Frithjof Ingier: Forskjell mellom sideversjoner
(kat) |
m (utfyller, redigerer litt) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb høyre|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg|Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Hvervenbukta Oslo 2012.jpg|Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Lysthuset ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (1849 | <onlyinclude>'''[[Frithjof Ingier]]''' (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker ([[Høyre|H]]) i [[Aker herred|Aker]]. | ||
Ingier var fra farens død | Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884). Han var fra farens død eier av [[Stubljan]] i Aker. Dette var hovedsetet i [[Ljansbruket|Ljangodset]] som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren [[Lars Ingier (1760–1828)|Lars Ingier]] (1760–1828) i 1799. Blant disse var [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]] i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet [[M. & H. Ingier]] (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket [[Ljansbruket]].</onlyinclude> | ||
Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den ''gjenværende'' kona, [[Johanne Ingier]] (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap. | Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den ''gjenværende'' kona, [[Johanne Ingier]] (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Fritjof Ingier var, før han forlot landet, et aktivt medlem av herredstyret i [[Aker herred|Aker]], som medlem av Aker formannskap 1891-97 og ordfører 1891-95. Han var også formann i Akers sparebanks direksjon 1890-1900 og overformynder 1885-91. Faren, Helle Ingier, var forøvrig viseordfører i Aker 1855-57. | Fritjof Ingier var, før han forlot landet, et aktivt medlem av herredstyret i [[Aker herred|Aker]], som medlem av Aker formannskap 1891-97 og ordfører 1891-95. Han var også formann i Akers sparebanks direksjon 1890-1900 og overformynder 1885-91. Faren, Helle Ingier, var forøvrig viseordfører i Aker 1855-57. | ||
1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan, og året før Frithjof Ingier reiste | 1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan, og året før Frithjof Ingier reiste, ble det avholdt en festmiddag på gården (i hovedbygningen ved Hvervenbukta som brant i 1913). Aftenposten refererte fra festmiddagen dagen etter, og siterte fra talen til godseier og tidligere statsminister (i Stockholm) [[Carl Otto Løvenskiold (1839-1916)]]: | ||
{{sitat|Der er fest i aften på Ljan. Dette er i og for seg intet særdeles merkeligt, mange, for ikke at sige flertallet, af de her tilstedeværende har allerede ved tidligere leiligheder haft den glæde at kunde bænke sig ved disse gjestfrie borde; den nuværende besidder har givet mange fester, og de tidligere besiddere kanskje ikke færre. ... Men det, der giver sammenkomsten i aften dens særpræg, det er, som vi alle ved, den omstændighed, at det idag er nøiagtig et århundrede, siden familien Ingier kom til huse her på Ljan.}} | {{sitat|Der er fest i aften på Ljan. Dette er i og for seg intet særdeles merkeligt, mange, for ikke at sige flertallet, af de her tilstedeværende har allerede ved tidligere leiligheder haft den glæde at kunde bænke sig ved disse gjestfrie borde; den nuværende besidder har givet mange fester, og de tidligere besiddere kanskje ikke færre. ... Men det, der giver sammenkomsten i aften dens særpræg, det er, som vi alle ved, den omstændighed, at det idag er nøiagtig et århundrede, siden familien Ingier kom til huse her på Ljan.}} | ||
Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 18:21
Frithjof Ingier (født 13. juli 1849, død 6. mai 1905 i Sveits) var godseier og lokalpolitiker (H) i Aker.
Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884). Han var fra farens død eier av Stubljan i Aker. Dette var hovedsetet i Ljangodset som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren Lars Ingier (1760–1828) i 1799. Blant disse var Hvitebjørn i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet M. & H. Ingier (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket Ljansbruket.
Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905, året før han døde, med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den gjenværende kona, Johanne Ingier (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap.
Fritjof Ingier var, før han forlot landet, et aktivt medlem av herredstyret i Aker, som medlem av Aker formannskap 1891-97 og ordfører 1891-95. Han var også formann i Akers sparebanks direksjon 1890-1900 og overformynder 1885-91. Faren, Helle Ingier, var forøvrig viseordfører i Aker 1855-57.
1. januar 1899, på dagen 100 år etter at Ingier-familien overtok på Stubljan, og året før Frithjof Ingier reiste, ble det avholdt en festmiddag på gården (i hovedbygningen ved Hvervenbukta som brant i 1913). Aftenposten refererte fra festmiddagen dagen etter, og siterte fra talen til godseier og tidligere statsminister (i Stockholm) Carl Otto Løvenskiold (1839-1916):
| Der er fest i aften på Ljan. Dette er i og for seg intet særdeles merkeligt, mange, for ikke at sige flertallet, af de her tilstedeværende har allerede ved tidligere leiligheder haft den glæde at kunde bænke sig ved disse gjestfrie borde; den nuværende besidder har givet mange fester, og de tidligere besiddere kanskje ikke færre. ... Men det, der giver sammenkomsten i aften dens særpræg, det er, som vi alle ved, den omstændighed, at det idag er nøiagtig et århundrede, siden familien Ingier kom til huse her på Ljan. | ||
Frithjof Ingier er gravlagt ved Ingier-familiens felles gravsted på Oppegård kirkegård. At denne kirkegården er valgt framfor for eksempel Østre Aker kirkegård, kan skyldes avstanden. Stubljan ligger helt på grensen til Oppegård. Ingiers vei på Ljan i Oslo ble navngitt etter Frithjof Ingier i 1917.
Kilder og referanser
- Oslo kommune om Ingierstrand.
- Hefte, Veiene på Nordstrand og Ljan, Nordstrand Vel og Selskabet til Ljans Vel, 1998.
- Oslo byleksikon 1938 og 2000.
- Aftenposten 2. januar 1899.