Dagmar Andreassen
Dagmar Andreassen, født 1. september 1901, død 27. mai 1984. Datter av Ole Jakobsen Elven og Josefine Elven, Sørvikmark. Hun regnes som en foregangskvinne i lokalpolitikken og ble i 1953 første kvinne fra Harstad på Stortinget, der hun jobbet aktivt for sine humanitære hjertesaker. Hun ble tildelt Harstad bys fortjenstmedalje i 1982.
Dagmar Andreassen flyttet til Harstad som 17 åring og arbeidet som butikkdame i firmaet Molvik og Elven et par år og før hun giftet seg med Magnus Andreassen, Kilhus. De bodde først i Fjordgata 5 til de i 1947 bygde eget hus i Hålogalandsgt. 62. De fikk fire barn.
Andreassen var med å starte Harstad Arbeiderkvinnelag i 1934, der hun var leder i til sammen 18 år. Gjennom kvinnelaget arbeidet hun for flere saker: bygging av gamlehjem, trygd til fraskilte kvinner og enker med barn, fri tannpleie og forbud mot prylestraff av barn. Det ble også arbeidet for husmorferie og for opprettelse av havnepoliti til Harstad. Hun var også aktiv i Norsk Folkehjelp i Harstad og arbeidet for etablering av fast bedriftshelstjeneste, og var selv leder for dette arbeidet.
Humanitære og offentlige verv
- Formann for husmorvikarene.
- Formann i Norsk Folkehjelps Harstad-lag
- Medlem av Troms Arbeiderpartis fylkesstyre
- Medlem i helserådet og trygdenemnda i Harstad i sju år
- Medlem av Harstad bystyre
- Medlem av Harstad formannskap
- Medlem av Skolestyret i en rekke år
- Lagrettsmedlem
- Medlem av forstanderskapet for Den høyere skolen i Harstad.
- I to perioder 1953-1961 var hun 1. vararepresentant til Stortinget og møtte 15 ganger i tre ulike komiteer: finanskomiteen, militærkomiteen og kirke- og undervisningskomiteen.
Kilder:
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Hall-Høfsø, Erling: Dagmar Andreassen – en av Harstads pionerkvinner. Årbok for Harstad 2006.