Fridtjof Nansen: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorisering) |
(lenkefiks) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] i på [[ | '''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] i på [[Frøen (Oslo)|Store Frøen]] i [[Oslo kommune|Aker kommune]], død [[13. mai]] [[1930]] på [[Polhøgda]] i [[Lysaker]] i [[Bærum]]) var en verdensberømt norsk oppdager, polfarer, vitenskapsmann og diplomat. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]] for sin innsats for flyktninger etter [[Første verdenskrig]]. | ||
Foreldrene hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen Eva Nansen og seinere Sigrun Munthe. Han bodde på Polhøgda i Lysaker i Bærum som siden 1958 har vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. | Foreldrene hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen Eva Nansen og seinere Sigrun Munthe. Han bodde på Polhøgda i Lysaker i Bærum som siden 1958 har vært tilholdssted for [[Fridtjof Nansens institutt]]. | ||
Sideversjonen fra 24. jun. 2012 kl. 00:06
Fridtjof Nansen (født 10. oktober 1861 i på Store Frøen i Aker kommune, død 13. mai 1930 på Polhøgda i Lysaker i Bærum) var en verdensberømt norsk oppdager, polfarer, vitenskapsmann og diplomat. I 1922 fikk han Nobels fredspris for sin innsats for flyktninger etter Første verdenskrig.
Foreldrene hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen Eva Nansen og seinere Sigrun Munthe. Han bodde på Polhøgda i Lysaker i Bærum som siden 1958 har vært tilholdssted for Fridtjof Nansens institutt. Fridtjof Nansen hadde doktorgrad i zoologi fra 1888 og var en meget habil tegner. Nansen døde 68 år gammel. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet.