Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)

Brakalsvålet nedre
Kartet viser beliggenheten til Brakalsvåla øvre/nedre (nordre/søndre) og naboplassene Aurtangen, Dammen, Fredviken, Gamlevangen, Pusut, Tekstebakken og Øiungstorpet. Kart: Statens kartverk (1887)
Først nevnt:	1774
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	7
Bnr:	17
Type:	Småbruk (tidligere husmannsplass)

Brakalsvålet nedre under Skinnarbøl var husmannsplass og ble senere småbruk i tidligere Vinger kommune.

På rektangelkartet fra 1887 er nav­net skrevet Brakalsvaala, og første gang det nevnes i skriftlige kilder i 1774 er navnet Bracaelsvala. Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for Digeren der plassene ligger, som oppinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.

Første gang Brakalsvålet nevnes er det bare en husmannsplass det er snakk om, mens det bare 10 år senere er to plasser her.

Det var Torgal Halvorsen som ønsket å rydde en plass her i 1772, men han tok fatt uten å ha spurt landherren. Det var eieren av Skinnarbøl som da var Jørgen Paulsen på Skansgården. Tvert om hadde Jørgen Paulsen forbudt han å bygge. Det var dette han sa på tinget første gangen saken mot Torgal Halvorsen var oppe. Det gikk 2½ år før det falt dom i sa­ken, blant annet fordi Torgal Halvorsen ikke møtte på tinget.

Da dommen endelig ble avsagt i januar 1774, gikk den Torgal Halvorsen imot. Det går fram av dommen at Torgal Halvorsen hadde hogd skog og begynt å bygge hus. Dette nektet han heller ikke for, og sa han hadde «den virkelige eiers tillatelse». Dette benektet altså eieren, og Torgal ble dømt til å flytte fra «det til beboelse antagne sted i Bracaelsvaala kallet».

Småbruket Brakalsvålet nedre.

Foto: Per Tore Broen (2020).

Tømmeret han hadde hogd, 5 tylfter 4 stokker, eller verdien som var nesten 5 riksdaler, skulle landherren ha, mens bot, saksomkostninger til saksøker og justiskasse kom opp i nesten 9 daler.

Torgal Halvorsen kom altså ingen vei, og omkring 1785, bare et 10 år etter han ble bortdømt, kom det ikke bare en, men to husmenn til samme trakt. Vi fikk Brakalsvålet nedre og Brakalsvålet øvre, og de to plassene er trolig ryddet nesten samtidig.

Trolig ble Brakalsvålet nedre anlagt der Torgal Halvorsen hadde tatt seg til rette og er i tilfelle den eldste av de to plassene i Brakalsvåla.

Brakalsvålet nedre ble ryddet av Peder Engebretsen (omkring 1753 – 1849). Han var gift med Kari Johannesdatter (omkring 1760 – 1828) og fikk seks barn fram til 1806. Rydningsmannen Peder brukte plassen til «opp i sin høye alderdom», selv om vi må gå ut fra at sønnen hadde tatt over før faren døde i 1849, 96 år gammel. Men han var fortsatt bruker av plassen i 1826 da han sammen med naboen Amund Bergersen på Brakalsvålet øvre stevnet Ole Tekstebakken fordi han i tre år hadde brukt enger og myrslåtter som tilhørte dem. Disse hadde Peder og Amund brukt i mer enn 40 år og mente derfor å ha hevd på dem, noe de også fikk medhold i av retten.

Etter Peder Engebretsen tok den eldste av sønnene, Engebret (1790 – 1869) og hans kone Olea Olsdatter (1788 – 1883) fra Nytorpet plassen i bruk, og etter han svigersønnen Anders Arnesen (1828 – 1876) fra Utgaardskjerret som var gift med Olea født 1827, den yngste av Engebrets døtre av i alt seks barn. Selv fikk Olea og Anders fire jenter og to gutter, men ingen av dem tok over i Brakalsvålet.

Det var stor jordvei her på den tiden. I 1865 hadde Anders hest, 5 kyr, 7 sauer og gris. Han hadde sådd 1 skjeppe rug og bygg, 1¾ tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter. 10 år senere hadde de i Brakalsvålet fortsatt hest og også 3 kyr, 1 kalv og 6 sauer. De hadde litt mindre korn enn tidligere, men til gjengjeld satt 5 tønner poteter og 1 skjeppe erter.

Omkring 1887 kom Andreas Johannesen (1842 – 1927) fra Hellerud øvre til Brakalsvålet som "Husmand med Jord ". Før dette hadde Andreas vært på Åberget i omkring 10 år, og var gift med Inger Marie Olsdatter (1848 – 1939) fra Braklasvålet. De fikk sitt første barn i 1869 og det åttende og siste i 1888.

Den yngste av sønnene, Ole Andreassen (1884 – 1967), overtok etter foreldrene. Ole giftet seg i 1927 med enke Emilie Andreasdatter Vase (1882 – 1961) født på Kalvberget i Vinger. Ole og Emilie brukte Berg som familienavn.

Matrikkelutkastet av 1950:

11

Brakalsvålet

0 mark 80 øre

Ole A. Berg

Kilder og litteratur

• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 188. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Peder Embretsen, Oustbøl i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Anders Arnesen, Bravkalsvolet (plads) i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Anders Arnesen, Brakalsvolet?? (plads) i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Andreas Johannes., Brakalsvaalet i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Andreas Johannesen Brakaldsvaala, Brakaldsvaala, søndre i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Andreas Johannessen, Bravkarlsvaalet (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet