Christian Vilhelm Bergh (1814–1873)
Christian Vilhelm Bergh (født 9. september 1814 i Hobøl, død 16. juli 1873 i Christiania) var offiser, brukonstruktør og veibygger. Han var landets første veidirektør.
Bakgrunn
Bargh var sønn av gårdbruker, senere overtollbetjent Mathias Munch Bergh (1781–1832) og Antonette Elisabeth Schnitler (1792–1861). Han vokste opp i et embetsmannsmiljø og tok utdannelse som offiser.
I 1833 ble han løytnant og i 1837 kaptein i artilleribrigaden. To år senere ble han overført til ingeniørbrigaden. Her arbeidet han med veispørsmål og brukonstruksjoner. I 1862 ble han utnevnt til major.
3. april 1845 ble han gift i Christiania med Caroline Marie Graah (1814–1879), en eldre søster av Knud Graah.
Veiarbeid
Bergh la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt Ekebergåsen langs Bunnefjorden mot Moss, til erstatning for Den Fredrikshaldske kongevei fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.
Tidligere skulle veiene, særlig kongeveiene, bygges utfra rettest mulige linjer, noe som kunne skape store utfordringer i norsk terreng. Denne veien ble som den første i landet bygget etter det nye chausseprinsippet, hvor veien ble jevnet mest mulig ut, koller og topper ble kuttet og dumper og søkk ble gjenfylt, slik at det ble minst mulig stigning, og veien skulle føye seg inn i terrenget.
Veidirektør
Opprinnelig lå ansvaret for veibygging i Justisdepartementet. I 1846 opprettet statsråd Frederik Stang en stilling som veiassistent underlagt hans departement Indredepartementet, for å styrke fagkunnskapen om veibygging i regjeringskontorene. Den første som ble ansatt i denne stillingen var ingeniørkaptein H.K. Finne, men i 1862 ble Finne etterfulgt av Bergh, da det ble opprettet et vegingeniørkontor i Indredepertementet. I 1864 ble dette veikontoret gitt større faglig selvstendighet da det ble gjort om til et veidirektorat, med Bergh som første veidirektør.