Jordal Teglverk
Jordal Teglverk, også skrevet Jordal Teglværk og kalt Casperløkken / Kasperløkka teglverk ble etablert i 1848 av Peder Olsen.
Peder Olsen fikk bygget om det gamle løkkehuset som lå på det som i dag er Galgeberg 2. Her fikk han reist en fire etasjers arbeiderbolig ved toppen av Galgeberg for teglverket og dette var noen av de første leiegårdene i Kristiania og dannelsen av industriarbeiderbydeler i hovedstaden.
Etter kort tid ble verket med tilhørende bygninger kjøpt av juristen og bergenseren Hans Konow (1815–1896) som flyttet til hovedstaden i 1845 og kjøpte også Oslo ladegård og Langøyene. Han ble boende på ladegården resten av livet, og ble regnet som en av områdets rikeste menn. Det er antatt at han overtok Jordal Teglverk rundt 1850 og eide dette fram til 1880.
Etter dette skal teglverket ha vært eid av J. A. Nielsen i henhold til en avisannonse, noe senere er Nielsens enke oppgitt som eier.
Senere ble Axel Ramberg formann ved Jordal teglverk. Axel og Valborg Ramberg kom fra Glemmen ved Fredrikstad med sterke familietradisjoner innen teglsteinsproduksjon. Han hadde vært bestyrer på Nygård Teglverk og bodde på Kampen. Da han ble formann på Jordal teglverk flyttet de til den store bestyrerboligen i St. Hallvardsgate 52.
Teglverket ble nedlagt rundt 1914 som følge av de økonomiske nedgangstidene.
Etter at teglverket ble lagt ned, ble teglverkets tomter i 1930-årene utbygget som nødsarbeid til Jordal idrettsanlegg og resterende bygningsmasse sanert og hovedsakelig parkmessig opparbeidet.
I 1951 ble Jordal Amfi anlagt inn i den store grøften og amfiet som var skapt etter utgravingen av leire til teglverket.
Kilder
- Jordal teglverk fra Teglverk.no
- Jordal Teglverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no