom til Norge 22 år gammel og avla i 1833 medisinsk embetseksamen ved Universitetet og flyttet samme år til Sandefjord som byens første faste lege. Der tok han initiativet til opprettelsen av Sandefjord bad, som åpnet 9. august 1837. I 1839 flyttet han til Modum da han ikke tålte det fuktige kystklimaet i Sandefjord, men beholdt aksjemajoriteten mens badet ble drevet av dr. I.T. Ebbesen. Han ble ansatt som verkslege ved Blaafarveværket og var også distriktslege i Ringerike legedistrikt, som på den tiden strakte seg fra Hønefoss til Drammen.

H.A. Thaulow giftet seg i 1834 med Nicoline Andrea Vibe (1807-1885) fra Bergen, datter av amtmann og kammerherre Niels Andreas Vibe. De fikk fem døtre og til slutt to sønner, tvillinger. Ved folketellinga 1865 bodde de på Nyfossum på Blaafarveværket med tre ugifte døtre og to sønner. I 1867 tok Thaulow avskjed som lege ved Blaafarveværket og flyttet med sin familie til St. Olafs bad, hvor han bodde til sin død i 1894. Hans to eldste døtre giftet seg med assistentlegene på Modum, Margery (1834–1921]] med Carl August Knutsen, som ble direktør for Sandefjord Bad, Henriette (1836–1917) med Hans Dedichen som ble direkttør ved Modum Bad. (H.A. Thaulow ble begravet på familiegravstedet ved badet, hvor hans kone noen år tidligere var begravet.

Han investerte i 1849 i Ringerike Nikkelverk, og han grunnla kurstedet St. Olafs Bad i Modum i 1857. Dette ble lagt rundt en kilde som ble sagt å ha legende virkning. I begynnelsen av 1870-årene var nikkelprisene meget høye, noe som gav Thaulow betydelige inntekter. I 1874-75 kjøpte han alle aksjene i Sandefjord Bad, og han fornyet bygningene og utvidet virksomheten både ved Sandefjord Bad og ved St. Olafs Bad (nå Modum Bad). Av ettertiden regnes han som grunnleggeren av det norske badevesenet.

Bestefaren skal ha vært en dyktig portrettmaler. Thaulow ønsket selv å bli kunstmaler, men måtte oppgi disse planene da faren fikk økonomiske problemer. Interessen for kunst mistet han dog ikke, og han «oppdaget» flere lokale talenter som han oppmuntret og trodde på. Best kjent var Christian Skredsvig, men også Anders Kongsrud og Andreas E. Diesen fikk oppmuntring og støtte av Thaulow. Thaulows brorsønn, Frits, ble også hjulpet frem til maler, og han holdt sin malerskole på St. Olafs Bad på Modum. Heinrich Arnold Thaulow var selv en habil tegner og har etterlatt seg en stor mengde tegninger og akvareller, som nå tilhører ThaulowmuseetNorsk Folkemuseum. I sin tid i Sandefjord tegnet han en serie landskapsprospekter som ble trykt og solgt ved badet. Han var også selv arkitekt for mange av bygningene som ble oppført ved badene i Sandefjord og på Modum.

Thaulowmuseet

Grunnleggerne av Thaulowmuseet, de tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nicoline Thaulow.

De tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nina Thaulow, Aimée Thaulow (1837–1913), Christiane Thaulow (1840–1928) og Jeanette Thaulow (1839–1926), arvet sine foreldres interesse for slekten og deres samlinger av portretter og arvegods, og de utvidet samlingene da de flyttet til Christiania etter foreldrenes død. For å holde samlingene intakt etter at de selv gikk bort, henvendte de seg til Folkemuseet. Direktør Hans Aall så muligheten til å få oppfylt ønsket om å anskaffe en prestegård til friluftsmuseet. Søstrene inngikk i 1913 en avtale med museet om å finansiere flytting og gjenreising av prestegården fra Leikanger i Sogn og ga også midler til drift og vedlikehold. Stiftelsen Thaulow-museet ble opprettet med museumsdirektøren som styreleder og med to eller tre etterkommere av H.A. Thaulow som medlemmer. Etter at samlingene var anbrakt i prestegården ble Thaulowmuseet åpnet i 1914.

Kilder

  • Modum Blaafarveværk/Modum Kunstforening (1978) Christian Skredsvig – Modum Blaafarveværk/Modum Kunstforening, Modum.
  • Heinrik A. Thaulow i folketelling 1865 for Modum prestegjeld fra Digitalarkivet
  • Gade, F.G.: Heinrich Arnold Thaulow 1809 – 1894. Blade af det norske Badevæsens Historie. Kristiania, Aschehougs Boghandel 1908.
  • Thaulow, Th.: Slægterne Thaulow. Udgivet som Manuskript. København 1922.

Galleri, brødrene Thaulow

Eksterne lenker