Bjørbelia nordre under Kabberud

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjørbelia nordre
Alt. navn: Bjørberglien nordre, Bjørbelien nordre
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 9
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Bjørbelia nordre var en av flere husmannsplasser under Kabberud i tidligere Vinger kommune beliggende i lia som har gitt plassene navn.

Kabberud hadde en husmann allerede i 1723, og det er mye som tyder på at det kan ha vært i Bjørbelia fordi de øvrige plassene på Kabberud, Kabberudmoen og Kabberudbråten, ble ryddet på 1730-tallet og senere. Trolig var Tor Gulbrandsen den første husmannen i Bjørbelia, men her som ellers under Kabberud, flyttet husmennene så ofte at det er vanskelig å vite noe sikkert om dette.

Til å begynne med var det bare en plass i Bjørbelia, og det var felleseie for alle Kabberudgardene og før jul i 1769 fikk husmannen der Nils Pedersen (1703 – 1783) oppsigelse. Han hadde ikke betalt avgiften og var kanskje heller ikke den det var lettest å ha med å gjøre. Flere ganger lovte han å flytte, og i 1772 ble han dømt til å betale skyldig avgift med 5 daler pluss omkostninger og så flytte derifra.

Omkring 1785 ble det to plasser i Bjørbelia, søndre og nordre, og senere også en til som vi har valgt å kalle Bjørbeliaplass.

Her omtales den nordre plassen:

I 1801 var Ole Olsen (1760 – 1809) fra Braatehagen i Bjørbelia nordre som "Husmand med Jord", men vi vet ikke når han kom hit. Hans giftet seg som enkemann med Kari Olsdatter (1767 – 1807) fra Maristuen under Krokengen. De hadde to felles barn, Ole født i 1796 og Anders i 1799. Fra sitt første ekteskap med Anne Amundsdatter (1753 – 1795) hadde Ole barna Olea født i 1786 og Amund i 1789. Etter dem kom det nye folk til Bjørbelia.

Skomaker Anders Eriksen (1763 – 1852) satt som husmann på Kabberud i 1801 for så å komme til Bjørbelia.  Han var i sitt først ekteskap gift med Ragnhild Larsdatter (1767 – 1817) og i årene 1795 til 1811 fikk ekteparet seks barn. Som enkemann giftet Anders seg i 1822 med Eli Jensdatter (1769 – 1839) fra Kostkjølen.

Anders overlot plassen til sønnen Lars Andersen (1801 – 1868). Han og kona Kari Bergersdatter (1799 – 1878) fra Nygaard fikk barna Andrine født i 1826, Bernt i 1833 og Ole i 1836. 

Den yngste av dem, Ole Larsen, ble den tredje i rekken fra denne slekta som var brukere av Bjørbelia, og han ble også den siste. Ole giftet seg med Maren Olsdatter født 1884 fra Hellerud, og som nygifte i 1865 kunne de fø 1 hest, 4 kyr og 6 sauer, så 2 skjepper bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner poteter og sette 4 tønner poteter.

I årene fram til 1873 fikk Maren og Ole fem barn, tre gutter og to jenter. Ingen av dem tok over etter foreldrene.

I 1875 var Hans Johannessen (1847 – 1877) fra Hellerud øvre nettopp kommet til Bjørbelia. I sitt første ekteskap fra 1873 var Hans gift med Anne Arnesdatter (1849 – 1874) fra Kalvberget og fikk barna Maren i 1872 d. s. år og Andreas i 1874. Anne døde samme året hun fikk Andreas, og i 1875 etter giftet Hans seg med Martea Olsdatter født 1850 fra Raalien.

Hans og Martea kunne i 1875 fø 1 hest, 1 ku og 4 sauer, så 1 skjeppe bygg og 1½ tønner havre og sette 2 tønner poteter.

Det ble et kortvarig ekteskap mellom Martea og Hans. Han døde allerede i 1877, men Martea ble på plassen noen år etterpå. I 1891 var Bjørbelia nordre ubebodd.

Navnet

Det er vanskelig å si hva navnet på plassene står for. Forstavelsen bjør kan være knyttet til enten bjørn eller bever, mens mellomleddet be muligens er en forkortet form av berg eller ber (bær). På kart fra omkring 1800 er navnet skrevet Biørnbærlien, som da må tolkes som lia der bjørnen spiser bær og ikke som ei li hvor det vokser bjørnebær (Rubus fruticosus), ei plante som ikke er del av den naturlige floraen i dette distriktet.

Navnet har også blitt skrevet Bjørberglien, Bjørberlien, Bjørberlia og Bjørbelien. Statens kartverk har vedtatt navneformen Bjørbelia, mens andre skrivemåter er avslått.

Litteratur og kilder