Det andre Norgesfelttoget
Det andre Norgesfelttoget var det siste forsøket den svenske kongen Karl XII gjorde under store nordiske krig for å kunne nå sine mål overfor Danmark-Norge. Dette kom etter en to år lang planlegging etter hans mislykkede første felttog i Norge.
Under det første felttoget to år tidligere var målsetningen å innta Christiania. Utgangspunktet for den svenske invasjonen var Strömstad, men forsøktet på å innta Christiania mislyktes da de norske styrkene i Smaalenene avskar de svenske forsyningslinjene. I tillegg manglet de svenske styrkene tilstrekkelig artilleri for å kunne innta Akershus festning.
Svenske målsetninger
Den svenske målsettingen var også denne gangen å innta Norge, og i første rekke Christiania og Trøndelag for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland.
Angrepet mot Fredriksten
Ved den neste innmarsjen ble det derfor viktig for svenskene å sikre seg kontroll over Smaalenene. Også denne gang med utgangspunkt og hovedkvarter i Strömstad, rykket Karl XII inn i Norge 8. november 1718 med 40 000 mann.
Utdypende artikler: Beleiringen av Fredriksten 1718 og Karl XIIs død
Fredriksten festning i Fredrikshald ble beleiret, men Karl XII ble drept av en streifkule gjennom hodet i 21:30-tiden 11. desember 1718 (etter juliansk kalender, 30. november etter datidens svenske kalender) mens han besøkte de fremste skyttergravene som fortsatt var under videre utgraving mens de ble beskutt fra festningen, Overberget fort og Stortårnet. De svenske styrkene hevet da beleringen og trakk seg tilbake til Sverige.
Angrepet mot Trøndelag
Utdypende artikkel: Karolinernes dødsmarsj
I tillegg rykket general Carl Gustaf Armfeldt med 8 000 mann inn i Trøndelag fra Jemtland. Armfeldt hadde fått ordre om å innta Trondheim så snart som mulig, men møtte sterkere motstand enn forutsatt fra de norske styrkene under Vincents Buddes kommando og de svenske soldatene hadde for dårlig utrustning og proviant. Armfeldt besluttet derfor heller å avvente situasjonen og avskjere byen forbindelseslinjer over land.
Da meldingen flere uker senere nådde de svenske styrkene i Trøndelag om at den svenske kongen hadde falt, bestemte general Armfeldt for å trekke seg tilbake og lede styrkene i Trøndelag over til Sverige. De sto da i Haltdalen, og bestemte sdeg for å evakuere gjennom Tydalen og deretter over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. De ble imidlertid overrasket av en voldsom storm med snø og bitende kulde. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og av de rundt 2100 som overlevde hadde 600 varige mén på grunn av forfrysninger og andre skader.
Kilder
- C. O. Munthe: Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720, Kristiania 1906
- Alf E Bjerke: Nordens løve, Aschehoug 1996
- Kjeld Th Magnussen: Ved Karl XIIs død, Valdisholm 2007
- Korstad, Reidar: Armfeldt og karolinernes innfall i Trøndelag 1718. Stjørdal. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.