Fredly kapell: Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:


== Fredly kirkegård ble først anlagt ==
== Fredly kirkegård ble først anlagt ==
Med i prosjektet var bygging av et gravkapell, og det skulle ta sju år å få prosjektet ferdig. Sandtorg menighetsråd oppnevnte en arbeidskomité bestående av overingeniør [[Th. Smith Sunde]], Seljestad, gårdbruker Harald Normann, Kanebogen og lærer [[Hans Petter Jørgensen|Hans Jørgensen]], Medkila (formann). Et av de vanskelige spørsmålene var adkomstvei. Her møtte man vanskelige ervervsforhold, da flere grunneiere var berørt. I tillegg var arbeidsforholdene vanskelig på grunn av et myrområde. I [[1932]] var disse problemene løst og området kunne gjerdes inn. Det var også bestemt tomt til kapellet. I desember 1932 kunne den første begravelsen skje, og Albert Olsen fra [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] var den første som ble gravlagt. Dette skjedde nærmere to år før selve innvielsen av kirkegården. Elever fra Kanebogen skole foresto planting av 300 furutrær på området. Lærer Jørgensen satte også i gang flere utlodninger for å skaffe midler til videre fremdrift, og det lyktes ham å få [[A/S Merkur Sildoljefabrikk |A/S Merkur Sildoljefabrikk]] til å gi klokke til kirkegården og det fremtidige kapellet.
Med i prosjektet var bygging av et gravkapell, og det skulle ta sju år å få prosjektet ferdig. Sandtorg menighetsråd oppnevnte en arbeidskomité bestående av overingeniør [[Th. Smith Sunde]], Seljestad, gårdbruker Harald Normann, Kanebogen og lærer [[Hans Petter Jørgensen|Hans Jørgensen]], Medkila (formann). Et av de vanskelige spørsmålene var adkomstvei. Her møtte man vanskelige ervervsforhold, da flere grunneiere var berørt. I tillegg var arbeidsforholdene vanskelig på grunn av et myrområde. I [[1932]] var disse problemene løst og området kunne gjerdes inn. Det var også bestemt tomt til kapellet. I desember 1932 kunne den første begravelsen skje, og Albert Olsen fra [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] var den første som ble gravlagt. Dette skjedde nærmere to år før selve innvielsen av kirkegården. Elever fra Kanebogen skole foresto planting av 300 furutrær på området. Lærer Jørgensen satte også i gang flere utlodninger for å skaffe midler til videre fremdrift, og det lyktes ham å få [[Merkur Sildoljefabrikk|A/S Merkur Sildoljefabrikk]] til å gi klokke til kirkegården og det fremtidige kapellet.


Søndag 30. september [[1934]] foregikk innvielsen av Fredly kirkegård ved sokneprest [[Ole K. Steinholt]]. Det var en fin høstdag og mer enn 1000 mennesker var møtt frem. Jørgensen ringte selv med den nye klokken, som var anlagt på et stillas på høyden i den nordre delen av kirkegården – akkurat der Fredly kapell skulle bli oppført.
Søndag 30. september [[1934]] foregikk innvielsen av Fredly kirkegård ved sokneprest [[Ole K. Steinholt]]. Det var en fin høstdag og mer enn 1000 mennesker var møtt frem. Jørgensen ringte selv med den nye klokken, som var anlagt på et stillas på høyden i den nordre delen av kirkegården – akkurat der Fredly kapell skulle bli oppført.
Skribenter
15 705

redigeringer