Einar Vaage: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Bra mennesker 1937.jpg|Stillbilde fra filmen ''[[Bra mennesker (film)|Bra mennesker]]'': [[Georg Løkkeberg]] (t.v.) som «David» og Vaage som «Marius Vik».|Hansa Foto/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1937}}
{{thumb|Bra mennesker 1937.jpg|Stillbilde fra filmen ''[[Bra mennesker (film)|Bra mennesker]]'': [[Georg Løkkeberg]] (t.v.) som «David» og Vaage som «Marius Vik».|Hansa Foto/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1937}}
'''[[Einar Vaage|Einar Printz Vaage]]''' (født [[1. mars]] [[1889]] i [[Hamar]], død [[12. juni]] [[1973]] i  [[Oslo]]) var skuespiller. Han var en av de sentrale skuespillerne ved [[Det Nye Teater]]/[[Oslo Nye Teater]] gjennom en mannsalder. Han medvirket også i radio helt fra sendingene begynte 1925, og var i sin generasjon en av de mest benyttede skuespillerne innen film.
'''[[Einar Vaage|Einar Printz Vaage]]''' (født [[1. mars]] [[1889]] i [[Hamar]], død [[12. juni]] [[1973]] i  [[Oslo]]) var skuespiller. Han var en av de sentrale skuespillerne ved [[Det Nye Teater]]/[[Oslo Nye Teater]] gjennom en mannsalder. Han medvirket også i radio helt fra sendingene begynte 1925, og var i sin generasjon en av de mest benyttede skuespillerne innen film.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Han var sønn av skolebestyrer Nils Henrik Vaage (1861–1940) og Laura Fredrikke Printz (1864–1948). Han vokste opp pp [[Sagatun folkehøgskole]] hvor faren var lærer og bestyrer.  Ham tok [[examen artium]] ved [[Hamar katedralskole]] i 1909, og hadde i gymnastiden spilte roller i oppsetninger i gymnassamfunnet.
Han var sønn av skolebestyrer Nils Henrik Vaage (1861–1940) og Laura Fredrikke Printz (1864–1948). Han vokste opp på [[Sagatun folkehøgskole]] hvor faren var lærer og bestyrer.  Ham tok [[examen artium]] ved [[Hamar katedralskole]] i 1909, og hadde i gymnastiden spilte roller i oppsetninger i gymnassamfunnet.


Han ble 15. april 1924 gift med Bergljot «Lullu» Bech (20.6.1899–31.8.1966),  
Han ble 15. april 1924 gift med Bergljot «Lullu» Bech (20.6.1899–31.8.1966),  
Linje 11: Linje 10:


== Virke ==
== Virke ==
For sitt kunstneriske virke mottok han i 1955 [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].
=== Teater ===
Vaage arbeidet ved [[Centralteatret]] i årene 1925 til 1931 og deretter ved [[Det Nye Teater]] fra 1931, som fra 1959 het [[Oslo Nye Teater]] fram til 1965.
Vaage arbeidet ved [[Centralteatret]] i årene 1925 til 1931 og deretter ved [[Det Nye Teater]] fra 1931, som fra 1959 het [[Oslo Nye Teater]] fram til 1965.


Han er regisstert i hele 366 produksjoner, den første var ''Spurv i tranedans'' på [[Nationaltheatret]] som hadde premiere 3. mai 1912. Han var deretter i sesongen 1913/1914 ved [[Trondhjem Teater|Trondhjem Nationale Scene]] hvor han vesentlig hadde små roller før han fra høsten 1914 til var ved [[Stavanger Faste Scene]] hvor han fikk utvidet sitt reportoar med karakterkosmiske roller til han flyttet til [[Oslo|Kristiania]] i 1921.
Han er registrert i hele 366 produksjoner, den første var ''Spurv i tranedans'' på [[Nationaltheatret]] som hadde premiere 3. mai 1912. Han var deretter i sesongen 1913/1914 ved [[Trondhjem Teater|Trondhjem Nationale Scene]] hvor han vesentlig hadde små roller før han fra høsten 1914 til var ved [[Stavanger Faste Scene]] hvor han fikk utvidet sitt reportoar med karakterkosmiske roller til han flyttet til [[Oslo|Kristiania]] i 1921.


I hovedstaden fikk han erfaring med revy, da han spilte på [[Chat Noir]] under ledelse av [[Victor Bernau]].
I hovedstaden fikk han erfaring med revy, da han spilte på [[Chat Noir]] under ledelse av [[Victor Bernau]].
=== Teater ===


=== Film ===
=== Film ===
Vaage var også blant de mest benyttede filmskuespillere i sin tid, med totalt rundt 45 roller. Han framstilte ofte den trauste norske hverdagstypen. Han debuterte i stumfilm i 1927, mens deltakelsen i film kom for alvor i gang fra 1933. I perioden mellom 1934 og 1955 deltok han i rundt 40 av de 100 norske spillefilmene som ble laget.
{{kolonner start}}
* 1927: ''[[Madame besøker Oslo : filmroman i 7 akter]]'' (stumfilm) – Wagelsteen, bankier
* 1933:  ''[[Op med hodet!]]'' – En publikummer
* 1934: ''[[Sangen om Rondane]]'' – Grossereren
* 1935: ''[[Du har lovet mig en kone!]]'' – P.T. Bluhm
* 1937: ''[[To levende og en død]]'' – Kvisthus
* 1937: ''[[Bra mennesker (film)|Bra mennesker]]'' – Marius Vik
* 1938: ''[[Eli Sjursdotter (film)|Eli Sjursdotter]]'' – Soland Hovstrøen
* 1939: ''[[Familien på Borgan]]'' – En snekker
* 1939: ''[[Hu Dagmar (film 1939)|Hu Dagmar]] – Ola Råvangen
* 1940: ''[[Bastard (film)|Bastard]]'' – En orotsjon (stammemedlem)
* 1940: ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]'' – sorenskriver Nicolai Bals
* 1940: ''[[Tørres Snørtevold]]'' – Dommeren
* 1941: ''[[Gullfjellet (film)|Gullfjellet]]'' – Halvor
* 1942: ''[[Trysil-Knut (film)|Trysil-Knut]]'' – Crown, prokurator
* 1942: ''[[Det æ'kke te å tru]]'' – Storm, direktør
* 1942: ''[[En herre med bart]]'' – Tønnesen, doktor
* 1943: ''[[Hansen og Hansen]]'' – Et styremedlem
* 1943: ''[[Sangen til livet]]'' – Brahm, advokat
* 1943: ''[[Den nye lægen]]'' – Ordføreren
* 1944: ''[[Kommer du, Elsa?]]'' – Overlegen
* 1946: ''[[Så møtes vi i morgen]]'' – Rasmussen
* 1946: ''[[Om kjærligheten synger de]]'' – Beine
* 1948: ''[[Kampen om tungtvannet (film 1948)|Kampen om tungtvannet]]'' – Maskinist, vaktmann på Tinnsjøfergen
* 1948: ''[[Trollfossen]]'' – Enevold, styremedlem
* 1948: ''[[Jørund smed]]'' – Doktor
* 1948: ''[[Den hemmelighetsfulle leiligheten]]'' – Ekspedisjonssjefen
* 1949: ''[[Døden er et kjærtegn]]'' – Toresen, mekaniker (som Einar Våge)
* 1949: ''[[Vi flyr på Rio]]'' (norsk versjon) –
* 1949: ''[[Gategutter]]'' – Alkoholisert blikkenslager
* 1949: ''[[Svendsen går videre]]''
* 1950: ''[[To mistenkelige personer (film)|To mistenkelige personer]]'' – Løsgjenger
* 1951: ''[[Storfolk og småfolk]]'' – Anders Evensstad
* 1951: ''[[Dei svarte hestane]]'' – Salmakar Ås
* 1951: ''[[Skadeskutt]]'' – Asyldirektøren
* 1952: ''[[Det kunne vært deg]]'' – Flyttemannen
* 1952: ''[[Nødlanding]]'' – Edvartsen, kirketjener
* 1953: ''[[Skøytekongen]]''
* 1954: ''[[Cirkus Fandango]]'' – Raskolnikov, stallmester
* 1954: ''[[Portrettet (film)|Portrettet]]'' – Bjerkås, advokat
* 1955: ''[[Savnet siden mandag]]'' – Haugen, førstebetjent
* 1955: ''[[Bedre enn sitt rykte]]'' – Vik, rektor
* 1955: ''[[Hjem går vi ikke]]'' – Olsen, vaktmester
* 1956: ''[[Bjørnepatruljen (film)|Bjørnepatruljen]]''
* 1958: ''[[Bustenskjold (film)|Bustenskjold]]'' – Plassbakk-kallen
* 1961: ''[[Oss atomforskere i mellom]]'' – Deputasjon fra «Vår verden»
* 1961: ''[[Bussen (film)|Bussen]]''
* 1962: ''[[Den skjønne Helene (TV-film)|Den skjønne Helene]]'' (TV-film) – Agamemnon
* 1963: ''[[Elskere]]'' – Skredderen
* 1963: ''[[Freske fraspark]]'' – Bessfar
* 1964: ''Husmorfilmen'' høsten 1964
* 1964: ''[[Båndet]]'' (TV-film)
* 1965: ''[[Jubileet]]'' (TV-film) – Styremedlemmet
* 1967: ''[[Ransakningen]]'' (TV-film)
{{kolonner slutt}}


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 34: Linje 89:
[[Kategori:Teater]]
[[Kategori:Teater]]
[[Kategori:Film og fjernsyn]]
[[Kategori:Film og fjernsyn]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

Nåværende revisjon fra 17. feb. 2023 kl. 07:40

Stillbilde fra filmen Bra mennesker: Georg Løkkeberg (t.v.) som «David» og Vaage som «Marius Vik».
Foto: Hansa Foto/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (1937).

Einar Printz Vaage (født 1. mars 1889 i Hamar, død 12. juni 1973 i Oslo) var skuespiller. Han var en av de sentrale skuespillerne ved Det Nye Teater/Oslo Nye Teater gjennom en mannsalder. Han medvirket også i radio helt fra sendingene begynte 1925, og var i sin generasjon en av de mest benyttede skuespillerne innen film.

Bakgrunn

Han var sønn av skolebestyrer Nils Henrik Vaage (1861–1940) og Laura Fredrikke Printz (1864–1948). Han vokste opp på Sagatun folkehøgskole hvor faren var lærer og bestyrer. Ham tok examen artium ved Hamar katedralskole i 1909, og hadde i gymnastiden spilte roller i oppsetninger i gymnassamfunnet.

Han ble 15. april 1924 gift med Bergljot «Lullu» Bech (20.6.1899–31.8.1966),

Han er gravlagt på Østre Aker kirkegård sammen med sin hustru og datter Karin (1925–2011).

Virke

For sitt kunstneriske virke mottok han i 1955 Kongens fortjenstmedalje i gull.

Teater

Vaage arbeidet ved Centralteatret i årene 1925 til 1931 og deretter ved Det Nye Teater fra 1931, som fra 1959 het Oslo Nye Teater fram til 1965.

Han er registrert i hele 366 produksjoner, den første var Spurv i tranedans på Nationaltheatret som hadde premiere 3. mai 1912. Han var deretter i sesongen 1913/1914 ved Trondhjem Nationale Scene hvor han vesentlig hadde små roller før han fra høsten 1914 til var ved Stavanger Faste Scene hvor han fikk utvidet sitt reportoar med karakterkosmiske roller til han flyttet til Kristiania i 1921.

I hovedstaden fikk han erfaring med revy, da han spilte på Chat Noir under ledelse av Victor Bernau.

Film

Vaage var også blant de mest benyttede filmskuespillere i sin tid, med totalt rundt 45 roller. Han framstilte ofte den trauste norske hverdagstypen. Han debuterte i stumfilm i 1927, mens deltakelsen i film kom for alvor i gang fra 1933. I perioden mellom 1934 og 1955 deltok han i rundt 40 av de 100 norske spillefilmene som ble laget.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Einar_Vaage&oldid=1833034»