Caspar Donato Brambani

Caspar Donato Brambani (født 24. februar 1834 i Christiania, død 17. desember 1906 i Sandvika) var industrigründer. Brambani er trolig den enkeltperson som har betydd mest for Industrialiseringen av Sandvika og stedets utvikling.[1]

Caspar Donato Brambani.
Foto: Ukjent/Bærum bibliotek

Han var sønn av Donato Brambani sr. (1800–1842) og Johanne Caroline Rumi (1812–1884). Faren var fra Germasino ved Comosjøen i Nord-Italia og kom via Bonn og Amsterdam til Christiania i 1826. Der ble han ansatt hos italieneren Stefane Gaspare Maria Rumi (født 1779) som drev i isenkram og var fra nabobygda.[2] Etter handelseksamen i 1832 ble Donato sr. borger av byen i 1833 og gift med Rumis datter Johanne Caroline.[3] De ble opphavet til den norske greina av slekta Brambani. Donato sr. døde i 1842 og moren giftet seg i 1846 med moldenseren Oluf Onsum (1820–1899), som hadde vært assistent hos Donato sr. og i 1853 stiftet både Christiania Spigerverk og Kværner Brug. Søstera Jeanette Martine Brambani (1836–1932) ble forøvrig gift med Onsums bror Rudolf Emil Onsum (1827–1913).[4]

I folketellingen 1865 finner vi Caspar Donato Brambani sammen med kona Maren Elisabeth Sophie Brambani og fire barn i Nedre Torvegade i Christiania. Han ble da oppført som kjøpmann.[5] Ti år senere, ved folketellingen 1875 hadde han blitt fabrikkeier, og bodde med kone og fire barn i Munkedamsveien 7/9.[6] I folketellingen 1885 var han også fabrikkeier, og bodde med kona og fire barn i Inkognitogata 30b i Kristiania.[7]

Han bygde sommerhus i Sandvika (nær den gamle Budstikkagården i Sandvika, hvor Jørgen Kanitz startet sin virksomhet) i 1870, Sandvika var på dette tidspunktet bare et lite, og ganske ubetydelig havnested.[1] Brambani etablerte snart en omfattende industrivirksomhet i Sandvika: Sandviken kalkfabrik og teglverk (1871), Kampebråten KalkfabrikJong (1874), Sandvikens Blikvarefabrik (1888), Bjørnegård Teglverk og en kjemisk fabrikk. Brambani tjente gode penger, og kjøpte i 1892 Brønnøya, der han også anla en kalkfabrikk. I flere av disse prosjektene var blant andre Frithjof Plahte blant medinvestorene.

Først i 1900 bosatte Brambani seg fast i Sandvika. I folketellingen 1900 er han oppført som bosatt på Bergli (i dagens Anthon Walles vei) sammen med kona, og han var da forhenværende fabrikkeier og disponent.[8] Begrepet «forhenværende» kan henvise til at Brambani tapte mye under det økonomiske krakket i 1899, og mesteparten av industrivirksomheten måtte selges eller avvikles.

Brambani var en pionér på mange områder. Allerede i 1878 etablerte han en sykekasse for sine mange ansatte. Kontingenten var beskjeden, og bortfalt ved sykdom. Han bygde egne boliger til arbeiderne, og ga støtte ved gravferder.

Brambani hadde ellers en finger med i det meste som foregikk i og rundt Sandvika. Han tok i bruk Stovivannet som drikkevannskilde og fikk bygd vannledning til Sandvika, han var stifter og første formann (1896–1905) i Selskabet til Sandvikens Vel og han var den fremste pådriver da Sandvika fikk gatebelysning. De første petroleumslampene ble satt opp tidlig i 1890-årene, og i 1905 kom moderne kulltrådpærer.

Han døde av slag 16. desember 1906. Et minnesmerke over Brambani i bronse (sittende), utenfor Brambanigården i Sandvika, utført av Ellen Jacobsen, ble avduket i 2017, initiert av Sandvika Vel. Brambanis vei i Sandvika fikk navn etter ham i 1969.

Galleri

Referanser

  1. 1,0 1,1 Sandvikamagasin, utgitt av Bærum kommune, juni 2019
  2. Tore Vigerust, Emigrasjon fra hertugdømmet Milano til Norge
  3. Oluf Onsum i Norsk biografisk leksikon.
  4. Isak Kobro (1915) Norges læger: 1800-1908 – Centraltrykkeriet, Kristiania.
  5. Caspar Donato Brambani i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  6. Caspar Donato Brambani i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  7. Caspar Donato Brambani i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  8. Caspar Donato Brambani i folketelling 1900 for Bærum herred fra Digitalarkivet.

Kilder


  Caspar Donato Brambani er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.