Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 21: Linje 21:
Første gang Brakalsvålet nevnes er det bare ''en'' husmannsplass det er snakk om, mens det bare ti år senere er to plasser her.  
Første gang Brakalsvålet nevnes er det bare ''en'' husmannsplass det er snakk om, mens det bare ti år senere er to plasser her.  


Det var Torgal Halvorsen som ønsket å rydde en plass her i 1772, men han tok fatt uten å ha spurt landherren. Det var eieren av Skinnarbøl som da var Jørgen Paulsen på [[Skansgården]]. Tvert om hadde Jørgen Paulsen nektet han å bygge. Det var dette han sa på tinget første gangen saken mot Torgal Halvorsen var oppe. Det gikk 2½ år før det falt dom i sa­ken, blant annet fordi Torgal Halvorsen ikke møtte på tinget.
Det var Torgal Halvorsen som ønsket å rydde en plass her i 1772, men han tok fatt uten å ha spurt landherren. Det var eieren av Skinnarbøl som da var Jørgen Paulsen på [[Skansgården]]. Tvert om hadde Jørgen Paulsen nektet han å bygge. Det var dette han hevdet på tinget første gangen saken mot Torgal Halvorsen var oppe. Det gikk 2½ år før det falt dom i sa­ken, blant annet fordi Torgal Halvorsen ikke møtte på tinget.


Da dommen endelig ble avsagt i januar 1774, gikk den Torgal Halvorsen imot. Det går fram av dommen at Torgal Halvorsen hadde hogd skog og begynt å bygge hus. Dette nektet han heller ikke for, og sa han hadde «den virkelige eiers tillatelse». Dette benektet altså eieren, og Torgal ble dømt til å flytte fra «det til beboelse antagne sted i Bracaelsvaala kallet».
Da dommen endelig ble avsagt i januar 1774, gikk den Torgal Halvorsen imot. Det går fram av dommen at Torgal Halvorsen hadde hogd skog og begynt å bygge hus. Dette nektet han heller ikke for, og sa han hadde «den virkelige eiers tillatelse». Dette benektet altså eieren, og Torgal ble dømt til å flytte fra «det til beboelse antagne sted i Bracaelsvaala kallet».

Sideversjonen fra 30. jun. 2022 kl. 18:37

Brakalsvålet nedre
Brakalsvålet nedre under Skinnarbøl 2020.jpg
Småbruket Brakalsvålet nedre.
Alt. navn: Brakalsvåla nedre, Brakalsvålet søndre
Først nevnt: 1774
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 11
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet viser beliggenheten til Brakalsvåla nedre/søndre og Brakalsvåla øvre/nordre samt naboplassene Aurtangen, Dammen, Fredviken, Gamlevangen, Pusut, Tekstebakken og Öiungstorpet. Kart: Statens kartverk (1887).

Brakalsvålet nedre under Skinnarbøl var husmannsplass og ble senere småbruk i tidligere Vinger kommune. På rektangelkartet fra 1887 er nav­net skrevet Brakalsvaala, og første gang det nevnes i skriftlige kilder i 1774 er navnet Bracaelsvala.

I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med vold eller volden som i sætervolden.

Trolig var det området i åshellinga nord for Digeren der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.

Første gang Brakalsvålet nevnes er det bare en husmannsplass det er snakk om, mens det bare ti år senere er to plasser her.

Det var Torgal Halvorsen som ønsket å rydde en plass her i 1772, men han tok fatt uten å ha spurt landherren. Det var eieren av Skinnarbøl som da var Jørgen Paulsen på Skansgården. Tvert om hadde Jørgen Paulsen nektet han å bygge. Det var dette han hevdet på tinget første gangen saken mot Torgal Halvorsen var oppe. Det gikk 2½ år før det falt dom i sa­ken, blant annet fordi Torgal Halvorsen ikke møtte på tinget.

Da dommen endelig ble avsagt i januar 1774, gikk den Torgal Halvorsen imot. Det går fram av dommen at Torgal Halvorsen hadde hogd skog og begynt å bygge hus. Dette nektet han heller ikke for, og sa han hadde «den virkelige eiers tillatelse». Dette benektet altså eieren, og Torgal ble dømt til å flytte fra «det til beboelse antagne sted i Bracaelsvaala kallet».

Tømmeret han hadde hogd, 5 tylfter 4 stokker, eller verdien som var nesten 5 riksdaler, skulle landherren ha, mens bot, saksomkostninger til saksøker og justiskasse kom opp i nesten 9 daler.

Torgal Halvorsen kom altså ingen vei, og omkring 1785, bare et tiår etter at han ble bortdømt, kom det ikke bare en, men to husmenn til samme trakt. Vi fikk Brakalsvålet nedre og Brakalsvålet øvre, og de to plassene er trolig ryddet nesten samtidig.

Trolig ble Brakalsvålet nedre anlagt der Torgal Halvorsen hadde tatt seg til rette og er i tilfelle den eldste av de to plassene i Brakalsvåla.

Brakalsvålet nedre ble ryddet av Peder Engebretsen (omkring 1753 – 1849). Han var gift med Kari Johannesdatter (omkring 1760 – 1828) og fikk seks barn fram til 1806. Rydningsmannen Peder brukte plassen til «opp i sin høye alderdom», selv om vi må gå ut fra at sønnen hadde tatt over før faren døde i 1849, 96 år gammel. Men han var fortsatt bruker av plassen i 1826 da han sammen med naboen Amund Bergersen på Brakalsvålet øvre stevnet Ole Tekstebakken fordi han i tre år hadde brukt enger og myrslåtter som tilhørte dem. Disse hadde Peder og Amund brukt i mer enn 40 år og mente derfor å ha hevd på dem, noe de også fikk medhold i av retten.

Etter Peder Engebretsen tok den eldste av sønnene, Engebret (1790 – 1869) og hans kone Olea Olsdatter (1788 – 1883) fra Nytorpet plassen i bruk, og etter han svigersønnen Anders Arnesen (1828 – 1876) fra Utgaardskjerret som var gift med Olea født 1827, den yngste av Engebrets døtre av i alt seks barn. Selv fikk Olea og Anders fire jenter og to gutter: Engebret i 1854, Sofie i 1856, Anne i 1861, Maria i 1864, Oline i 1867 og August Peter i 1870. Ingen av barna tok over i Brakalsvålet.

Det var stor jordvei her på den tiden. I 1865 hadde Anders hest, 5 kyr, 7 sauer og gris. Han hadde sådd 1 skjeppe rug og bygg, 1¾ tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter. 10 år senere hadde de i Brakalsvålet fortsatt hest og også 3 kyr, 1 kalv og 6 sauer. De hadde litt mindre korn enn tidligere, men til gjengjeld satt 5 tønner poteter og 1 skjeppe erter.

Omkring 1887 kom Andreas Johannesen (1842 – 1927) fra Hellerud øvre til Brakalsvålet som husmann med jord. Han og Inger Marie Olsdatter (1848 – 1939) fra Brakalsvålet ble foreldre til Oline i 1869, Inger Marie i 1872, Andrea i 1875, August Jørgen (1880 – 1893), Ole i 1884, Signe i 1886 og Elise (1888 – 1894). Før de kom til Brakalsvålet hadde familien vært på Åberget i omkring ti år.

Andreas er alderspensjonist og kårmann ved folketellingen i 1920, men omtales fortsatt som husmann. Den yngste av sønnene, Ole, bor fortsatt i Brakalsvålet sammen med foreldrene. Her losjerer også folkeskolelærer Jonas M. Hansen født i 1893 på Sæter i Vinger. Fra 1915 til 1920 var Jonas lærer ved blant annet Tekstebakken og Viker skoler.

Sønnen Ole Andreassen overtok etter foreldrene og giftet seg i 1927 med enke Emilie Andreasdatter Vase født i 1882 på Kalvberget. Ole og Emilie brukte Berg som familienavn. Emilie døde i 1961 og Ole i 1967.

Matrikkelutkastet av 1950:

11 Brakalsvålet 0 mark 80 øre Ole A. Berg

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.16886° N 12.14985° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brakalsvålet_nedre_(Kongsvinger_gnr._7/11)&oldid=1750219»