Froknestad (Østre Toten gnr. 84/1)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Froknestad
Froknestad på et gammelt maleri, bildet er ikke datert, men det må være malt mellom 1928 og 1938. Stabburet på bildet er det «nye» fra 1900, hovedbygningen ble panelt i 1928 og låven som sees på maleriet brant i 1938.
Først nevnt:	1434
Sted:	Østlia
Sokn:	Balke
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Østre Toten kommune
Gnr.:	84
Bnr:	1
Adresse:	Blindtarmen
Postnummer:	2849

Froknestad (gnr. 84/1) er en gard i Østlia i Østre Toten kommune. Eiendommen består av om lag 440 mål dyrka jord, 50 mål skau og 50 mål annet areal, blant annet ei 800 meter lang strandlinje mot Mjøsa. Garden har vært i samme families eie siden 1875, da Niels Toresen Rebne og fru Aagodt Andersdatter med 6 barn kom flyttende fra Røn, Vestre Slidre i Valdres.

Navnet

I Norske Gaardnavne tolkes Froknestad som opprinnelig Forkunnarstaðir, en sammensetning av mannsnavnet Forkuðr (Forkunnr) og staðir. Mannsnavnet Forkuðr er blant annet dokumentert i Sverige. Første skriftelige kilde om Froknestad er et skinnbrev datert 25.juni 1434 angående salg av 4 halvsældebol jord "i Froknastadhom" fra Bothild Thorsteinsdatter til Olaf Erikssøn.

Eiere

Fredrik Jensen Froknestad (1814-1882) solgte Froknestad til Peder Olsen Sendstad (før 1858) og flyttet ned til Tangnes der han bodde under folketellinga i 1865. Han døde ugift i 1882.

1.mai 1876 - Skjøte fra Peder Sendstad til Nils Toresen Rebne fra Valdres. Allerede året før under folketellinga i 1875, bodde han og kona Aagot og seks barn på Froknestad sammen med den tidligere gårdbrukeren Peder Sendstad med hans familie.

15.juli 1893 - Ole Jacob Nøkleberg og Ingeborg Rebne overtar Froknestad Ingeborgs foreldre (Aagot døde i 1887 og Nils i 1893)

15.juni 1931 - Skjøte fra Ingeborg Nøkleberg (mannen Ola Jacob døde i 1926) til Hans Steen Nøkleberg (1901- 1990).

Sønnene Ole Jakob Froknestad og Harald Steen Nøkleberg forpaktet gården sammen fra ca 1960 til 1966, da Ole Jakob Froknestad kjøpte garden. Hans sønn igjen, Hans Olav Froknestad, overtok garden i år 2000.

Om produksjon og bebyggelse

I 1860 var det storflom i Mjøsa - den daværende eieren, Peder Olsen Sendstad, meldte inn skade på åkerland, eng, slått og gjerder, blir det fortalt. I folketellinga fra 1865 viser at Sendstad hadde 4 hester, 10 kuer, 15 sauer og 9 griser på gården. Det ble dyrket noe hvete og rug, mest bygg og noe blandkorn, i tillegg til poteter og erter.

Da Hans Steen Nøkleberg tok over garden var det 12 - 14 melkekyr på garden, sauer, gris, høner og hester. Brødrene Nils og Jakob fikk 4 kyr hver i forbindelse med overdragelsen, fortalte Jakob Steen Nøkleberg rundt 1985 til Heidi Froknestad. Hans Nøkleberg bygde drivhus på Froknestad til bl.a. tomater ca 1932-1935. På den tida hadde de en ansatt gartner, Arne Rekstad f. 1916, som var utdannet på Valle. Den første traktoren kom til Froknestad på denne tida - en Case med jernhjul i 1936. I 1938 brant den gamle låven og stallen. Jakob Steen Nøkleberg har fortalt at årstallet 1616 stod i den gamle låven. Den nye låven ble bygd på omtrent samme sted like før krigen. Dette var et stort prosjekt for det unge gardbrukerparet Gudrun f. Asplund og Hans som hadde giftet seg i 1933. Det ble slutt med mjølkeproduksjon i 1956, og etterpå ble det kål, poteter og korn som ble produksjonen i tillegg til egg og slaktegris. Nøkleberg stod på torvet på Gjøvik gjennom 50 år og solgte fra gårdens varierte produksjon av frukt, bær, grønnsaker, egg og blomster.

I 1846/1847 ble våningshuset på Froknestad bygget på, forteller Thonette Christiansdotter som bodde i Nordsveen under Froknestad på den tida. I følge Hans Nøkleberg, var det hovedbygningen det gjaldt. Det var mens Fredrik Jensen Froknestad eide gården. Den eldste delen av bygningen skal være bygget på 1600-tallet. Hovedbygningen ble bordsydd i 1928 har Jakob Steen Nøkleberg fortalt. Den ble ombygget etter arkitekt Bråtens tegninger ca 1960. Føderådsbygningen skal være fra 1790-tallet og ble bordsydd først i 1982. Dagens stabbur er fra 1901 og låven fra 1939.

Om hagen

Da ekteparet Rebne kom til gården var det 3 store lønner på tunet. De vises forøvrig på maleriet. De stod til 1983, da de ble tatt ned fordi de var råtne. De ble plantet ca 1843 - 1847(ut fra årringtelling) av Gudbrand Thomassen Godtnok (født ca 1804 på Nes, Hedmarken) mens Fredrik Froknestad eide gården. Han hadde plantet epletrær også. Gudbrand plantet seinere lønnetrær nedi Tangnes da Fredrik flyttet dit, fortalte Hans Nøkleberg i 1983. Dette hadde Gudbrand selv fortalt til Ingeborg Nøkleberg, mor til Hans. Gudbrand og kona Oline bodde på husmannsplassen Godtnok (som heter Frogn i dag). Gudbrand står registrert som gardsarbeider og gartner i folketellinga i 1875. 10 år tidligere bor han samme sted,men står som husmand uden jord. Dagens tuntre (også en lønn) ble plantet i 1983 av Hans Nøkleberg, Ole Jakob, Unni og Heidi Froknestad. "Hagabakken" på Froknestad er en kunstig oppbygget steinvoll langs med vegen på nordsiden av tunet, man vet ikke når den ble anlagt. Den beskyttet nok den store eplehagen mot den kalde nordatrekken på Froknestad. Epletrærne var kanskje plantet av Gudbrand Godtnok? Iallefall ble det folketellinga i 1900 registrert at det var en frukthage på Froknestad, men ingen grønnsakshage. I 1931 plantet Hans Nøkleberg nye epletrær i hagen, da var det igjen noen gamle trær, fortalte han i 1983. Også ca 1956 ble det plantet en rekke frukttrær, men en gardsgutt som skulle brenne halm var uheldig og alt brant opp, forteller Unni Elvira Borgen, g. Froknestad. Hun tok dem opp sommeren 1958. Hun hadde giftet seg med Ole Jakob Froknestad 19.oktober 1957. Unni Froknestad var utdannet anleggsgartner og med henne kom en kunnskapsrik gartner til Froknestad, som etter hvert preget hagen med sine ferdigheter og blomsterglede. I 1999 og 2000 deltok de i Hageselskapets arrangement "Åpen hage" og flere hundre mennesker besøkte gården. Hageanlegget ble omtalt i Norsk Hagetidende i 2001. Hun har delt av sin kunnskap gjennom å ha tegnet rundt 60 anlegg gjennom 40 år, de fleste av dem privathager, mange på Østre Toten.

Fradelte bruk

• Bnr. 2: Nordsveen
• Bnr. 3 og 4: Tangnes/Snipa
• Bnr. 5: Snipenga
• Bnr. 6: Øvre Nordsveen
• Bnr. 7: Frogn, som var tidligere husmannsplassen Godtnok

Kilder og litteratur

• Froknestad i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
• Froknestad i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
• 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.
• 1886-matrikkelen.
• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 259.
• Matrikkelutkastet av 1950.
• Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• NIBIO: Gardskart og arealopplysninger.
• Norske Gaardnavne.
• Panteregister nr. 31b, 1908, s. 301.
• Totens Blad, 13. desember 2015.