Egebergløkken: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Løkka var opprinnelig eid av krigsassessor [[Jørgen Wilhelm Brochmann (1732–1815)|Jørgen Wilhelm Brochmann]], og deretter justisråd [[Thomas Bukier]]. Den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) hadde kommet til [[Oslo|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte da trelastfirmaet [[Westye Egeberg & Co]]. | Løkka var opprinnelig eid av krigsassessor [[Jørgen Wilhelm Brochmann (1732–1815)|Jørgen Wilhelm Brochmann]], og deretter justisråd [[Thomas Bukier]]. Den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) hadde kommet til [[Oslo|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte da trelastfirmaet [[Westye Egeberg & Co]]. | ||
Westye Egeberg kjøpte løkka i 1818 og fikk oppført en ny hovedbygning, en to-etasjes [[Empirestil|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]], kalt «Udsigten». Sønnen [[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen ved onkelens død. | Westye Egeberg kjøpte løkka i 1818 og blant annet [[Billedhuggerløkken]] inngikk i eiendommen. Egeberg fikk oppført en ny hovedbygning, en to-etasjes [[Empirestil|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]], kalt «Udsigten». Sønnen [[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) overtok eiendommen ved onkelens død. | ||
{{Utdypende artikkel|Egebergslottet}} | {{Utdypende artikkel|Egebergslottet}} | ||
Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899. | Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt [[Egebergslottet]] i 1900, etter tegninger av [[Halfdan Berle]], datert 1899. | ||
Nåværende revisjon fra 25. jun. 2023 kl. 07:13
Egebergløkken var en byløkke som dekket høyden mellom Vår Frelsers gravlund, Telthusbakken, Maridalsveien/Fredensborgveien og Damstredet. Hovedbølet lå der hvor Egebergslottet ble oppført i 1900, dagens adresse Akersveien 24 f-g.
Løkka var opprinnelig eid av krigsassessor Jørgen Wilhelm Brochmann, og deretter justisråd Thomas Bukier. Den danskfødte trelasthandleren Westye Egeberg (1770–1830) hadde kommet til Christiania i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte da trelastfirmaet Westye Egeberg & Co.
Westye Egeberg kjøpte løkka i 1818 og blant annet Billedhuggerløkken inngikk i eiendommen. Egeberg fikk oppført en ny hovedbygning, en to-etasjes empirebygning i tre og med valmet tak, kalt «Udsigten». Sønnen Westye Martinius Egeberg (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og hans brorsønn Einar Westye Egeberg (1851–1940) overtok eiendommen ved onkelens død.
Utdypende artikkel: Egebergslottet
Einar Westye Egeberg rev da hovedhuset i tre og fikk i stedet oppført dagens bygning på stedet, kalt Egebergslottet i 1900, etter tegninger av Halfdan Berle, datert 1899.
Egebergløkken parsellhage ble utskilt i 1916, da varemangelen ble stadig mer tyngende under første verdenskrig.
Egebergslottet ble i 1932 ombygget til 24 leiligheter etter at kommunen hadde overtatt eiendommen i 1930. Denne ble utparsellert til dagens bebyggelse, men et grøntområde fra løkka er bevart.