Egebergslottet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bilde = Akersveien 24 f-g i Oslo Egebergslottet.JPG | | bilde = Akersveien 24 f-g i Oslo Egebergslottet.JPG | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Egebergslottet idag.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
| annetnavn = Udsigten | | annetnavn = Udsigten | ||
| byggeår = 1900 | | byggeår = 1900 | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
| materiale = Upusset granitt og kleberstein | | materiale = Upusset granitt og kleberstein | ||
| teknikk = Mur, med detaljer i hugget stein | | teknikk = Mur, med detaljer i hugget stein | ||
| endringer = | | endringer = Delt hovedetasjen i to med tilhørende fasadeendringer i 1932 | ||
| formål = Bolig | | formål = Bolig | ||
| adresse = [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 24 f-g | | adresse = [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 24 f-g | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
| diverse = | | diverse = | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Egebergslottet før ombygging.jpg|Bygningen før ombyggingen i 1932.|[[Oslo Museum]]|1930}} | |||
'''[[Egebergslottet]]''' (uttales ''E'''k'''ebergslottet'', slik familienavn ble uttalt) er bygård i Oslo, oppført i 1900, ombygget til 24 leiligheter i 1932. | '''[[Egebergslottet]]''' (uttales ''E'''k'''ebergslottet'', slik familienavn ble uttalt) er bygård i Oslo, oppført i 1900, ombygget til 24 leiligheter i 1932. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Trelasthandler [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) | {{Utdypende artikkel|Egebergløkken}} | ||
Trelasthandler [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) kjøpte [[Egebergløkken]] i 1818 og fikk oppført hovedbygningen «Udsigten». Dette var en to-etasjes [[Empirestil|empirebygning]] i tre og med [[valmet tak]]. Sønnen [[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]] (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og da han døde overtok hans brorsønn [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940) eiendommen etter onkelen. | |||
== Bygningen == | == Bygningen == | ||
Egeberg fikk revet den gamle hovedbygningen i tre og oppførte ''Egebergslottet'' på 1600 m² over to plan i 1900-1901 etter tegninger av arkitekt [[Halfdan Berle]], datert 1899. Dette var det et [[palé]] i [[nyrenessanse]] omgitt av en stor park. | Egeberg fikk revet den gamle hovedbygningen i tre og oppførte ''Egebergslottet'' på 1600 m² over to plan i 1900-1901 etter tegninger av arkitekt [[Halfdan Berle]], datert 1899. Dette var det et [[palé]] i [[nyrenessanse]] omgitt av en stor park. | ||
Takene innvendig hadde [[gipsmaker|stukkatur]] laget av italienske håndverkere. I første etasje var det hall, vestibyle, røykerom, spisestue, kjøkken, loggia og arbeidsrom. I andre etasje var det soverom, påkledningsrom og bad. I tårnet var det biljardsalong, mens kjelleren hadde lagerrom. | |||
== Beliggenhet == | == Beliggenhet == | ||
Da huset ble oppført og bebodd av Egeberg | Da huset ble oppført og bebodd av Egeberg, var området mellom [[Vår Frelsers gravlund]], [[Telthusbakken]], [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]]/[[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] og [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] ubebygget. | ||
Huset hadde en storslått utsikt over byen og havnen. | Huset hadde en storslått utsikt over byen og havnen. | ||
| Linje 51: | Linje 55: | ||
{{Artikkelkoord|59.92171|N|10.74743|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.92171|N|10.74743|Ø}} | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]] | ||
[[Kategori:Nyrenessanse]] | [[Kategori:Nyrenessanse]] | ||
Nåværende revisjon fra 23. aug. 2023 kl. 23:10
| Egebergslottet | |
|---|---|
| |
| Egebergslottet idag. Foto: Chris Nyborg (2013).
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1900 |
| Andre navn: | Udsigten |
| Første eier: | Einar Westye Egeberg |
| Andre eier: | Oslo kommune fra 1930 |
| Arkitekt: | Halfdan Berle |
| Materiale: | Upusset granitt og kleberstein |
| Teknikk: | Mur, med detaljer i hugget stein |
| Formål: | Bolig |
| Endringer: | Delt hovedetasjen i to med tilhørende fasadeendringer i 1932 |
| Adresse: | Akersveien 24 f-g |
| Postnummer: | 0177 |
| By: | Oslo |
| Gnr.: | 218 |
| Bnr: | 25 |
Egebergslottet (uttales Ekebergslottet, slik familienavn ble uttalt) er bygård i Oslo, oppført i 1900, ombygget til 24 leiligheter i 1932.
Bakgrunn
Utdypende artikkel: Egebergløkken
Trelasthandler Westye Egeberg (1770–1830) kjøpte Egebergløkken i 1818 og fikk oppført hovedbygningen «Udsigten». Dette var en to-etasjes empirebygning i tre og med valmet tak. Sønnen Westye Martinius Egeberg (1805–1898) overtok Egebergløkken etter faren. Han var imidlertid barnløs, og da han døde overtok hans brorsønn Einar Westye Egeberg (1851–1940) eiendommen etter onkelen.
Bygningen
Egeberg fikk revet den gamle hovedbygningen i tre og oppførte Egebergslottet på 1600 m² over to plan i 1900-1901 etter tegninger av arkitekt Halfdan Berle, datert 1899. Dette var det et palé i nyrenessanse omgitt av en stor park.
Takene innvendig hadde stukkatur laget av italienske håndverkere. I første etasje var det hall, vestibyle, røykerom, spisestue, kjøkken, loggia og arbeidsrom. I andre etasje var det soverom, påkledningsrom og bad. I tårnet var det biljardsalong, mens kjelleren hadde lagerrom.
Beliggenhet
Da huset ble oppført og bebodd av Egeberg, var området mellom Vår Frelsers gravlund, Telthusbakken, Maridalsveien/Fredensborgveien og Damstredet ubebygget.
Huset hadde en storslått utsikt over byen og havnen.
Idag
Da Egeberg ble enkemann i 1930, ønsket han ikke å bo alene i den store bygningen, siden alle deres sju barn var etablerte andre steder. Dette var imidlertid en vanskelig tid i eiendomsmarkedet, og kommunen overtok eiendommen og bygningen ble i 1932 bygget om til 24 leiligheter. Det ble da innredet to boligetasjer i det som opprinnelig var hovedetasjen.
Det store parkområdet ble utparsellert til dagens bebyggelse i Westye Egebergs gate og de tilgrensende gatene.
Bygningen og området rundt denne er kommunalt listeført for bevaring.