Christian Braunmann Tullin: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Industrietablering == | == Industrietablering == | ||
{{thumb|Fåbro fabrikk 1870.jpg|Et senere bilde av fabrikkanlegget som da produserte nitroglyserin og Tullins bolig ''Solerud''. Landskapet i bakgrunn på andre siden av elven er mot [[Jar (Bærum)|Jar]].|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1870}} | {{thumb|Fåbro fabrikk 1870.jpg|Et senere bilde av fabrikkanlegget som da produserte nitroglyserin og Tullins bolig ''Solerud''. Landskapet i bakgrunn på andre siden av elven er mot [[Jar (Bærum)|Jar]].|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1870}} | ||
Etter farens død i 1742 hadde moren giftet seg med overvisitør i tollvesenet [[Claus Therkelsen Koefoed]]. I samarbeid med blant andre stefaren etablerte Tullin i 1749 [[Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik]] ved [[Granfossen (Bærum)|Granfossen]] på [[Bærum kommune|Bærumssiden]] av [[Lysakerelva]]. Tullin drev både denne og overtok samtidig [[Faabro Spikerfabrikk]] fra stefaren, som lå samme sted, på [[Aker herred|Akersiden]] av elven og fossen. Han bygget også en sommerbolig ved fabrikkene, rett ovenfor spikerfabrikken, og kalt ''Solerud''. Denne bygningen ble senere overtatt av [[O. Mustad & Søn]] og står fortsatt som hovedkontor for Mustad Eiendom fra 2007 med adresse [[Mustads vei]] 10 | Etter farens død i 1742 hadde moren giftet seg med overvisitør i tollvesenet [[Claus Therkelsen Koefoed]]. I samarbeid med blant andre stefaren etablerte Tullin i 1749 [[Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik]] ved [[Granfossen (Bærum)|Granfossen]] på [[Bærum kommune|Bærumssiden]] av [[Lysakerelva]]. Tullin drev både denne og overtok samtidig [[Faabro Spikerfabrikk]] fra stefaren, som lå samme sted, på [[Aker herred|Akersiden]] av elven og fossen. | ||
Han bygget også en sommerbolig ved fabrikkene, rett ovenfor spikerfabrikken, og kalt ''Solerud''. Denne bygningen ble senere overtatt av [[O. Mustad & Søn]] og står fortsatt, i dag som hovedkontor for Mustad Eiendom fra 2007 med adresse [[Mustads vei]] 10. Bygningen er noe ombygget etter at den ble skadet i en eksplosjon i den daværende nitroglyserinfabrikken på stedet i 1874. | |||
== Embetsmann == | == Embetsmann == | ||
| Linje 35: | Linje 37: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Christian_Braunmann_Tullin Christian Braunmann Tullin] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Christian_Braunmann_Tullin Christian Braunmann Tullin] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* [http://mustadeiendom.no/eiendom/mustads-vei-10-fabro Om Tullins hus], Mustad Eiendom | * [http://mustadeiendom.no/eiendom/mustads-vei-10-fabro Om Tullins hus, med bilder slik huset står idag], Mustad Eiendom | ||
{{DEFAULTSORT:Tullin, Christian}} | {{DEFAULTSORT:Tullin, Christian}} | ||
Sideversjonen fra 8. okt. 2017 kl. 13:11
Christian Braunmann Tullin (født 6. september 1728 i Christiania, død 21. januar 1765 samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som vant ry som Danmark-Norges største poetiske begavelse i perioden mellom Ludvig Holberg (1684-1754) og Johannes Ewald (1743-1781).
Familie
Han var sønn av kjøpmann Gulbrand Hansen Tullin (1694–1742) og Ragnhild Hansdatter Dehli (1695–1765).
Han ble 27. mars 1760 gift med Mette Kruckow (22. august 1725–1790 (begravet 24. november)), datter av sogneprest Peter Kruckow (1670–1738) og Magdalena Feddersen (1704–84). Det faktum at han kunne gifte seg med niesen til den mektige magistratspresident i Christiania. Nicolai Feddersen og hans hustru Ditlevine, født Collett er et tydelig uttrykk for Tullins sosiale avansement.
De fikk blant andre sønnen Claus Tullin (1764–1830), som var kjøpmann og videreførte farens virksomheter, samt og hoffintendant (leder av det kongelige hushold).
Bakgrunn og utdannelse
Tullins far kom fra gården Tull-lien, også kalt Tullien og Tullia, på Ringebu i Gudbrandsdalen. Han hadde en periode vært i tjeneste hos Christian Braunmann i Kristiansand, og oppkalte sin sønn etter ham. Faren hadde slått seg ned i Christiania hvor han tok borgerskp som småhandler i 1724, og opparbeidet seg etter hvert til å bli ganske velstående.
Den unge Christian utmerket seg ved katekisasjoner (religionundervisning ved spørsmål og svar) og ble tatt opp ved Christiania katedralskole. Han ble dimitert derfra i 1745 for examen artium ved Univerisstetet i København hvor han tok teologisk embetseksamen i 1748. Både eksamen og hans dimisspreken (prøvepreken for å kunne få et geistelig embete) sto til laudabilis.
Tilbake i Christiania slo han fra seg en geistelig karriere, og studerte i stedet litteratur, språk og juridiske tema.
Industrietablering
Etter farens død i 1742 hadde moren giftet seg med overvisitør i tollvesenet Claus Therkelsen Koefoed. I samarbeid med blant andre stefaren etablerte Tullin i 1749 Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik ved Granfossen på Bærumssiden av Lysakerelva. Tullin drev både denne og overtok samtidig Faabro Spikerfabrikk fra stefaren, som lå samme sted, på Akersiden av elven og fossen.
Han bygget også en sommerbolig ved fabrikkene, rett ovenfor spikerfabrikken, og kalt Solerud. Denne bygningen ble senere overtatt av O. Mustad & Søn og står fortsatt, i dag som hovedkontor for Mustad Eiendom fra 2007 med adresse Mustads vei 10. Bygningen er noe ombygget etter at den ble skadet i en eksplosjon i den daværende nitroglyserinfabrikken på stedet i 1874.
Embetsmann
Tilsvarende som sin stefar ble også Tullin også til tolletaten i Christiania. I 1759 ble han tollinspektør og i 1764 tolldirektør. I 1760 fikk han bestalling som viserådmann i byen og i 1763 kongelig utnevnelse til rådmann.
Kunstneriske talenter
Utgivelser
- Samtlige Skrifter, 3 bind, København 1770–73
- Udvalgte Digte ved Knud Lyhne Rahbek, København 1799
- Udvalgte Skrifter ved Frederik Julius Schaldemose, København 1833
- Skrifter i Udvalg, København 1897
- Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter, 3 bindd. (vitenskapelig utgave med innledning og merknader ved Harald Noreng), 1972–76