Folkeparken i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

For å få kommunal kontroll over området, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller til kommunen for 10.000 kroner hver, mens [[Aage Rønning]] forærte sin parsell uten vederlag.

Det ble utarbeidet retningslinjer for bruk av Folkeparken der det fremgikk at den skulle brukes i overensstemmelse med det navnet den hadde fått. I planene inngikk at det skulle være restaurant/kafe og toalettforhold på området. Dette ble ivaretatt ved at en tyskerbrakke som [[Harstad Mandskor]] hadde ervervet, Den ble aldri benyttet til sitt formål som skulle være et nytt [[Sangens Hus (Harstad)|Sangens Hus]]. Det lot seg rett og slett ikke gjøre, byens myndigheter satte seg i mot, og selv om Birger Trolie på [[Grand hotel (Harstad)|Grand Hotell]] var interessert i å overta brakka til hotell, ble heller ikke det noe av, og i 1950 ble den solgt til styret i Harstad Folkepark for 5 000 kroner, men oppgjør for salget, fikk ikke koret før i [[1951]]. Brakka ble omarbeidet til et populært forsamlingshus for ungdommen. Her ble det i mange år holdt fester og tilstelninger, og kafeen var dessuten åpen og godt besøkt i forbindels med ulike arrangementer og vinterdager med stor skiutfart. Ved siden av restaurantbrakka stod det en mindre brakke som tjente til utedo.