Åker (Vang på Hedmarken)
| Åker | |
|---|---|
| |
| Åker | |
| Alt. navn: | Akr (Fagrskinna), Skjaldarakr (Morknskinna), Agger (1578), Ager (1723). |
| Sted: | Ridabu |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 7 |
| Bnr: | 1 |
Åker (gnr. 7/1) er en gard i Ridabu i Vang på Hedmarken, nå Hamar kommune. Den er en av de eldste gardene i Hedmark, med rundt to tusen års bosetningshistorie. I yngre jernalder og vikingtid var Åker et maktsentrum, ei rolle som Hamarkaupangen tok over i 1046. Det rike Åkerfunnet bærer vitne om hvilken betydning stedet har hatt. I nyere tid har Åker vært adelig setegard, og hørt til blant andre Georg Reichwein, oberst Jacob v. Bülow (1636-1686) og dennes enke Anne Cathrine Samuelsdatter Thrane (død 1712), sistnevntes svoger Giord Andersen (1651-1720), Jørgen Otto Brockenhuus og Peder von Todderud. I etterkrigstida hørte garden til Forsvaret, og i dag forvaltes den av Statsbygg. Eiendommen er i dag på totalt om lag 161 mål. Opprinnelig var den mye større, men det meste er blitt fraskilt til boligfeltet på Ridabu. Gardsanlegget består av tolv bygninger, hvorav fem er fredet både innvendig og utvendig, og fjøslåven utvendig. I tillegg har garden et stort hageanlegg med karpedam.
Navnet Åker kommer av norrønt Akr, «åker». Denne typen usammensatte gardsnavn er blant de eldste vi har i Norge. I Fagrskinna er garden nevnt som Akr, i Morkinskinna som Skjaldarakr.[1]
Gata Åker allé har navn etter garden.
Video
TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver Åkers historie og situasjon idag. Kari Bay Haugen er med som intervjuer
 Storgårder i Innlandet - Åker (YouTube).
|
Tidlig historie
Arkeologiske undersøkelser og funn viser at det har vært bosetning på Åker i om lag to tusen år. De samme funnene, samt skriftlige kilder, antyder at garden var et maktsentrum i forhistorisk tid. Åkerfunnet, som ble gjort fra 1860-årene og framover, er det største gullfunnet i Norge, og omfatter blant annet Åkerspenna. Det er mulig at heidnenes stammeting, Eidsivating, lå ved Åker, og i historisk tid var Åker i alle fall tingsted: Sannsynligvis var det her Magnus den gode og Harald Hardråde møttes til forliksmøte i 1046; avtalen mellom dem er kjent som forliket på Åker. Harald hadde kommet tilbake fra Konstantinopel, og «talte opp en mengde gull som han hadde brakt med seg hjem fra sine ferder og forærte sin brorsønn, kong Magnus. Tingalmuen undret seg over at så mye gull var samlet på én hånd.»[2] Magnus anerkjente med dette møtet Harald som medkonge. Harald Hardråde flyttet imidlertid i etterkant markedsplassen fra Åker til Storhamar, og la dermed grunnlaget for at Hamarkaupangen ble det nye maktsenteret i regionen. Fra 1237 og fram til reformasjonen hørte Åker til kirka, sannsynligvis under biskopen av Hamar.
Tidlig nytid
Da kirkegodset ble konfiskert ved reformasjonen, ble Åker krongods. Sammen med Disen-gardene hørte de til Storhamargodset, som var forlenet til Mogens Svale rundt 1570. Denne var gift med Maren Bjelke, datter av Jens Tillufsøn Bjelke og tante til Jens Aagessøn Bjelke (1580-1659). Han var dessuten lensherre til Idde og Marker i Østfold, og fram til 1647 hadde hans etterfølgere i denne stillinga Åker med Disen i forlening. Den siste av disse var Henrik Bjelke, sønn av Jens Bjelke. I 1567, under den nordiske sjuårskrigen, ble Hamarkaupangen brent av svenske soldater, og de herjet landsbygda på Hedmarken. I forbindelse med dette ble folk på Åker ting tvunget til å avlegge ed til kong Erik XIV av Sverige. Etter at svenskene hadde forlatt norsk jord, samlet innlendingene seg på nytt for å sverge Frederik II troskap. Ifølge Axel Coldevin erklærte de «høytidelig at brevene som svenskene hadde utstedt, var døde og maktesløse. For svenskene hadde tatt deres signeter og brukt dem urett.»[3]
I 1647 fikk den opprinnelig hessiske oberstløytnant Georg Reichwein (1593-1667) Åker i gave etter hans innsats i Hannibalsfeiden 1643-1645. Fra og med Reichwein var eierne «høye militære sjefer som hadde avdelinger i traktene der omkring», trass i at Åker aldri var noen militær sjefsgård. Coldevin gir disse eierne æra for at Åker har blitt et herskapelig gardsanlegg.[4] Blant annet er det fra 1600-tallet av at Åker har hatt et stort hageanlegg med karpedam og alleer, og den eldste bygningen på garden kan føres tilbake til om lag 1650.[5] De neste eierne var blant andre oberst Mathias Didrik von der Recke fra 1670 (død 1676), og oberst Jacob Bülow (død 1686). Den neste eieren som Coldevin tillegger noen betydning var oberst Jørgen Otto Brockenhuus (1664-1728), som var sjef for 1. Oplandske nasjonale Infanteriregiment. (Men nevnes kan også, at Jacob v. Bülows svoger, Giord Andersen (1651-1720), også en tid - i 1712 - var eier av gården.) Brockenhuus var født på Storhamar, og ble gift med Barthe Magdalena Brockenhuus, som var datter av fetteren hans, general Caspar Christopher Brockenhuus (1649-1713) på Hovinsholm. Oberst Brockenhuus drev Åker fram til sin død i 1728, og enka (som levde til 1769) drev garden noen år til. I 1733 solgte hun imidlertid unna Disen-gardene, og noen år etter solgte hun Åker til oberst Christian Friderich de Reichau.[6]
Familien Todderud 1751-1892
I 1751 ble Reichau generalløytnant, og han overdro da Åker til Peder von Todderud (1691-1772). Han kom fra garden Todderud i Stange, og var nylig blitt sjef for 1. Oplandske nasjonale Infanteriregiment. I 1760 ble han forfremmet til generalmajor. Etterslekta hans skulle beholde Åker i rundt 150 år. Coldevin omtaler ham slik: «Med ham begynte en lang og ærerik slektstradisjon på Åker. Todderud’ene var dyktige jordbrukere, og deres hustruer var ferme og energiske husmødre. Det ble en orden og en målbevisst drift som gjorde Åker gård kjent i vide kretser.»[7] Med kona Maren Olsdatter fikk han sønnen Barthold Heinrich von Todderud (1724-1806), som overtok garden etter faren. Han ble gift med Ulrikke Charlotte Lowzow, og det er disse som er oppført som boende på garden i folketellinga i 1801. Todderud ble oberst, og drev en stor manufakturproduksjon der han produserte tøy av både lin, hamp og ull. Mye av denne produksjonen var forlagt til garder og plasser i området.[8]
Ulrikke Charlotte Todderud døde i 1816, ti år etter sin mann, og sønnen Eilert Ditlev Todderud (1773-1835) overtok garden. Han var gift med Anne Benedicte Dorff, og ble kaptein. Åker var en av de tre setegardene på Hedemarken som stadig hadde sine privilegier intakte da adelslova kom i 1821, de to andre var Storhamar og Samsal. Avviklinga av privilegiene foregikk slik at de som allerede hadde dem fikk beholde dem fram til sin død, og det er derfor sannsynlig at Åker hadde disse privilegiene fram til Todderud døde i 1835. Dorff drev garden fram til 1842, da sønnen Barthold Heinrich Todderud (1810-1865), som ble eskadronkirurg, overtok. Da denne døde, fortsatte enka Wilhelmine drifta av garden, og det er hun som er oppført som boende på garden i 1865.[9] Wilhelmine var også navnet på en datter i familien, gift med sivilingeniør Oscar Falk.[10] Dattera Christiane Benedicte ble i 1864 gift med Andreas Olsen Sæhlie, gardbruker på nabogarden Sælid.
Barthold Heinrich Todderud var den siste eieren av Åker som var etterkommer av Peder von Todderud i mannsledd. Enka hans døde i 1889, og svigersønnen Andreas Sæhlie kjøpte Åker i 1890. Allerede i 1892 solgte han imidlertid garden videre til svigersønnen sin, Wollert Hille (1863-1937).[11] Dermed kan man si at garden gikk ut av slekta Todderud.
Garden hadde hele tida en stor arbeidsstokk, og rundt 1895 var totningen Karl Fjeldstad sveiser her.[12] Han kjøpte noen år seinere Dælin i Nordlia.
1900-tallet
Wollert Hille var sønn av biskopen av Hamar, Arnoldus Hille (1829-1919). Han var gardbruker og lege, og var fylkeslege fra 1918. Han kjøpte også nedre Kåterud i Stange, en annen nabogard til Åker, og drev den sammen med hovedgarden sin. Under første verdenskrig ble imidlertid Hille økonomisk knekt av spekulasjoner han var kommet inn i, og han ble nødt til å selge garden i 1932. Over de neste åra ble garden eid av Arne Stensrud, Svein Søreide og konsul Harald Berg, før Vang kommune tok over garden i 1946.[13] Senere tok Forsvarsdepartementet over gardstunet, mens jorda ble lagt ut til villatomter. Før det meste av eiendommen ble fraskilt, hadde Åker et areal på 1400 dekar, og av det var 670 dyrket mark. Hovedbygningen ble rammet av brann den 12. februar 1947, som følge av at man tinte opp frosne vannrør.[14] Den ble bygd opp igjen i gammel stil i 1949.
I 2004 tok daværende arbeids- og administrasjonsminister Morten Meyer initiativ til at Statsbygg skulle kjøpe Åker fra Forsvarsbygg.[15] Dette skjedde året etter, og salgssummen var 24 millioner kroner. I 2006 planla Statsbygg «å legge til rette for arkiv, bibliotek og museum på eiendommen» i samarbeid med Kirke- og kulturdepartementet og Hedmark fylkeskommune.[16]
Store deler av tettstedet Ridabu er fradelt Åker: I 1886 hadde garden ei skyld på 74 mark og 46 øre, mens i 1950 var skylda nesten halvert til 38 mark og 90 øre. Det året var det 175 bruksnummer under Åker, de aller fleste av dem villatomter.
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Åker: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Galleri
Klokketårnet.
Hovedbygningen.
Gjengrodd dam.
Stabburene på Åker i 1935.
Detalj av et av stabburene i 1935.
Noter
- ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 397.
- ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 397. Merk at Axel Coldevin skriver at møtet fant sted i 1041.
- ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 398.
- ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 400.
- ↑ Statsbyggeiendom Åker gård: Eiendom med historisk sus, Åker gård.
- ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 400.
- ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 400.
- ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 401.
- ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 404. Coldevin oppgir navnet hennes som «Wilhelmine v. Fangen», mens folketellinga oppgir at hun het «Vilhelmine Torslund».
- ↑ Gram, H. T. (1987). Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch (Falck)-Muus og Muus-Falch (Falck), s. 64
- ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 404.
- ↑ Karl Martinussen Fjeldstad i Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900 fra Digitalarkivet
- ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 404-405.
- ↑ Åker gård på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- ↑ Åker gård i Hamar – pressemelding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 2004.
- ↑ Statsbyggeiendom Åker gård: Eiendom med historisk sus.
Litteratur
- Axel Coldevin. Norske storgårder, bind I. 1950.
- Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar.
- Åker gård på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- «Åker gård» i Store norske leksikon.
- Åker gård i Hamar – pressemelding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 2004.
- Statsbyggeiendom Åker gård: Eiendom med historisk sus på Statsbyggs nettsider.
- Åker gård på Statsbyggs nettsider.
Lenker
- Åker (Vang på Hedmarken) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no.
- Åker gårds arkiv på Arkivverkets hjemmesider.
- Ager i folketelling 1801 for Vang prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Aker i folketelling 1865 for Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn fra Digitalarkivet.
- Aker gaard med Dal i folketelling 1900 for Vang herred fra Digitalarkivet.
- Aker i folketelling 1910 for Vang herred fra Digitalarkivet.
- Matrikkelen 1838 for Vang tinglag.
- Aaker i matrikkelen 1886.
- Aker i Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 63.
- Aker i matrikkelutkastet 1950.