Erik Engebretsen (1820–1909)
Erik Engebretsen (født 8. september 1820 i Vang på Hedmarken, død 8. november 1909 samme sted) var husmann og arbeider.
Han var sønn av Engebret Eriksen (f. 1797) og Lisbeth Larsdatter. Han ble født på Narmoeie, en plass under Narmo.
Erik ble døpt i Vang kirke den 12. november 1820.[1]
Det ble en del flytting, slik det ofte var med husmannsfamilier. Den 1. oktober 1835 ble han konfirmert i Furnes kirke, der familien bodde på den tida.[2] Furnes sokn var den gang del av Vang prestegjeld.
Fra 1839 til 1843 bodde han i Stange. Han ble den 26. mars 1843 gift med Dorthea Johannesdatter (1817–1882). Hun var datter av Johannes Larsen Lillehageneie og Malena Andersdatter Lillehageneie fra plassen Lillehageneie i Stange.
Vi kjenner til fem barn av Erik og Dorthea:
- Even Eriksen (f. 1842). Født på Lillehageneie i Stange.
- Johannes Eriksen (f. 1845). Født på Hestsveen under Nedre Narmo i Vang.
- Maren Mattea Eriksdatter (f. 1848). Født på plass under Blæstad i Vang.
- Martinus Eriksen (1852–1856). Født på Øvre Slemsrudeie i Vang, død på Østre Kartomteneie i Vang.
- Ludvig Eriksen (f. 1855). Født på Ormsætereie i Vang.
- Mathea Eriksdatter (f. 1860). Født på Østre Kartomteneie i Vang.
Paret bosatte seg i 1844 på Hestsveen under Nedre Narmo, som han fikk festet. Etter to år ble han husmann hos Jens Gjestvang på Hjellum. Etter at han måtte flytte fra plassen skal han ha båret nag til Gjestvang, og i 1847 ble han tiltalt for ildspåsettelse på Hjellum. Også hans svoger Ole Johannesen Lindstad, Dortheas bror, ble tiltalt. Det endte med at fraflyttinga fra plassen ble endelig for Eriks del.
I 1848 var de trolig på Dammen under Blæstad da dattera Maren Mattea ble født. I 1851 var han på Stor Hubredeie, der han var inderst og rodemann. Han var da medlem av Østre Vang Arbeiderforening.
Fra 1854 til 1861 er han nevnt som fattig inderst på Østre Kartomteie. I folketellinga 1865 finner vi ham med kona og de tre barna på Store Opsalstuen, der han var husmann med jord.[3] I 1875 dukker han opp på Kartomtenstua som inderst og arbeider.
Han ble enkemann i 1882, og de bodde da på Øvre Slemsrudeie, en husmannsplass under Slemsrud i Vang. Der hadde de også bodd da sønnen Martinus ble født i 1852. Erik bodde der igjen fra 1888 til 1891, og var da legdslem og fattigunderstøtta.
I folketellinga 1900 er han oppført som legdslem på Åker i Vang.[4]
Erik døde på Vangs gamlehjem i november 1909. Han hadde da fattigunderstøttelse. Han ble gravlagt fra Vang kirke den 12. november 1909.[5]
Referanser
- ↑ SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1813-1826, s. 173-174 i Digitalarkivet.
- ↑ SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1826-1841, s. 310 i Digitalarkivet
- ↑ Erik Ingebretsen i folketelling 1865 for Vang prestegjeld fra Digitalarkivet.
- ↑ Erik Ingebretsen i folketelling 1900 for Vang herred fra Digitalarkivet.
- ↑ SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0021: Ministerialbok nr. 21, 1902-1917, s. 395 i Digitalarkivet.
Litteratur og kilder
- Erik Engebretsen i Historisk befolkningsregister.
- Tomter, Ole Jacob: Vangsboka : g.nr. 88–114. Utg. Vang historielag. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.