Eidsvolls plass: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 1. jul. 2020 kl. 08:47

Den vestlige delen av Eidsvolls plass, kjent som Spikersuppa.

Foto: Mahlum (2008).

Eidsvolls plass omkring 1870.

Foto: Ukjent

Eidsvolls plass er en plass mellom Karl Johans gate og Stortingsgata i Oslo. Plassen, særlig den vestlige delen av den, er for mange best kjent som Spikersuppa, et navn som kom etter at Christiania Spigerverk i 1956 bekostet en opprustning. Eidsvolls plass deles i to av Rosenkrantz' gate.

Området tilhørte opprinnelig Grünings løkke, og var helt fram til 1840-åra et myrområde. Denne eiendommen ble ved opparbeidelsen av Stortingsgata delt i to, og den nordlige delen som nå utgjør plassen ble solgt til huseierne på nordsida av Karl Johans gate. De ønsket ikke gjenboere, og ville derfor anlegge en park. Eiendommen ble kjent som Huseiertomten. I 1858 ble den overført til Staten under forutsetning av at den ikke skulle bebygges. Det nåværende navnet kom i 1864 i forbindelse med at Stortingsbygningen ble oppført ved østenden av plassen.

I 1889 tok Oslo kommune over ansvaret for plassen. Noe senere fikk Arnstein Arneberg i oppgave å lage en ny plan, og i 1956 ble denne gjennomført med midler fra Spigerverket. Dagens speilbasseng, som på vinteren brukes som skøytebane, inngikk i Arnebergs plan.

I østenden står en statue av Henrik Wergeland, laget av Brynjulf Bergslien. Den ble avduket 17. mai 1881 av Bjørnstjerne Bjørnson. Andre statuer er Lekende barn av Arne Durban og Hjortegruppe av Arne N. Vigeland, begge reist i 1958, samt Kjell Grette Christensens statue av Carl Joachim Hambro (1995).

Da det ble laget gjennomgående tunnel for jernbane og T-banen i 1970-åra ble store deler av plassen gravet opp. Da den ble satt i stand igjen ble bassenget utvidet med rundt en fjerdedel, og trerekka mot Karl Johans gate ble fornya. Den gamle uterestauranten Saras Telt som åpna på plassen omkring år 1900 ble lagt ned, men starta opp igjen under samme navn i nytt og større bygg i 1978.

I 1994 ble det anlagt skøytebane på plassen. Denne har siden vært et populært tilbud for barn i vintermånedene.

Mange forbinder bare den delen av parken som ligger øst for Rosenkrantz' gate, opp mot Løvebakken og Stortingsbygningen, med navnet Eidsvolls plass. På grunn av plasseringen foran nasjonalsamlingen er det ofte demonstrasjoner på denne plassen. Det er også mange demonstrasjoner som har sitt utgangspunkt ved Wergelandsstatuen i Spikersuppa.

I 2013 ble det gjennomført en større opprustning av plassen. Parkanlegget ble fornya, og i den forbidelse rev Statsbygg uterestauranten Saras Telt. Aviskiosken mot Karl Johans gate ble bevart, mens kiosken mot Stortingsgata ble revet.

Galleri

Brynjulf Bergsliens statue av Henrik Wergeland på Eidsvolls plass, avduket av Bjørnstjerne Bjørnson 17. mai 1881.
Foto: Stig Rune Pedersen
Spikersuppa kunstisbane.
Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerket over Carl Joachim Hambro ved Eidsvolls plass ble avduket 1995.
Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerket over Christian Frederik ved Eidsvolls plass ble avduket i 2014.
Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerket over Johan Sverdrup står i dag ved Eidsvolls plass, men sto tidligere ved Wessels plass.
Foto: Stig Rune Pedersen
Eidsvolls plass omkring 1894.
Stortinget med Eidsvolls plass.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Uterestauranten «Pernille», stengt 1973.
Foto: Mittet
Eldre bygning fra Hobøl plassert som kunstprosjekt på Eidsvolls plass høsten 2015.
Foto: Stig Rune Pedersen
Julemarked i Spikersuppa 2015.
Foto: Stig Rune Pedersen

Litteratur

Eidsvolls plass (Oslo) på Wikipedia på bokmål og riksmål
Riaz, Wasim: «Saras telt stengt for godt» i Aftenposten/Osloby 10. juli 2013

Koordinater: 59.913622° N 10.737973° Ø

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Eidsvolls plass Spikersuppa 2008.jpg|Den vestlige delen av Eidsvolls plass, kjent som ''Spikersuppa''.}}
+{{thumb|Eidsvolls plass Spikersuppa 2008.jpg|Den vestlige delen av Eidsvolls plass, kjent som ''Spikersuppa''.|Mahlum|2008}}
+{{thumb|Eidsvolls plass, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 1007.jpg|Eidsvolls plass omkring 1870.|Ukjent}}
 '''[[Eidsvolls plass]]''' er en plass mellom [[Karl Johans gate]] og [[Stortingsgata]] i [[Oslo]]. Plassen, særlig den vestlige delen av den, er for mange best kjent som ''Spikersuppa'', et navn som kom etter at [[Christiania Spigerverk]] i [[1956]] bekostet en opprustning. Eidsvolls plass deles i to av [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]].
-Området tilhørte opprinnelig [[Grünings løkke]]. Denne eiendommen ble ved opparbeidelsen av Stortingsgata delt i to, og den nordlige delen som nå utgjør plassen ble solgt til huseierne på nordsida av Karl Johans gate. De ønsket ikke gjenboere, og ville derfor anlegge en park. Eiendommen ble kjent som ''Huseiertomten''. I [[1858]] ble den overført til Staten under forutsetning av at den ikke skulle bebygges. Det nåværende navnet kom i [[1864]] i forbindelse med at [[Stortingsbygningen]] ble oppført ved østenden av plassen.
+Området tilhørte opprinnelig [[Grünings løkke]], og var helt fram til 1840-åra et myrområde. Denne eiendommen ble ved opparbeidelsen av Stortingsgata delt i to, og den nordlige delen som nå utgjør plassen ble solgt til huseierne på nordsida av Karl Johans gate. De ønsket ikke gjenboere, og ville derfor anlegge en park. Eiendommen ble kjent som ''Huseiertomten''. I [[1858]] ble den overført til Staten under forutsetning av at den ikke skulle bebygges. Det nåværende navnet kom i [[1864]] i forbindelse med at [[Stortingsbygningen]] ble oppført ved østenden av plassen.
 I [[1889]] tok [[Oslo kommune]] over ansvaret for plassen. Noe senere fikk [[Arnstein Arneberg]] i oppgave å lage en ny plan, og i 1956 ble denne gjennomført med midler fra Spigerverket. Dagens speilbasseng, som på vinteren brukes som skøytebane, inngikk i Arnebergs plan.
-I østenden står en statue av [[Henrik Wergeland]], laget av [[Brynjulf Bergslien]]. Den ble avduket [[17. mai]] [[1881]] av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Andre statuer er ''Leksende barn'' av [[Arne Durban]] og ''Hjortegruppe'' av [[Arne N. Vigeland]], begge reist i [[1958]].
+I østenden står en statue av [[Henrik Wergeland]], laget av [[Brynjulf Bergslien]]. Den ble avduket [[17. mai]] [[1881]] av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Andre statuer er ''Lekende barn'' av [[Arne Durban]] og ''Hjortegruppe'' av [[Arne N. Vigeland]], begge reist i [[1958]], samt Kjell Grette Christensens statue av [[Carl Joachim Hambro]] (1995).
-Da det ble laget gjennomgående tunnel for [[jernbane]] og [[T-banen]] i [[1970-åra]] ble store deler av plassen gravet opp. Da den ble satt i stand igjen ble bassenget utvidet med rundt en fjerdedel, og trerekka mot Karl Johans gate ble fornya.
+Da det ble laget gjennomgående tunnel for [[jernbane]] og [[T-banen]] i [[1970-åra]] ble store deler av plassen gravet opp. Da den ble satt i stand igjen ble bassenget utvidet med rundt en fjerdedel, og trerekka mot Karl Johans gate ble fornya. Den gamle uterestauranten [[Saras Telt]] som åpna på plassen omkring år 1900 ble lagt ned, men starta opp igjen under samme navn i nytt og større bygg i 1978.
+I 1994 ble det anlagt skøytebane på plassen. Denne har siden vært et populært tilbud for barn i vintermånedene.
 Mange forbinder bare den delen av parken som ligger øst for Rosenkrantz' gate, opp mot [[Løvebakken]] og Stortingsbygningen, med navnet Eidsvolls plass. På grunn av plasseringen foran nasjonalsamlingen er det ofte demonstrasjoner på denne plassen. Det er også mange demonstrasjoner som har sitt utgangspunkt ved Wergelandsstatuen i Spikersuppa.
-{{Digitaltfortalt
-|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=111116&fylke_nr=300
+I 2013 ble det gjennomført en større opprustning av plassen. Parkanlegget ble fornya, og i den forbidelse rev [[Statsbygg]] uterestauranten Saras Telt. Aviskiosken mot Karl Johans gate ble bevart, mens kiosken mot Stortingsgata ble revet.
-}}
+== Galleri ==
+<gallery widths=175 heights=175>
+Fil: Henrik Wergeland statue Eidsvolls plass.jpg|[[Brynjulf Bergslien]]s statue av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass, avduket av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] 17. mai 1881. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Fil: Spikersuppa kunstisbane 2012.jpg|Spikersuppa kunstisbane. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Fil: Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg|Minnesmerket over [[Carl Joachim Hambro]] ved Eidsvolls plass ble avduket 1995. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Fil:Minnesmerke Christian Frederik ved Stortinget.jpg|Minnesmerket over [[Christian Frederik]] ved Eidsvolls plass ble avduket i 2014.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Fil:Johan Sverdrup statue ved Stortinget 2017.jpg|Minnesmerket over [[Johan Sverdrup]] står i dag ved Eidsvolls plass, men sto tidligere ved [[Wessels plass]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Fil:Christiania og Omegn - no-nb digibok 2009020403003-41 1.jpg|Eidsvolls plass omkring 1894.
+Fil:1-81 Stortinget med Eidsvoldsplads - no-nb digifoto 20151028 00231 bldsa PK10760.jpg|Stortinget med Eidsvolls plass. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
+Fil:"Pernille" - no-nb digifoto 20150626 00209 NB MIT FNR 11291.jpg|Uterestauranten «Pernille», stengt 1973. {{byline|Mittet}}
+Fil:Bygning fra Hobøl utenfor Stortinget 2015.jpg|Eldre bygning fra Hobøl plassert som kunstprosjekt på Eidsvolls plass høsten 2015.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Fil:Julemarked i Spikersuppa 2015.jpg|Julemarked i Spikersuppa 2015.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
+</gallery>
 ==Litteratur==
-* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Eidsvolls_plass_(Oslo)|Eidsvolls plass (Oslo)|nb}}
+* {{WP-lenke|Eidsvolls plass (Oslo)|no}}
+* Riaz, Wasim: «[http://www.osloby.no/nyheter/Saras-telt-stengt-for-godt-7252356.html Saras telt stengt for godt]» i ''Aftenposten''/''Osloby'' 10. juli 2013
 [[Kategori:Torg og plasser]]
+[[Kategori:Oslo kommune]]
 [[Kategori:Oslo sentrum]]
-[[Kategori:Arnstein Arneberg]]
+[[Kategori:Karl Johans gate]]
+{{artikkelkoord|59.913622|N|10.737973|Ø}}{{bm}}

Eidsvolls plass: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 1. jul. 2020 kl. 08:47

Galleri

Litteratur

Navigasjonsmeny

Søk