Erkna (fiskefartøy 1907)

Erkna
MK Erkna ved kai i Herøy, 2010
Kjennesignal	LDUI
Egennavn:	Erkna
Båttype	Fiskefartøy
Materiale	Jern
Lengde	73,1 fot
Bruttotonnasje	58,97
Byggeår	1907
Båtbygger:	Ålesund Mek. Verkstad
Framdriftsmidler:	Motor
Motortype	Callesen motor 260 hk
Kommune	Bergen kommune
Lagstilhørighet:	Norsk Forening for Fartøyvern
Lagstilhørighet andre:	Herøy kystlag

Styrhuset.

Foto: Siri Johannessen (2010).

MK «Erkna», M 144 HØ, ble bygd i 1907 på Ålesund Mekaniske Verkstad. Den er av kuttertypen og bygd av klinka jernplater, men er senere reparert med sveising. Opprinnelig var den rigget som galeas, men er senere ombygd med lugarkappe foran og rorbygg bak på båten. Skroget er uendret bortsett fra at det er påsatt bakk. Båten var opprinnelig utstyrt med dampmaskin, men fikk installert en 60HK Union ved Hatlø Mek. Verkstad i Ulsteinvik i 1940. Samtidig ble «Erkna» rekvirert av den tyske Kriegsmarine, og «stjålet» fra verkstedet 17. november 1941. Motstandsbevegelsen stod for overtagelsen og sendte «Erkna» til Shetland med 60 personer fra Norge. Dette var den største gruppen som dro til England på ett enkelt skip under krigen.

«Erkna» var bygd som fiskebåt og brukt til garn og linefiske. Den første eieren var Mogstad & co. i Ålesund, og den ble solgt videre først til Oscar Larsen (Ålesund) i 1918, og i 1926 til P/R Laurits Molværsmyr i Langevåg. I 1939 kom hun til Herøy da Mathias Myklebust kjøpte henne.

I de senere årene ble fartøyet brukt til hvalfangst, og det kan være Norges eldste flytende hvalbåt. «Erkna» fikk en sentral rolle i motstandskampen under 2. verdenskrig. I første fase av krigen ble «Erkna» satt inn i transport av rømlinger fra Norge over til Shetland. I 1942 seilte hun tre turer til Norskekysten med Shetlands-gjengen, og senere fungerte «Erkna» som «travaljebåt» som førte mannskap fra Greenock-basen ved Glasgow til krigsskipene utenfor.

Eieren hentet «Erkna» hjem fra Buckie i 1945, og tok henne til Hatlø Mek. Verkstad i Ulsteinvik for reparasjon. Fem år senere ble hun solgt til Sigurd og Anton Reite med flere på Herøy, og i 1965 ble det installert en Union 140-motor. De siste som drev aktivt fiske var Alfred Remøy og sønnene Erling og Atle som overtok henne i 1977 i P/R Erkna. Da hadde hun fått brugdekanon i tillegg til et bakkdekk som ble fjernet senere. I 1984 gikk hun i opplag på Eggesbønes og ble kondemnert som fiskefartøy – men det skortet ikke på ideer for videre bruk. En av dem var å sette «Erkna» på land og bruke den til turistkontor.

Frem til Herøy kystlag fikk overtatt båten med støtte fra Herøy Næringsforum i 2008, hadde Arnfinn Karlsen i Tjørvåg arbeidet kontinuerlig med den omfattende restaureringen etter at han overtok «Erkna» i 1986. Under hans tid fikk fartøyet sin femte motor, en 260 HK Callesen diesel. Kystlaget fikk overta fartøyet mot at det skal tas vare på etter antikvariske prinsipp.

Atle Audun Remøy overtok «Erkna» våren 2013 og båten fikk Bergen som ny hjemmehavn. Den er nå et flytende kulturminne og restaurering må gjøres i følge antikvariske retningslinjer.

År	Kjennetegn	Eier	Sted
1907		Mogstad & Co.	Ålesund
1918		Oscar Larsen	Ålesund
1920	M-69-A	Oscar Larsen A/S	Ålesund
1926	M-39-B	P/R Laurits Molværsmyr	Langevåg / Ålesund
1939	M-39-B	Lauritz, Ragnar, Johan & Arthur Molværsmyr	Langevåg / Ålesund
1939	M-144-HØ	Mathias Myklebust	Fosnavåg, Herøy
1950	M-144-HØ	P/R Anton P. Reite	Fosnavåg, Herøy
1970	M-144-HØ	Alfred Remøy	Fosnavåg, Herøy
1977	M-144-HØ	P/R Erkna (Alfred Remøy)	Fosnavåg, Herøy
1984	Kondemnert, ut av fiskeriregisteret		Eggesbønes, opplag
1986	–	Arnfinn John Klungsøyr Karlsen	Tjørvåg, Herøy
2008	–	Herøy kystlag	Herøy, Møre og Romsdal
2013	–	Atle Audun Remøy	Kystkultursenteret i Sandviken, Bergen

Flukten fra Norge i 1941

Som nevnt ble «Erkna» «rekvirert» av nordmenn for et tokt til Shetland 17. november 1941. Ferden fra «Halvdanbuda» i Ulsteinvik til Lerwick på Shetland tok to døgn, og de 60 personene ombord hadde hellet på sin side, toktet fant sted uten å bli oppdaget av Kriegsmarine og dessuten mellom to stormer. De ombordværende kom stort sett fra Sunnmøre, og på side 283-84 i Reidar Ulsteins bok Englandsfarten 1. Alarm i Ålesund er de gjengitt med navn, fødselsår og -sted samt stilling. Radiotelegrafisten Petrus Gjørtz, f. 1891 i Ålesund var skipper, og med ham forlot de følgende 59 Norge:

Einar Andreassen, f. 1920, Ålesund

Knut Herman Asbjørnsen, f. 1920, Oslo

Martin Peder Bjørlo, f. 1921, Ålesund

Nils K. Clausen, f. 1922, Ålesund

Olaf Dahl, f. 1922, Ålesund

Karsten Eidem, f. 1920, Sykkylven

Lidvard Eiken, f. 1917, Ulstein

Anna Ellefsen, f. 1909, Ålesund

Nils Elias Ellefsen, f. 1924, Ålesund

Edmund Elmkvist, f. 1922, Ålesund

Peder Emblemsvåg, f. 1921, Borgund

Anna Espeland, f. 1908, Dyrvåg

Inge Finnes, f. 1918, Ulsteinvik

Bergsvend Fiskå, f. 1914, Vanylven

Bjarne Florvåg, f. 1923, Ålesund

Anders Forseth, f. 1917, Svandal

Sigurd Kristoffer Frisvold, f. 1922, Ålesund

Ivar Furseth, f. 1916, Øre

Karen Fæstø, f. 1917, Ålesund

Inge Glomseth, f. 1920, Ålesund

Arnold Gustavsen

Herman Døscher Hansen

John Haram

Karl K. Haram

Lorents Henriksen

Finn Hågensen

Boye Jacobsen

Bjørn Jacobsen

Karl Otto Jacobsen

Inger Johannessen

Sigrid Marie Knudsen

Per Korsnes

Ragnar Kvande

Jon Lied

Kaare Lorgen

John Lysfjord

Åge Løfold

Mathis Mathisen

John Nordvik

Knut Olsen

Øivind Olufsen

Torkjel Overå

Louis Pedersen

Bjarne Ramsvik

Otto August Ronn

Thomas Schwartz

Herman Skjølberg

Jon Slinning

Odd Floor Solvang

Petter Sperre

Martin Stave

Ole Stave

Sverre Stokke

Arnulf Thorsen

Birger Tidemand-Johannessen, Oslo

Knut Toenberg

Erling Vinje

Martin Waksvik

Otto Øvrevik

Kilder

• Norsk Forening for Fartøyvern
• Herøy kystlag: «Våre båtar», besøkt 18. juli 2017
• Oppslag ved MK «Erkna» under Herøy-dagane i 2010
• Warsailors.com: «Boats escaping from Norway - WW II», besøkt 17. juli 2017