Erkna (fiskefartøy 1907)
| Erkna | |
|---|---|
| |
| MK Erkna ved kai i Herøy, 2010 | |
| Kjennesignal | LDUI |
| Egennavn: | Erkna |
| Båttype | Fiskefartøy |
| Materiale | Jern |
| Lengde | 73,1 fot |
| Bruttotonnasje | 58,97 |
| Byggeår | 1907 |
| Båtbygger: | Ålesund Mek. Verkstad |
| Framdriftsmidler: | Motor |
| Motortype | Callesen motor 260 hk |
| Kommune | Bergen kommune |
| Lagstilhørighet: | Norsk Forening for Fartøyvern |
| Lagstilhørighet andre: | Herøy kystlag |
MK «Erkna», M 144 HØ, ble bygd i 1907 på Ålesund Mekaniske Verkstad. Den er av kuttertypen og bygd av klinka jernplater, men er senere reparert med sveising. Opprinnelig var den rigget som galeas, men er senere ombygd med lugarkappe foran og rorbygg bak på båten. Skroget er uendret bortsett fra at det er påsatt bakk. Båten var opprinnelig utstyrt med dampmaskin, men fikk installert en 60HK Union ved Hatlø Mek. Verkstad i Ulsteinvik i 1940. Samtidig ble «Erkna» rekvirert av den tyske Kriegsmarine, og «stjålet» fra verkstedet 17. november 1941. Motstandsbevegelsen stod for overtagelsen og sendte «Erkna» til Shetland med 60 personer fra Norge. Dette var den største rømlingstransporten til England på ett enkelt skip under krigen.
«Erkna» var bygd som fiskebåt og brukt til garn og linefiske. Den første eieren var Mogstad & co. i Ålesund, og den ble solgt videre først til Oscar Larsen (Ålesund) i 1918, og i 1926 til P/R Laurits Molværsmyr i Langevåg. I 1939 kom hun til Herøy da Mathias Myklebust kjøpte henne.
I de senere årene ble fartøyet brukt til hvalfangst, og det kan være Norges eldste flytende hvalbåt. «Erkna» fikk en sentral rolle i motstandskampen under 2. verdenskrig. I første fase av krigen ble «Erkna» satt inn i transport av rømlinger fra Norge over til Shetland. I 1942 seilte hun tre turer til Norskekysten med Shetlands-gjengen, og senere fungerte «Erkna» som «travaljebåt» som førte mannskap fra Greenock-basen ved Glasgow til krigsskipene utenfor.
Eieren hentet «Erkna» hjem fra Buckie i 1945, og tok henne til Hatlø Mek. Verkstad i Ulsteinvik for reparasjon. Fem år senere ble hun solgt til Sigurd og Anton Reite med flere på Herøy, og i 1965 ble det installert en Union 140-motor. De siste som drev aktivt fiske var Alfred Remøy og sønnene Erling og Atle som overtok henne i 1977 i P/R Erkna. Da hadde hun fått brugdekanon i tillegg til et bakkdekk som ble fjernet senere. I 1984 gikk hun i opplag på Eggesbønes og ble kondemnert som fiskefartøy – men det skortet ikke på ideer for videre bruk. En av dem var å sette «Erkna» på land og bruke den til turistkontor.
Frem til Herøy kystlag fikk overtatt båten med støtte fra Herøy Næringsforum i 2008, hadde Arnfinn Karlsen i Tjørvåg arbeidet kontinuerlig med den omfattende restaureringen etter at han overtok «Erkna» i 1986. Under hans tid fikk fartøyet sin femte motor, en 260 HK Callesen diesel. Kystlaget fikk overta fartøyet mot at det skal tas vare på etter antikvariske prinsipp.
Atle Audun Remøy overtok «Erkna» våren 2013 og båten fikk Bergen som ny hjemmehavn. Den er nå et flytende kulturminne og restaurering må gjøres i følge antikvariske retningslinjer.
| År | Kjennetegn | Eier | Sted |
|---|---|---|---|
| 1907 | Mogstad & Co. | Ålesund | |
| 1918 | Oscar Larsen | Ålesund | |
| 1920 | M-69-A | Oscar Larsen A/S | Ålesund |
| 1926 | M-39-B | P/R Laurits Molværsmyr | Langevåg / Ålesund |
| 1939 | M-39-B | Lauritz, Ragnar, Johan & Arthur Molværsmyr | Langevåg / Ålesund |
| 1939 | M-144-HØ | Mathias Myklebust | Fosnavåg, Herøy |
| 1950 | M-144-HØ | P/R Anton P. Reite | Fosnavåg, Herøy |
| 1970 | M-144-HØ | Alfred Remøy | Fosnavåg, Herøy |
| 1977 | M-144-HØ | P/R Erkna (Alfred Remøy) | Fosnavåg, Herøy |
| 1984 | Kondemnert, ut av fiskeriregisteret | Eggesbønes, opplag | |
| 1986 | – | Arnfinn John Klungsøyr Karlsen | Tjørvåg, Herøy |
| 2008 | – | Herøy kystlag | Herøy, Møre og Romsdal |
| 2013 | – | Atle Audun Remøy | Kystkultursenteret i Sandviken, Bergen |
Kilder
- Norsk Forening for Fartøyvern
- Herøy kystlag
- Oppslag ved MK «Erkna» under Herøy-dagane i 2010
- Warsailors.com: «Boats escaping from Norway - WW II», besøkt 17. juli 2017