Bredtvet (gård i Oslo)
Bredtvet lå ved dagens Bredtvetveien 12 og er idag revet, og kirken ble bygget på stedet i 1977.
| Bredtvet | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1904).
| |
| Først nevnt: | 1560 |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 91 |
| Bnr: | 1 |
| Ant. bruksnr.: | 1771: Sju husmannsplasser |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Ved dagens Bredtvetveien 12 |
Navnet kommer fra norrønt breiðr («bred») og þveit («utskilt jorde»).
Gården er ikke nevnt i middelalderen. Den var krongods og ble i 1659 pantsatt saammen med flere andre Akergårder til borgermester Nils Lauritssøn i Christiania som fikk skjøte på denne 1. mai 1662. Ved hans død tilfalt gården rådmann Jacob Didriksen Roll, som var gift med Nils Lauritssøns stedatter Maren Jensdatter. Etter at hun ble enke i 1685, solgte hun gården i 1692 til stiftsskriver Rasmus Broholm. Etter Broholms død kjøpte svigersønnen Johan Franssøn ut gården i et auksjonsskjøte av 26. september 1713.
Ved husmannsoversikten 1771 hadde gården sju husmannsplasser: Kalbakken nordre, Kalbakken søndre, Karlstad, Kjelsgård, Nygård, Slora nordre og Slora søndre.
Gården hadde deretter mange ulike eiere fram til Hans Nielsen Hauge kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824.
Etter at Formannskapslovene opprettet det kommunale nivået i den offentlige forvaltningen, ble det første møtet i Akers herredstyre avholdt på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første varaordfører, med Hans Abel Hielm som ordfører.
I 1923 ble gården kjøpt av staten og på området ble Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt etablert.
Kilder
- Bredtvet gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket