Esnoga: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Portugiesensynagoge in Hamburg (Grunwald 1902, S. 54).jpg|Den portugisarjødiske esnogaen i Hamburg frå 1855 til 1934. Vi ser frå ''tebá'' mot Hekhál...)
 
m (Teksterstatting – «{{pl.}}» til «''pl.''»)
 
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Portugiesensynagoge in Hamburg (Grunwald 1902, S. 54).jpg|Den portugisarjødiske esnogaen i [[Hamburg]] frå [[1855]] til [[1934]]. Vi ser frå ''tebá'' mot Hekhál.}}
<onlyinclude>{{thumb|Portugiesensynagoge in Hamburg (Grunwald 1902, S. 54).jpg|Den portugisarjødiske esnogaen i [[Hamburg]] frå [[1855]] til [[1934]]. Vi ser frå ''tebá'' mot Hekhál.}}
'''[[Esnoga]]''' ({{sp.}}/{{port.}}, {{pl.}} ''-s'') er det tradisjonelle [[portugisarjødar|portugisarjødiske]] og [[jødespansk]]e ordet for [[synagoge]]. Ein tyåisk portugisarjødisk esnoga er særprega på fleire måtar; dei to tydelegaste særtrekka er at ''[[tebá]]'' (leseplattforma) er attast i rommet som ein motpol til ''[[Hekhál]]'' ([[Torá]]skåpet), og ''Hekhál'' har ikkje utvendig forheng i motsetning til det som er vanleg i dei fleste andre jødiske tradisjonane. Benkene ({{sp.}} ''los bancos'', {{pt.}} ''os bancos'') er tradisjonlt plassert langs langveggane sentrert rundt aksen mellom tebá og Hekhál. I motsetning til i asjkenaziske ''sjuln'' blir heile gudstenesta leia frå ''tebá''en. I Skandinavia og dei nærmaste naboområda har det på det meste vore tre esnogas i [[København]], ein i [[Altona]] (som låg under den dansk-norske kongen fram til innpå 1800-talet og ein i [[Hamburg]]. Det skal og i si tid ha vore ein esnoga i [[Glückstadt]]. </onlyinclude>
'''[[Esnoga]]''' ([[spansk]]/[[portugisisk]], ''[[grammatisk tal|pl.]]'' ''-s'') er det tradisjonelle [[portugisarjødar|portugisarjødiske]] og [[jødespansk]]e ordet for [[synagoge]]. Ein typisk portugisarjødisk esnoga er særprega på fleire måtar; dei to tydelegaste særtrekka er at ''[[tebá]]'' (leseplattforma) er attast i rommet som ein motpol til ''[[Hekhál]]'' ([[Torá]]skåpet), og ''Hekhál'' har ikkje utvendig forheng i motsetning til det som er vanleg i dei fleste andre jødiske tradisjonane. Benkene (spansk ''los bancos'', portugisisk ''os bancos'') er tradisjonlt plassert langs langveggane sentrert rundt aksen mellom tebá og Hekhál. I motsetning til i asjkenaziske ''sjuln'' blir heile gudstenesta leia frå ''tebá''en. I Skandinavia og dei nærmaste naboområda har det på det meste vore tre esnogas i [[København]], ein i [[Altona]] (som låg under den dansk-norske kongen fram til innpå 1800-talet og ein i [[Hamburg]]. Det skal og i si tid ha vore ein esnoga i [[Glückstadt]]. </onlyinclude>


[[kategori:synagoger]]
[[kategori:synagoger]]
[[kategori:portugiserjøder]]
[[kategori:portugiserjøder]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 12. feb. 2023 kl. 17:10

Den portugisarjødiske esnogaen i Hamburg frå 1855 til 1934. Vi ser frå tebá mot Hekhál.

Esnoga (spansk/portugisisk, pl. -s) er det tradisjonelle portugisarjødiske og jødespanske ordet for synagoge. Ein typisk portugisarjødisk esnoga er særprega på fleire måtar; dei to tydelegaste særtrekka er at tebá (leseplattforma) er attast i rommet som ein motpol til Hekhál (Toráskåpet), og Hekhál har ikkje utvendig forheng i motsetning til det som er vanleg i dei fleste andre jødiske tradisjonane. Benkene (spansk los bancos, portugisisk os bancos) er tradisjonlt plassert langs langveggane sentrert rundt aksen mellom tebá og Hekhál. I motsetning til i asjkenaziske sjuln blir heile gudstenesta leia frå tebáen. I Skandinavia og dei nærmaste naboområda har det på det meste vore tre esnogas i København, ein i Altona (som låg under den dansk-norske kongen fram til innpå 1800-talet og ein i Hamburg. Det skal og i si tid ha vore ein esnoga i Glückstadt.